Bast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bast i hieroglyfer
 
X1
X1
W1

eller
med determinativ
X1
X1
W1
A40
Bastet.svg
Bast i en senere form som en kvinnefigur med kattehode
Se også: Bast (botanikk)

Bast eller Bastet er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi opprinnelig en krigsgudinne med løvehode, knyttet til solen som datter av Ra,[1] men med foreningen av Egypt endret hun vesen til å bli en beskytter av svangre kvinner. Hennes navn er også transkribert som Baast, Ubaste, og Baset.[2] I gresk mytologi var hun kjent som Ailuros.[3]

Bast ble dyrket så tidlig som det andre dynasti (2890 f.Kr.), opprinnelig som krigsgudinne i Nedre Egypt i Nildeltaet, men ved foreningen av Øvre og Nedre Egypt endret hennes rolle. De egyptiske kulturene har guddommer som delte lignende roller og vanligvis også samme billedframstilling. I Øvre Egypt var Sekhmet den parallelle krigergudinnen, framstilt som en løvinne. Ved foreningen ble lignende guddommer smeltet sammen, men det skjedde ikke ved guddommer med sterke røtter i deres respektive kulturer. Isteden begynte disse gudinnene adskille seg. Ved tjueandre dynasti (ca. 945–715 f.Kr.) hadde Bast blitt omformet fra en løvinne og gudinne for krigføring, og til en betydelig skytsgudinne representert som en katt.[4] Bastet er det navnet som er assosiert med denne senere identiteten.

Bast var også gudinnen for katter, og disse hellige dyrene ble mumifisert til ære for henne.. Hun vernet over svangre kvinner og hadde makt over solformørkelser. Som mange egyptiske guddommer spilte hun en rolle i etterlivet som veiviser og hjelper for de døde, men det var ikke blant hennes fremste plikter.[5]

Navn[rediger | rediger kilde]

Bast som løvinne

Bastet, den formen av navnet som er mest vanlig benyttet av egyptologer i dag er det navnet som ble benyttet i senere dynastier, men er en moderne konvensjon fra en mulig rekonstruksjon. I gammelegyptisk, som lest fra hieroglyfer, synes hennes navn å ha vært bꜣstt. I egyptisk skrift markerte den andre t en feminin endelse, men ble vanligvis ikke uttalt, og tegnet (Egyptian 3 symbol.png) kan ha flyttet til en posisjon før den betonte stavelsen, ꜣbst.[6] Ved første millennium kan bꜣstt ha blitt til noe som *Ubaste (< *Ubastat) i egyptisk tale, senere ble til koptiske Oubaste.[6]

I løpet av senere dynastier ble guddommen værende, men ble gitt en mindre rolle i den egyptiske gudeverden under navnet Bastet. Det skjedde etter at Theben ble hovedstad i Egypt i løpet av attende dynasti. Da prestene ved tempelet til Amun, dedikert den lokale guddom, fikk stor makt, fikk også deres gud nasjonal framtredenen som Amun-Ra. Det endret den relative strukturen til andre i den egyptiske gudeverden. Ved at Basts status ble mindre, ble hun referert til ved et ekstra suffiks, som Bastet, og bruken av det nye navnet er godt dokumenter. Ved tjueandre dynasti hadde endringen blitt innført i alle regioner.

Hva navnet til gudinnen faktisk betyr har forblitt usikkert.[6] Et forslag ved Stephen Quirke[7] forklarer det som «Hun med salvekrukken». Det er avledet fra at navnet hennes ble skrevet med hieroglyfen for salvekrukke (bꜣs) og at hun var assosiert, blant andre ting, var assosiert med beskyttende salver.[6] Navnet på det materialet kjent som alabast, via gresk ἀλάβαστρος (alábastros), kan komme fra navnet på gudinnen.[8][9]

Kattekult[rediger | rediger kilde]

Wadjet-Bast, med løvehode, solskive, og kobraen som representerte Wadjet.
Bast i senere representasjon som vanlig huskatt.

Bast ble framstilt som en kvinne med kattehode. Kattehodet symboliserte en fornøyd gudinne, mens Bast med løvehode kunne være farlig. Bastkulten hadde sitt hovedsenter i Bubastis. Gudinnen har blitt dyrket siden det andre egyptiske dynastiet (rundt 2890–-2686 f.Kr.), og kanskje også tidligere. I den ene hånden holder hun en sistrum, et slags raslende musikkinstrument som ofte assosieres med gudinnen Hathor, eller en aegis. I den andre holder hun en kurv.

Hun hadde en sønn, Mihos, med løvehodet, det «barbariske ansiktet», løvenes gud. Hun var sett på som datteren til Isis og Osiris, med sterke bånd til Hathor. Bast var kona til Ptah, og sammen hadde de barna Nefertum og Mihos.

Katter var høyt elsket av egypterne, bilder viser dem sittende under stoler, ventende på goder fra festbordet, og i jaktscener hvor de assisterer deres husbond. Det gamle ordet for katt var «miw», et lydord som reflekterer lyden av en katt. Katter kunne sees på jakt etter slanger, som hadde en spesiell relevans for egypterne, de var ikke bare farlige, men også et symbol på Apep, den demoniske fienden til solguden Ra. Kattefigurer ble ofret til Bast av hennes tilbedere for å vinne hennes gunst, og tusenvis av katter ble mumifisert og begavet i spesielle gravplasser.

Som en solgudinne var Bast gudinne over overflod og glede. Feiringene av hennes ekstatiske eller orgiske festivaler var velkjent for å være de mest ødslede av alle gudene i Egypt. Under disse festivalene var det forbudt å jakte på løver, da en kunne pådra seg hennes vrede. For hennes tilhengere, var Bastet en jomfrugudinne (til tross for aktivitetene under feiringene av henne og hennes våking av kvinner og barn). I andre myter blir Bast assosiert med månen, snarere enn solen, og blir sett på som månens øye, Horus’ tvilling eller solens øyes tvilling.

Bilder av Bast ble blant annet skapt fra alabast, og hennes navn ble assosiert med overdådige krukke hvor det ble lagret salve benyttet som parfyme. Hun ble således gradvis sett på som en gudinne for parfyme, og fikk tittelen «parfymens beskytter». I sammenheng med dette ble Anubis, guden med sjakalhodet, guden for balsamering, og de to ble sett på som allierte.[10] Bast(et) ble også forstått som gudinnen som beskyttet mot smittsomme sykdommer og onde ånder.[11]

Religiøst kultsenter[rediger | rediger kilde]

Bast(et) var en lokal gudinne med en religiøs sekt sentrert i byen Bubastis som lå på Nildeltaet i nærheten av hva som i dag er kjent som Zaqaziq.[6][12] Byen, som var kjent på gammelegyptisk som pr-bꜣstt (transkribert som Per-Bast), har hennes navn, bokstavelig «Huset til Bast». Den var velkjent på gresk som Βούβαστις, Boubastis, og oversatt til hebraisk som פי-בסת, PY-BST), Pî-beset, stavet uten den innledende t-lyden i den siste stavelsen,[6] slik som påvist i den bibelske Esekiels bok (30:17), gjengitt i norsk oversettelse som Pi-Beset.[13]

De mest framherskende trekkene til byen og nomen Bubastis var dets orakel tilhørende Bast, det storslåtte tempelet til gudinnen og den årlige prosesjonen til hennes ære. Orakelet ble populært og økt betydning etter innflytningen av greske bosettere i Nildeltaet. På grunn av at Bast ble identifisert med Artemis tiltrakk hennes helligdom både innfødte egyptere og grekere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bast», Egyptian Mythology
  2. ^ Badawi, Cherine (2004): Footprint Egypt. Footprint Travel Guides
  3. ^ Lindemans, Micha F.: «Ailuros», Encyclopedia Mythica
  4. ^ Serpell, James A. (2013): Domestication and history of the cat, Cambridge University Press, s. 184.
  5. ^ Mark, Joshua J. (24. juli 2016): «Bastet» i: Ancient History Encyclopedia
  6. ^ a b c d e f Velde, Herman te (1999): «Bastet», s. 165.
  7. ^ Quirke, Stephen (1992): Ancient Egyptian Religion
  8. ^ «alabaster», Wiktionary
  9. ^ «alabaster (n.)», Online Etymology Dictionary
  10. ^ «Egyptian Gods and Goddesses», Nekhebet
  11. ^ «Bast», Shira
  12. ^ «Bastet», Egyptian Museum; arkivert den 3. juli 2008 av Wayback Machine.
  13. ^ Nettbibelen: Esekiels bok 30:17

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Malek, Jaromir (1993): The Cat in Ancient Egypt. London: British Museum Press.
  • Otto, Eberhard (1972–1992): «Bastet» i: Helck, W. et al.: Lexicon der Ägyptologie. 1. Wiesbaden. s. 628–30.
  • Quaegebeur, J. (1991): «Le culte de Boubastis - Bastet en Egypte gréco-romaine» i: Delvaux, L.; Warmenbol, E.: Les divins chat d'Egypte. Leuven. s. 117–27.
  • Quirke, Stephen (1992): Ancient Egyptian Religion. London: British Museum Press.
  • Bakr, Mohamed I. & Brandl, Helmut (2010): «Bubastis and the Temple of Bastet» i: Bakr, Malek I.; Brandl, H. & Kalloniatis, F.: Egyptian Antiquities from Kufur Nigm and Bubastis. Kairo/Berlin, ISBN 978-3-00-033509-9, s. 27–36
  • Bernhauer, Edith (2014): «Stela Fragment (of Bastet)» i: Bakr, Malek I.; Brandl, H. & Kalloniatis, F.: Egyptian Antiquities from the Eastern Nile Delta. Kairo/Berlin, ISBN 978-3-00-045318-2, s. 156–157.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]