Bes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bes i hieroglyfer
eller
D58S29F28

eller
D58G29G1Aa18Z5

Egypt.Dendera.Bes.01.jpg
Bes i et steinrelief i Denderatempelet

Bes (også transkribert som Bisu) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en munter, men stygg og vanskapt dverggud. Sammen med sin feminine motpart Beset[1] ble de æret som en beskytter av hjemmet og husholdningen, og i særdeleshet av mødre og barn, og barnfødsler. Bes kom senere til å bli forstått som en forsvarer av alt som var godt og fiende av alt som var ondt.

Mens eldre studier identifiserte Bes som en import fra Nubia under Mellomriket, har senere forskning indikert at han var tilstedeværende i oldtidens Egypt siden begynnelsen av Det gamle rike. Omtaler og hentydninger til Bes kan bli sporet tilbake til de førdynastiske kulturer i Nildalen. Imidlertid ble hans kult ikke utstrakt over hele Egypt før ved begynnelsen av Det nye rike.

Ikonografi[rediger | rediger kilde]

Moderne forskere som James Romano mener at i de eldste inskripsjoner var Bas en representasjon av løve som reiste seg opp på bakbeina.[2] Etter den tredje mellomepoke ble Bes som oftest framstilt med kun hodet eller ansiktet, og ofte benyttet som beskyttende amuletter.

Dyrkelse[rediger | rediger kilde]

Statue i kalkstein av halvguden Bes. Kypros, romersk kopi av arkaisk stil. Istanbuls arkeologiske museum.
Amulett av Bes, 2,9 cm høy.
Bes' kvinnelige motpart, Beset. Sudans nasjonale museum.

Bilder og framstillinger av guddommen ble oppbevart i hjemmene og han ble framstilt meget forskjellig fra andre egyptiske guder. Normalt ble egyptiske guder vist i profil, men Bes ble vist i forfra, med skjegg og tungen stikkende ut, med fallos, og tidvis med en soldats kledning som om han var klar til å angripe den ondskap som måtte nærme seg. Da han skremte vekk demoner fra husene ble hans statue satt opp som beskyttelse.[3]

Om han først var betraktet som beskytter av farao, ble han med tiden var en beskyttende husgud for folk flest, og gjennom egyptisk historie ble han ansvarlig for slike varierte oppgaver som å drepe slanger, bekjempe onde ånder, vokte over barn, støtte kvinner i barsel mot onde ånder og således tilstede med guddommen Thueris, en beskytter av fødende kvinner.

Ettersom han fordrev det onde ble Bes også et symbol på de gode ting i tilværelsen, som musikk, dans, og seksuell glede. I senere tid, under det ptolemeiske kongedømme, ble det bygget kamre, dekorert med malerier av Bes og hans hustru Beset. Egyptologer har tolket hensikten med disse for å øke seksuell yteevne eller ganske enkelt generelle ritualer for å bedre helsen.[4]

Som en annen form for beskyttelse ble bildet av dvergguden tatovert på en del kvinner. Det er påvist av avbildninger av aktive kvinner, slik som svømmende kvinner, kvinnelige dansere, akrobater og musikere, med Bes malt på huden. En kvinne med bildet av Bes tatovert høyt oppe på låret og i nærheten av skrittet kan være en hellig prostituert. Tatoveringen kan ha vært ment å beskytte mot kjønnssykdommer.[4] Det har også blitt avdekket masker og kostymer av Bes fra Det nye rike. Disse har vært slitt, og antagelig ikke benyttet ved enslige festivaler, men kanskje av profesjonelle skuespillere.

Som mange egyptiske guder ble dyrkelsen av Bes og Beset eksportert til utlandet. Han ble særlig populær hos fønikerne, på oldtidens Kypros, og på det minoiske Kreta.[5] På slutten av 500-tallet f.Kr. begynte bildet av Bes å bli spredt over Perserriket, som Egypt var underlagt for en tid. Bilder av Bes har blitt avdekket i den persiske hovedstaden Susa og videre unna i Sentral-Asia. Over tid ble bildet av Bes mer persisk i framtoningen, avbildet i persiske klær og frisyrer.

Bes' øy[rediger | rediger kilde]

Ibiza, en av øyene i Balearene, har avledet sitt navn, tilsynelatende, fra denne guden etter at fønikiske nybyggere i 654 f.Kr. opprettet en havneby, Ibossim (fra det fønikiske iboshim, avledet fra Bes), det vil si «Bes’ øy».[6] Legenden hevder at fønikerne skal ha vært forbauset over at det ikke var giftige kryp eller slanger på øya, og antok derfor at den tilhørte Bes (<איבשם> ʔybšm *ʔibošim). Denne etymologien er populær, særlig i turistinformasjonen,[7] men ikke overbevisende, selv om det er funnet en rekke statuetter og amuletter av Bes på øya.[8] En annen tolkning er at det fønikiske (semittiske) ordet for øya var ai-b-ŝ-m, lest som ‘i-bŭsem, ‘i-bôsem, eller ‘i-besim, og navnet betyr enten «øya med furutrær» (sammenlignbart med det vestlige baleariske øy Pityousoi),[9] eller mer sannsynlig «øya med balsam».[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Beset», Henadology.
  2. ^ Wilkinson, Richard H. (2003): The Complete Gods and Goddesses of Ancient Egypt, 1. utg., Thames & Hudson, s. 104
  3. ^ «Relief with Bes and Beset», Global Egyptian Museum
  4. ^ a b Seawright, Caroline (24. september 2001): «Bes, God-Demon of Protection, Childbirth and Entertainment», The Keep
  5. ^ Weingarten, Judith (2014): «The Arrival of Bes[et] on Middle-Minoan Crete» i: Mynárová, Jana et al, red.: There and Back Again – the Crossroads II. Proceedings of an International Conference Held in Prague. September 15–18, 2014, ISBN 978–80–7308–575–9, s. 181-196
  6. ^ Litteratur om Ibiza
  7. ^ Ibiza, Island of Bes
  8. ^ Zevit, Ziony (2003): The Religions of Ancient Israel: A Synthesis of Parallactic Approaches, A&C Black, s. 388
  9. ^ Vennemann, Theo (2003): Europa Vasconica, Europa Semitica, Del 1, Walter de Gruyter, s. 222
  10. ^ Johnston, Andrew James et al (2006): Language and text: current perspectives on English and Germanic historical linguistics and philology, Language Arts & Disciplines, s. 349

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dasen, Veronique (2013): Dwarfs in Ancient Egypt and Greece. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-199-68086-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Bes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons