Montu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Montu i hieroglyfer
Ideogram
C17
eller også
Y5
N35
V13
G43

Montju
(mnṯ.w)
eller
med determinativ
Y5
N35
V13
G43
A40
Montu.svg
Montu med haukehode, solskive og fjær

Montu (gammelegyptisk: mntw, også transkribert som Mont, Monthu, Montju, eller Menthu) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en krigsgud med hode til en falk. Han var også forstått som en solgud. Hans navn er antatt avledet fra en nomade. Han hovedsakelig dyrket i Thebens nome (distrikt) i Armant (Hermonthis), Madu (Medamud), Djerti (El-Tod), og Karnak.[1]

Han var kjent siden Det gamle rike, framstilt med hode til en falk, fjærekrone, solskive og to uraeusslanger. Som krigsgud kjempet han mot gudenes fiender og sto ved kongens side i kamp. Allerede i Mellomriket ble oksekult tilegnet ham, antagelig for å forsterke det krigerske elementet.[2]

Sol- og krigsgud[rediger | rediger kilde]

Bronseamulett av Montu, Kunstmuseet i Lyon.

Montu synes være blant de eldste guddommene i oldtidens Egypt. Det synes som om han opprinnelig var en lokal form for solgud dyrket i Armant, hovedstaden i den tebanske nome. Navnet har betydning «nomade», og opprinnelig en manifestasjon av den glohete effekten fra solen Ra, og som sådan opptrer han ofte under epitetet Montu-Ra. Det destruktive i dette førte til at han fikk en status som en kriger, og til sist ble han en krigsgud.

Hans kult var etablert i Theben i løpet av 11. dynasti og han fikk epitetet «herre av Theben». På denne tiden var det kongelige hoff i Theben og dermed ble Montu en mektig statsgud assosiert med farao. Tre konger tok tronenavnet Montuhotep («Montu er fornøyd»), men mest kjente av disse var Montuhotep I som forente Øvre og Nedre Egypt til et rike etter urolighetene i Første mellomepoke i Egypt.[1]

I 12. dynasti ble hans posisjon som statsgud overtatt av Amun, og Montu ble forstått mer som en krigsgud enn som et aspekt av solen.

Oksekult[rediger | rediger kilde]

Grunnet assosiasjonen med rasende okser med styrke, kraft og krig, ble Montu også forstått som at han manifesterte seg selv i form av hvit okse med et svart ansikt som ble omtalt som Bakha. Egypts største hærførerkonger kalte seg «Mektige okser, sønner av Montu». I en berømt fortelling om slaget ved Kadesj, ble det sagt om Ramses II at da han så fienden «raste han mot dem som Montu, herren av Theben».[3]

Tempelet til Montu ved Madu begynte antagelig i løpet av Det gamle rike. Et av templene til Montu lå ved siden av festningen ved Uronarti på en øy i Nilen nedenfor andre katarakt. Det fra tiden til Mellomriket og 19. Dynasti. I løpet av Det nye rike ble store og imponerende templer bygget for Montu i Armant. Denne byens greske navn var Hermonthis, og betyr «Montus land».

Montu hadde flere hustruer, inkludert Tenenet (bryggeriets gudinne), Iunit og den hunkjønnsformen av Ra, Raettawi, alle mindre gudinner.[4]

I kunsten[rediger | rediger kilde]

Montu ble framstil som en menneske med hodet til en falk, eller hodet til en okse. Han bar fjærekrone, solskiven og to uraeusslanger. Falken representerte himmelen og oksen styrke og krig. Han kunne holde ulike våpen i hendene, blant annet krumsabel, kniver, og pil og bue.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Montu», Ancient Egypt Online
  2. ^ Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt : Faraoenes verden. Oslo: Spektrum, s. 522-523
  3. ^ «Montu», Ancient Egypt: the Mythology
  4. ^ Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, Thames & Hudson, s. 150, 203

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Montu – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons