Gudinne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i KnossosKreta ca. 1600 f. Kr.
Den mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene.

Gudinne kan henvise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske,[1] eller polyteistiske. På annet vis kan en gudinne henvise til enhver kvinnelig guddom med overnaturlige krefter. Gudinner forekommer på lik linje med mannlige gudevesener i de fleste mytologiske og religiøse tradisjonene, særlig polyteistiske religioner. I noen tilfeller ser vi også at ei gudinne kan ha forrang, og en eller flere mannlige guder er underordnet. Gudinner er ofte knyttet til Jorden, moderskap, liv, fruktbarhet, kjærlighet, og husholdningen. I noen kulturer kan hun representere de motsatte, nedbrytende krefter i tilværelsen og styre over krig, død og ødeleggelse, som en dualistisk motsetning til skapelse, godhet, helbredelse og liv.

I en del religioner kan det hellige kvinnelige arketype inneha en meget sentral plass i bønn og religiøs dyrkelse. I hinduismen er den hellige kvinnelighet, eller shaktisme med Devi, en av tre betydelige hindubenevnelser for dyrkelse sammen med Vishnu og Shiva. I tibetansk buddhisme er den høyeste forfremmelse eller framskritt en person kan oppnå er å bli de «store» kvinnelige buddhaer (det vil si Ārya Tara) som er avbildet som guddommelige beskyttere, fryktløse og fylt med medlidenhet for alle levende vesener.

Forrangen til en monoteistisk eller nær-monoteistisk «Store gudinne» er fremmet av en del moderne matriarkister som en kvinnelige versjon av, foregående, eller analog til den abrahamittiske Gud, assosiert med den historiske framgangen av monoteisme i Middelhavets aksetiden. En del strømninger av nyhedendommen, i særdeleshet wicca, har et dualistisk konsept av en enkeltstående Gudinne og en enkeltstående Gud, som i det gamle konseptet hieros gamos, hellig bryllup, representerer en forent helhet.[2] Polyteistiske rekonstruksjoner fokuserer på rekonstruere polyteistiske religioner, inkludert ulike gudinner og figurer assosiert med innfødt kulturer. I folketro og mytologi finnes det også mange andre typer kvinnelige overnaturlige vesener, ånder og personifikasjoner som omtales som gudinner eller har gudinneliknende egenskaper.

Substantivet gudinne er en sekundær informasjon som kombinerer norrøne goð[3] (avledet fra germanske *guða- som i utgangspunktet var et nøytrum)[4] med en hunkjønnsform. Det norske ordet følger lingvistisk rangfølge gitt ved en rekke språk, inkludert egyptiske språk, klassisk gresk og flere semittiske språk ved bare å legge til hunkjønnsformen i endelsen av ordet «gud». Uttrykket «gudinne» kan i overført betydning også brukes for å beskrive en «overjordisk» vakker eller tiltrekkende kvinne.

Modergudinne[rediger | rediger kilde]

Venus fra Willendorf er en av flere liknende forhistoriske leirfigurer og kan representere ei tidlig fruktbarhetsgudinne.

Så langt tilbake som paleolittisk tid, den første steinalderperioden, er det avdekket flere små menneskeskapte figurer av svulstige kvinner. En av de mest kjente er «Venus fra Willendorf» ble avdekket i Østerrike i 1908.[5] Skulpturen ble utskåret en gang mellom 24 000–22 000 f.Kr. En del arkeologer tolker denne og lignende figurer som en representasjon av en gudinne, antagelig en modergudinne, mens noen forskere mener at de kan ha tjent andre funksjoner. Disse figurene går forut i tid med mange tusen år de tilgjengelige listene av gudinner som listes nedenfor. En rekke forskere, fra James Frazer og Joseph Campbell, har fremmet oppfatningen eller teorien om at gudinnedyrkelsen i oldtidens Europa og rundt Egeerhavet har nedstammet fra urindoeuropeisk neolittisk matriarkatiske samfunn. Arkeologi har avdekket er rekke grupper av gudinnesymbolisme som kan tolkes som «fugl og slange»-gruppe assosiert med vann, en «jordmoder»-gruppe assosiert med fødsel, og en «stiv naken»-gruppe assosiert med død.[6]

Joseph Campbell uttalte i et intervju at «Menneskekvinner føder akkurat slik jorden føder planter... Kvinnelig magi og jordmagi er det samme. De er beslektet. Og personifiseringen av energien som gir fødsel til former og nærer former er helt og holdet kvinnelig. Det er i jordbruksverden i oldtidens Mesopotamia, egyptiske Nilen, og i de tidligere plantekultur-systemene at Gudinnen er den dominerende mytiske formen.»[7]

Pantheon[rediger | rediger kilde]

Sumerisk gudinne ca. 2120 f. Kr.
Den egyptiske gudinnen Isis

Polyteisme, dyrkelse eller tro på flere guder som vanligvis samlet seg i en pantheon, en gudeverden, bestående av en rekke guder og gudinner, hver med ulike aspekter og egenskaper. Denne formen for religiøs forståelse var den typiske formen for religion i løpet av bronsealderen og jernalderen, og ble siden gradvis erstattet av utviklingen av monoteisme, panteisme og ateisme. En velutviklet gudeverden er godt dokumentert elvekulturene mellom Eufrat og Tigris i sumerisk og babylonsk mytologi, som det også var i egyptisk mytologi.

Tilsvarende forestillinger spredte seg også de greske samfunn rundt Egeerhavet. Hovedstrømningene i gresk religion og mytologi synes å ha utviklet seg fra bronsealderens tidligere minoisk og mykensk religion, men i en sammenblanding med sterk innflytelse fra Midtøsten. Etruskisk og romersk mytologi tok til seg mange trekk og innflytelse fra antikkens greske verden. Interpretatio graeca et latinsk begrep for grekernes praksis med å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden. Således ble den greske gudinnen Afrodite til Venus i romersk forestilling, og den tilsvarende romerske praksis ble kalt for interpretatio romana.[8]

Under neolittisk tid (bondesteinalderen) synes det som om gudinnen/moderen fikk en gemal og en utarbeidet gudeverden som kom til å bestå av både gudinner og guder, således fungerte pantheon som et speilbilde av det organiserte menneskelige samfunnslivet. Gradvis fikk gudinnene, slik de mannlige guddommene, utviklet et mytologisk ansvar for særskilte områder. Desto flere guddommer, desto større spesialisering i henhold til ansvarsområde og egne religiøse kulter. Slike områder er visdom, skjebne, moderskap, fødsel, kjærlighet, jakt, krig, himmel, død, underverden og mer.

Gudinnene legemliggjorde naturen og naturens iboende krefter. De var ofte knyttet ikke bare til særskilte templer, men også til trær, hellige kilder, elver eller fjell. Gudinnene er ofte kjærlighetsgudinner og moderskapgudinner, som Afrodite i antikkens Hellas, Juno i romersk mytologi, eller Frøya i norrøn mytologi. De eldste gudinnene synes å være de mørke, som norrøne Hel, hersker over dødsriket. Hinduismen destruktive Kali som har beholdt stor kraft i sitt vesen ved omfatte både liv og død. Således var også Ishtar i sumerisk, akkadisk, assyrisk og mesopotamisk mytologi en gudinne som dekket skalaen fra kjærlighet, seksualitet, fruktbarhet, og krig.[9] Greske Artemis var en jomfrugudinne knyttet til dyrene og jakten, men var også fødende kvinners egen skytsgudinne, samtidig var hun en straffende guddom som drepte de som bedrev hybris innenfor hennes eget domene. Særlig i de gamle elvekulturer mellom Eufrat og Tigris var gudinnenes rolle ofte meget tvetydige: kjærlighets- og fruktbarhetsgudinner er samtidig ofte rasende krigsgudinner som er opphavet til fordervelse og døde, som blant annet Astarte, Ishtar og Anat.


Kjente gudinner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Athene var grekernes gudinne for visdom, veving, håndverk og krig. Her karakteristisk framstilt med hjelm.
Venus' fødsel av Sandro Botticelli ca. 1485.
Artemis-statue fra Efesos i Tyrkia.
Jomfrugudinna Diana, romernes versjon av den greske Artemis.
Den hinduiske Sarasvati er gudinne for kunst, vitenskap og vishet.
Den hinduiske gudinna Kali representerer kvinnelig kraft, ofte i brutal og destruktiv form. I noen versjoner framstilles hun som partner til Shiva.
Den hinduiske gudinna Lakshmi

Sumerisk og mesopotamisk mytologi[rediger | rediger kilde]

I sumerisk og mesopotamisk mytologi blant annet finnes:

Egyptisk mytologi[rediger | rediger kilde]

Egyptisk mytologi finnes blant annet:

Hinduismen og indisk mytologi[rediger | rediger kilde]

I hinduistisk og indisk mytologi finnes blant annet:

Kinesisk mytologi[rediger | rediger kilde]

Japansk mytologi[rediger | rediger kilde]

Gresk mytologi[rediger | rediger kilde]

I gresk mytologi finnes blant annet:

Etruskisk mytologi[rediger | rediger kilde]

I etruskisk mytologi finnes blant annet:

  • Artume eller Aritimi, gudinne for månen, natt og død, men også natur, skoger og fruktbarhet, tilsvarer Artemis

Romersk mytologi[rediger | rediger kilde]

I romersk mytologi finnes blant annet:

Keltisk mytologi[rediger | rediger kilde]

Norrøn mytologi[rediger | rediger kilde]

I norrøn mytologi finnes blant annet:

Inkaindianernes mytologi[rediger | rediger kilde]

Litauisk mytologi[rediger | rediger kilde]

  • Bute, visdomsgudinne

Finsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ellwood, Robert S. (2009):The Encyclopedia of World Religions, Infobase Publishing, s. 181
  2. ^ Steinsland, Gro (2005): Norrøn religion. Myter, riter, samfunn, Pax, s. 155-156ff
  3. ^ Bokmålsordboka: «Gud»
  4. ^ Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Kakke forlag, s. 896
  5. ^ Witcombe, Christopher L. C. E. (2003): Venus of Willendorf
  6. ^ Gimbutas, Marija (1989): The Language of the Goddess. Harpercollins. ISBN 0-06-250356-1
  7. ^ Joseph Campbell intervjuet av Bill Moyers, først sendt på amerikanske PBS i 1988 som dokumentar. Campbells bok The Power of Myth utkom samme år.
  8. ^ Smith, Mark S. ([2008] 2010): God in Translation: Deities in Cross-Cultural Discourse in the Biblical World, Wm. B. Eerdmans, s. 246.
  9. ^ Wilkinson, Philip (1998): Illustrated Dictionary of Mythology. NY: DK. s. 24

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dexter, Miriam Robbins; Mair, Victor (2010): Sacred Display: Divine and Magical Female Figures of Eurasia. Cambria Press.
  • Steinsland, Gro (2005): Norrøn religion. Myter, riter, samfunn, Pax forlag

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]