Anubis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anubis i hieroglyfer
Ideogram
E15
eller
M17 N35
Q3
G43

Anubis
(Jnp.w)
eller
med determinativ
M17 N35
Q3
G43
E15
Tilnavn:
V30
N16
D44

Neb-Ta-Djeser
(nb-t3-sr)
Herskeren over det hellige landet
eller
D1 N26
Z1
I9

Tepi-Dju-Ef
(tp.j-w=f)
som befinner seg på sitt fjell (med utsikt til gravplassene/det hellige land)
eller
Z11 G17 G43 X1
Aa2

Imiut
(jm.j-wt)
som på balsameringsstedet er omhylleren
Transkripsjon Jnp.w
gresk Anubis
Koptisk Anup
(ⲁⲛⲟⲩⲡ)
Anubis standing.svg
Anubis, dødsrikets vokter og balasameringens gud i egyptisk mytologi. Moderne tegning som viser tradisjonell oldegyptisk framstilling av guddommen med sjakalhode, klaftformet løvemanke og menneskekropp med lendeklede (schenti), nilnøkkel (ankh) og stav (was-septer).
Anubis jackal.svg
Anubis som sjakal voktende på taket av et gravkammer. Stilisert sliul var seremonielt symbol for fruktbarhet i Det gamle Egypt.

Anubis, eller Anepu (gresk: Ἄνουβις) er det greske navnet[1] for en guddom i egyptisk mytologi med sjakalhode, tilknyttet mumifisering og etterlivet i oldtidens egyptiske religion. I henhold til den akkadiske transkripsjonen i Amarnabrevene, var Anubis navn uttalt på egyptisk som Anapa.[2] Den eldste kjente omtalen av Anubis er i pyramidetekster fra det gamle rike, hvor han ble assosiert med begravingen av farao.[3] På denne tiden var Anubis den viktigste guden for de døde, men han ble i løpet av det egyptiske mellomriket erstattet av Osiris.[4]

Han har sine navn i henhold til sine gravfunksjoner, som Anubis Khentyimentu, «Han som er på sitt fjell», hvor han var vokteren over de dødes verden og overgangen mellom de levendes og de dødes rike; og tittelen Anubis Imyut, «han som er i balsameringens sted», hans assosiering med prosessen av mumifisering og balsamering.[3] Som mange av oldtidens egyptiske guddommer, tar Anubis ulike roller i ulike sammenhenger. Han er også til stede ved vektleggingen i etterlivet i løpet av «veiingen av hjertene».[5]

Anubis hustru er en gudinne kalt for Anput.[6] Hans datter er gudinnen Kebechet.

Skildring[rediger | rediger kilde]

Anubis fremstilles ikonografisk ofte med menneskekropp, men med en sjakals hode og løvemanke. Han kan også fremstilles som en sjakal alene, ofte sittende eller liggende på toppen av en grav. Dette understreker gudens rolle som den som leder den døde fra denne verden til den neste. Anubis nøt stor anseelse i oldtidens Egypt som de dødes beskytter. Da spiller han og med en større rolle enn Osiris, den mektige fruktbarhetsguden, etter hvert blir han likevel stilt i skyggen av denne. I senere tider ble han ofte regnet som en sønn av Osiris og Nephthys.

Anubis førte de døde til dødsriket, og opptrådte sammen med Osiris i begravelseshøytidligheter. Sammen med Osiris felte han også dom over de døde, ved å veie den dødes hjerte mot en fjær fra rettferdighetens gudinne, Maat. Dersom hjertet var tyngre enn fjæren, skulle den døde slukes. Dersom hjertet var lettere enn fjæren, skulle den døde få gå inn i etterlivet.

Hovedsetet for Anubis-dyrkingen var i Mellomegypt, blant annet i byen Siut eller Asyut, hvor sjakalen ble holdt som hellig dyr.[7] Byen ble derfor kalt Lykopolis, «ulvebyen», av grekerne. Det fantes også to mindre steder der Anubis ble tilbedt som ble kalt Kynopolis, «hundebyen».

For mange århundrer siden var Anubis den fremste guden over de døde. Senere da Osiris’ rolle forandret seg fra vegetasjonsgud til dødsgud, sto Osiris i høyere i rang enn Anubis. Men Anubis hadde fremdeles en viktig rolle i begravelsesritualene, og ble regnet som sønn av Osiris og Nephtys. Det var Anubis, hjulpet av sin mor og tante, Nephtys og Isis, som balsamerte den myrdede Osiris’ kropp, og oppfant den kjente metoden å kle kroppen i bandasjer, og å formulere balsameringsoljene. Som Osiris’ balsamer, ble Anubis også guden for balsamerer.

Guden Wapwawet var ganske lik Anubis. Han var også de dødes gud, og hadde et hundehode som var hvitt i fargen.

Sjakal-teorien[rediger | rediger kilde]

Den såkalte sjakal-teorien er helst basert på anatomiske studier av avbildinger av Anubis, gjerne gjort og mest støttet av egyptologer og andre som studerer den gamle egyptiske kulturen. Den sjakalen som er mest lik Anubis er svartryggsjakalen, men det har aldri vært ført bevis for at denne har eksistert nord for det sørlige Etiopia. I Egypt finnes kun gullsjakal, men anatomisk passer denne dårlig inn i det bildet som er skapt av Anubis. Gullsjakalen mangler de karakteristiske store ørene og er heller ikke like slank. Det er også tenkelig at Anubis kan ha vært gjort i bildet av en type urhund, tilsvarende tesem. Denne teorien støttes imidlertid ikke av like mange. I senere tid er det imidlertid blitt foreslått at Anubis faktisk er en egyptisk sjakal, som faktisk er en afrikansk ulv.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Coulter, Charles Russell; Turner, Patricia (2000): Encyclopedia of ancient deities. Mc Farland. ISBN 0-7864-0317-9. s. 58
  2. ^ Conder, C. R. (2004): The Tell Amarna Tablets, The Minerva Group, Inc., s. 85
  3. ^ a b Wilkinson, Richard H. (2003): The complete gods and goddesses of ancient Egypt. London: Thames & Hudson. ISBN 0-500-05120-8. s. 188–190
  4. ^ Freeman, Charles (1997): The Legacy of Ancient Egypt, Facts on File, Inc., s. 91.
  5. ^ «Papyrus from the Book of the Dead of Ani». British Museum.
  6. ^ Seawright, Caroline: «Anubis, God of Embalming and Guide and Friend of the Dead... »
  7. ^ White, David Gordon (1991): Myths of the Dog-Man, University of Chicago Press, Chicago. s. 26-27,
  8. ^ «Anubis not an Egyptian Jackal but African Wolf», Archaeology News Network 26. januar 2011, hentet 11. mars 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Anubis – bilder, video eller lyd