Luxor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: Luxor (selskap)
Luxor
Luxor
Luxortempelet

Flagg

Våpen

LandEgypt Egypt
GuvernementLuxor
Befolkning243 817 (2017)
Høyde over havet89±1 meter

Luxor
25°41′49″N 32°38′32″E

Luxor (arabisk: الأقصر‎, al-Uqsur; koptisk: ⲛⲏ) er en by i Øvre Egypt og provinshovedstad for guvernementet Luxor. Byen har en befolkning på 167 646 innbyggere i 2006, beregnet til 243 817 i 2017.[1] Dets areal utgjør bortimot 417 km2.[2]

Ettersom Luxor er lokalisert på det samme stedet som den gamle hovedstaden Teben fra oldtidens Egypt,[3] har Luxor jevnlig blitt karakterisert som «verden største utendørsmuseum» da ruinene av tempelkomplekset Karnak og Luxortemplet er innenfor den moderne byen. På motsatt side av elven Nilen ligger monumenter, templer og graver på vestbreddens nekropolis, som oppfatter Kongenes dal og Dronningenes dal.

Tusenvis av turister fra hele verden kommer årlig for å besøke disse veldige monumentene og bidrar meget til økonomien for den moderne byen.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet Luxor kommer fra arabiske الأقصر, al-ʾuqṣur, som bokstavelig betyr «palassene», fra det kollektive flertall av قصر, qaṣr,[4] som kan være et lånord fra latinske castrum i betydningen «befestet leir».[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Luxor var oldtidens by Teben, den store hovedstaden Øvre Egypt under epoken det nye rike, og den storartete byen til guden Amon som senere ble smeltet sammen med Ra til Amon-Ra. Byen ble omtalt i gammelegyptiske tekster som wꜣs.t (omtrentlig uttale som Waset) i betydningen «septerets by» og dessuten som tꜣ ı͗pꜣt (konvensjonelt uttalt som ta ipet) i betydningen «helligdommen». I senere perioder kalte grekerne den for Thebai og romerne den for Thebæ. Teben var også kjent som «byen med de hundre porter», tidvis kalt for «sørlige Heliopolis», Iunu-shemaa på gammelegyptisk, for å adskille den fra nordlige Heliopolis, byen til Iunu, den fremste helligdommen for guden Ra i nord. Byen ble også referert til som niw.t som ganske enkelt betyr «by», og var den ene av kun tre byer i Egypt hvor dette substantiv ble benyttet (de andre to var Memfis og Heliopolis); også omtalt som niw.t rst, som den sørligste av dem.

Byens betydning begynte så tidlig som 11. dynasti da byen vokste til en driftig og blomstrende sentrum.[6] Farao Montuhotep II forente Øvre og Nedre Egypt til etter rike etter vanskelighetene i første mellomepoke som brakte stabilitet til det forente kongeriket og byen vokste i status. Faraoene i det nye rike sendte ekspedisjoner sørover til landet Kusj, som er dagens nordlige Sudan, og nordover til landene Kanaan, Fønikia og Syria i Asia, noe som førte til betydelig rikdommer ble samlet i byen og vokste ytterligere framståenhet, selv på verdenskala.[6] Teben spilte en betydelig rolle i overvinne og forvise invasjonsstyrkene til Hyksos fra Øvre Egypt, og fra tiden til 18. dynasti og til 20. dynasti hadde byen vokst til å bli den politiske, religiøse og militære hovedstaden i oldtidens Egypt.

Småbåthavnen ved Luxor.

Byen tiltrakk seg oppmerksomhet og folk fra Babylonia, Mitanni, hettittere fra Anatolia, kanaanittere fra Ugarit, fønikere fra Byblos og Tyr, og minoere fra Kreta.[6] En hettittisk fyrste kom fra Anatolia for å gifte seg med Ankhesenamon, enken etter Tutankhamon.[6] Byens politiske og militære betydning minsket i løpet av senepoken i Egypt hvor Tben ble erstattet som politisk hovedstad av flere byer i nordlige Egypt, slik som Bubastis, Sais og til sist i den greske perioden, Alexandria.

Imidlertid forble byen til guden Amon-Ra og Teben forble den religiøse hovedstaden i Egypt fram til den greske perioden.[6] Amon, den fremste guddommen, ble dyrket sammen med sin hustru Mut og deres sønn Khonsu, måneguden. Med framveksten av Teben som Egypts hovedstad ble prestisjen til den lokale guden Amon tilsvarende, og ble deretter knyttet til og sammensmeltet med solguden Ra, således skapte en ny «gudenes konge, Amon-Ra. Hans store tempel ved Karnak, rett nord for Teben, ble det aller viktigste tempel i Egypt helt fram til slutten av antikken.

Teben ble angrepet av den assyriske kong Asurbanipal som satte inn Psamtik I en libyske fyrste på tronen.[6] Byen Teben havnet i ruiner og mist betydning. Imidlertid kom Aleksander den store til Amons tempel hvor gudens statue ble overført fra Karnak under Opetfesten, den største religiøse festivalen.[6] Teben forble et åndelig sted fram til kristen tid, og tiltrakk seg tallrike kristne munker under Romerriket. De etablerte klostre midt blant oldtidens monumenter, inkludert tempelet til Hatshepsut, nå kalt for Deir el-Bahri («det nordlige kloster»).[6]

Steder i dagens Luxor[rediger | rediger kilde]

Østbredden
  • Luxortemplet
  • Luxors internasjonale flyplassen
  • Karnaktempelet
  • Luxor museum
  • Mumifiseringsmuseet (arkeologisk museum)
  • Sofitel Winter Palace Hotel
Karnakpanorama.jpg
Panaramautsikt til den store søylehallen i forhallen til Amon-Ra.
Vestbredden

Klima[rediger | rediger kilde]

Gater i Luxor, 2004

Luxor har et tørt klima eller varmt ørkenklima (Köppens klimaklassifisering Bwh) som resten av Egypt, og Luxor har varmere sommerdager enn noen annen by i Egypt. Aswan og Luxor har bortimot samme klima. Luxor er en av de varmeste og tørreste byene i verden. Gjennosmnittlig høy temperatur er over 40 °C i løpet av sommeren (juni, juli, august) mens den kaldeste måneden i året, gjennomsnittlig høy temperatur over 22 °C mens gjennomsnittling lav temperatur er over 5 °C.

Klimat i Luxor er ekstremt klart, skinnende og solrikt året rundt i alle sesonger med liten sesongmessig variasjon. Det er rundt 4 000 timer med årlig solskinn, svært fullstendig maksimum teoretisk solskinnvarighet.

I tillegg har Luxor, Minya, Sohag, Qena og Asyut største temperaturforskjellene mellom dag og natt enn noen annen by i Egypt med bortimot 16 °C i forskjell.

Den varmeste temperaturen som er målt er 15. mai 1991 som hadde 50 °C og den kaldeste temperaturen var den 6. februar 1989 med −1 °C.[7]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Gatemarked.
Sofitel Winter Palace Hotel.

Et stort antall av befolkningen arbeider i de tradisjonelle næringene innen landbruket, særskilt sukkerrør, men også andre industrier, som keramisk for produksjon av kjøkkenutstyr som kopper og tallerkener. For å spe på inntektene er det mange som kultiverer sin egen mat. Ost fre geiter, duer, subsidiert brød og hjemmedyrkede tomater er også vanlig blant de fleste innbyggerne.

Den fremst økonomien i Luxor, som med så mange andre egyptiske byer, er tungt avhengig av turisme. En kontroversiell utviklingsplan for å tiltrekke seg flere turister er å omgjøre hele Luxor til et storstilt friluftsmuseum. Hovedplanen fremmer nye veier, luksushoteller, prangende butikker, og kino med IMAK. Hovedattraksjonen er et prosjekt på 11 millioner for å avdekke og restaurere den 2,7 km lange Sfinksenes aveny som en gang knyttet Luxor og tem pelene ved Karnak sammen. Prosesjonsveien fra oldtiden ble bygd av farao Amenhotep III og fikk sin endelig form under Nektanebos I rundt 400 f.Kr. Over et tusen sfinksstatuer ble satt på rekke og rad langs den veien som nå avdekkes etter å ha vært dekket med silt, grus og bygninger. Arbeidet begynte en gang rundt 2004.[8]

Ulykker og terrorangrep[rediger | rediger kilde]

Den lokale økonomien ble rammet av en massakre, terroraksjonen i Luxor i 1997, da den ytterliggående, muslimske organisasjonen al-Gama'a al-Islamiyya gikk til angrep med maskingevær mot intetanende turister. 64 ble drept, blant dem 59 besøkende turister, i tillegg et tjuetalls som ble alvorlig skadet. Massakren reduserte antallet turister til Egypt i flere år.[9] Det var den verste terroristangrepet før terrorangrepet i Sharm el-Sheikh 23. juli 2005 hvor 88 mennesker og over 150 ble såret.[10] Uro knyttet til Den arabiske våren i 2011 førte også til at turisme til Egypt gikk kraftig ned og igjen rammet de lokale turistmarkedene.

Den 26. februar 2013 krasjet en varmluftsballong med turister i Luxor. 19 passasjerer av 21 ble drept. Det var den dødeligste ulykke med luftballong siden Hindenburg-katastrofen i 1937 i USA hvor 36 mennesker ble drept.[11] Ulykken kom som følge av en gasseksplosjon mens den var i luften. Blant de drepte var franskmenn, briter, ungarere, japanere og ni turister fra Hong Kong.[12] Det var den verste ulykken som hadde rammet turister i Egypt og bidro til presse turistindustrien dypere ned i nedgangskonjunktur.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Luxors internasjonale flyplass.
Luxors jernbanestasjon.

Luxor er betjent av Luxors internasjonale flyplass (IATA: LXR, ICAO: HELX) som ligger 6 km øst for byen. Flyplassen ble oppgradert i 2005 og kan ta imot 8 millioner passasjerer i året.[13]

En bro ble åpnet i 1998 noen få km oppstrøms fra Luxor som gir tilgang vei over Nilen. Tidligere var det nødvendig med kun fergetjenester. Det er fortsatt en ferge som går fra motsatt side av Luxortemplet.

Til og fra vestbredden er betjent av drosjer. Det er også motorbåter som gir en rask, men mer kostbar kryssing av begge sider av Nilen. Det er flere bussruter i Luxor som hovedsakelig benyttet av lokalbefolkningen. For innenlandsreiser langs Nilen er det jernbane hvor det går tog flere ganger om dagen. Linjen går mellom betydelig stasjoner, inkludert Kairo i nord til Aswan i sør.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Luxor har følgende vennskapsbyer:

Regioner

Bilder[rediger | rediger kilde]

Luxortemple.jpg
Panaramautsikt over interiøret i Luxortempelet, rett innenfor inngangen. Abu Haggag-moskéen, bygget direkte på oldtidslevningene, ligger til venstre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Al-Uqṣur», City Population
  2. ^ Luxor (arabisk). Arkivert fra originalen den 9. juni 2007
  3. ^ «Luxor, Egypt», BBC
  4. ^ Verner, Miroslav (2013) Temple of the World: Sanctuaries, Cults, and Mysteries of Ancient Egypt Kairo: American University in Cairo Press. s. 232. ISBN 9789774165634
  5. ^ Shahîd, Irfan (2002) Byzantium and the Arabs in the Sixth Century Washington, D.C.: Dumbarton Oaks Research Library and Collection. ISBN 9780884022848, s. 68.
  6. ^ a b c d e f g h «History of Luxor (Thebes)», Sacred Destinations. Arkivert fra originalen den 13. oktober 2008.
  7. ^ «Luxor, Egypt», Voodoo Skies.
  8. ^ McGrath, Cam (16. juni 2011): «Mideast: Sphinx Avenue Paved With Bitter Memories — Global Issues», Globalissues.org.
  9. ^ Fearing the worst: Saturday's attacks have catalysed concerns over tourism's future, Al-Ahram Weekly Online 5.-11. mai 2005. Sitat: «Solidly ahead of oil, Suez Canal revenues, and remittances, tourism is Egypt's main hard currency earner at $6.5 billion per year.» Arkivert fra originalen Arkivert 24. september 2013 hos Wayback Machine. den 24. september 2013 av Wayback Machine.
  10. ^ «Shock in Sharm», Al-Ahram Weekly Online 21.-27. juli 2005. Arkivert fra originalen den 24. september 2013 av Wayback Machine
  11. ^ Bell, Matthew (3. mars 2013): «'The tip of the iceberg': Egyptian hot air balloon crash was 'inevitable,' says British pilot», The Independent.
  12. ^ Times of India, Indore, MP, India, onsdag 27. februar 2013
  13. ^ «History of Luxor Airport (LXR): Airport History and Facts, Luxor Area, Egypt», Luxor-lux.airports-guides.com
  14. ^ «Baltimore City Mayor's Office of International and Immigrant Affairs - Sister Cities Program». Arkivert fra originalen den 7. august 2008
  15. ^ 友好城市 (Vennskapsbyer). Arkivert fra originalen den 19. juli 2014 av Wayback Machine, 市外办 (Foreign Affairs Office), 22. mars 2008. (Oversatt av Google Translate)
  16. ^ «Georgia's wine region twins with Egypt's Luxor», Agenda.ge. 11. mars 2015.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]