Vålerenga Fotball

Denne artikkelen omhandler herrelaget. For kvinnelaget, se Vålerenga Fotball Damer. For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball i 2024.

Vålerenga
Vålerenga Fotball
Org.nummer		968 218 743
Stiftet		29. jul. 1913
Nettside		www.vif-fotball.no
Idrettsgren(er)		Fotball
Kallenavn		Enga, Vål'enga, Bohemene, Oslos Stolthet, St. Hallvards menn
Hjemmebane		Intility Arena
Kapasitet		16 555
Supporterklubb		Klanen
Liga		OBOS-ligaen (2024)
Utmerkelser		Annette Thommessens minnepris
Land		Norge
By/kommune		Oslo
Sted		Valle Hovin
Annet		1.-plass i OBOS-ligaen 2024 (opprykk) Rivaler: Lillestrøm Lyn Brann Rosenborg
Administrasjon
Styreleder		Thor Gjermund Eriksen
Adm. direktør		Svein Graff
Sportsdirektør		Joacim Jonsson
Hovedtrener		Geir Bakke
Ass. trener		Petter Myhre David Ribeiro Jan Frode Nornes
Keepertrener		Łukasz Jarosiński
Hjemmedrakt Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert: 22. oktober 2024

Vålerenga Fotball er en norsk fotballklubb fra Oslo og er allianseidrettslaget Vålerengens Idrettsforenings (VIF) elitesatsing på fotball for menn, etablert i 1989. Fotball har vært med i VIF siden klubben ble stiftet 29. juli 1913.

Klubben har sin opprinnelse i bydelen Vålerenga på Oslos østkant, og har siden oppstarten vunnet fem norske seriemesterskap og fire cupmesterskap.

Vålerengas fotballsatsing har hatt to storhetsperioder, først på 1960-tallet og siden på 1980-tallet. På 1960-tallet var Vålerenga kjent for sine mange fargerike spillertyper og offensive spillestil, og fikk dermed kallenavnet «Bohemene». I neste storhetsperiode på åttitallet var imidlertid Vålerenga kjent for sin stramme defensive organisering, under ledelse av svensken Gunder Bengtsson.

Vålerengas supportergruppering heter Klanen og talte i 2016 rundt 7 200 betalende medlemmer.

Vålerenga Fotball spiller hjemmekampene på Intility Arena. Klubben har tidligere hatt Ullevaal Stadion og Bislett stadion som hjemmebaner.

Tabellen

OBOS-ligaen 2024

#	Lag	K	S	U	T	Mål	±	P
1	Vålerenga	30	21	6	3	82–31	51	69
2	Bryne	30	18	4	8	50–29	21	58
3	Moss	30	16	5	9	53–41	12	53
4	Egersund	30	14	5	11	57–56	1	47
5	Lyn	30	12	10	8	56–40	16	46
6	Kongsvinger	30	11	11	8	47–50	−3	44
7	Stabæk	30	12	6	12	57–59	−2	42
8	Raufoss	30	11	8	11	34–35	−1	41
9	Aalesund	30	12	4	14	45–49	−4	40
10	Ranheim	30	10	9	11	47–45	2	39
11	Åsane	30	10	7	13	45–51	−6	37
12	Start	30	9	8	13	45–57	−12	35
13	Sogndal	30	9	7	14	34–40	−6	34
14	Mjøndalen	30	8	8	14	38–50	−12	311
15	Levanger	30	6	11	13	47–50	−3	29
16	Sandnes Ulf	30	4	5	21	26–80	−54	17
Kilde  ·

1. Mjøndalen ble trukket 1 poeng for å ha brukt en ikke-spilleberettiget spiller i bortekampen mot Ranheim.

Historie

Historien til Vålerenga går tilbake til fotballgruppa Spark, som var underlagt Vaalerengens Ynglingeforening (speider´n), og ble dannet i 1898. Dette var forløperen til Vålerengens Idrettsforening som ble stiftet 29. juli 1913. Det første året het klubben Idrætsforeningen Spring. Vålerengen (klubbens tidligere navn) vant kretsserien i Oslo fire ganger før en nasjonal serie (Norgesserien) kom i 1937.

I 1946 ble den karismatiske Helmuth Steffens klubbens oppmann, og i løpet av de neste 20 årene bygget han opp klubbens image som «bohemer». I Hovedseriens debutår 1948/49-sesongen endte Vålerengen på 2.-plass, og i 1965 ble Vålerengen seriemester for første gang. Bohemlaget gikk i oppløsning etter at Vålerengen rykket ned i 1968.

Etter noen magre magre år på 1970-tallet kom Vålerenga tilbake i norsk toppfotball i 1977, og 1980-årene ble en ny storhetstid for klubben. Under Leif Eriksens ledelse ble det cupmesterskap i 1980 og seriegull i 1981, og under svensken Gunder Bengtsson vant VIF seriegull i 1983 og i 1984.

1990-tallet

I 1990 rykket VIF Fotball ned til 1. divisjon etter 14 sesonger i toppdivisjonen. Klubben var også nær ved å rykke ned til 2. divisjon i 1992-sesongen, men klarte å holde seg i den nest øverste divisjonen, etter en kamp mot Eik-Tønsberg på bortebane som endte 3-0. I 1994 returnerte VIF til toppdivisjonen, men rykket ned igjen fra 1996, takket være Stabæk i siste serierunde. I 1997 vant Vålerenga cupen og 1. divisjon og ble igjen forfremmet til Tippeligaen. I løpet av 90-tallet var Vålerenga bare noen få sesonger i den øverste divisjonen.

2000-tallet

I 2000 tapte Vålerenga kvalifiseringskampene (én hjemmekamp og én bortekamp hvor resultatene, totalt, avgjør) mot Sogndal og rykket ned til 1. divisjon. I 2002 var Vålerenga tilbake i Tippeligaen. 2003-sesongen var dårlig for Vålerenga, og de endte på 12.-plass i ligaen, den såkalte kvalifiseringsplassen. I kvalifiseringskampene måtte Vålerenga slå Sandefjord for å beholde plassen. Resultatet var 0-0 i Sandefjord og 5-3-seier til Vålerenga i en dramatisk kamp i Vallhall i Oslo.

Vålerenga gjorde det bra i 2004-sesongen og var en seriøs utfordrer til Rosenborg i kampen om seriegullet. Etter en nervepirrende finalerunde vant Vålerenga 3-0 over Stabæk i siste serierunde og fikk revansjert nedrykket i 1996, men de tapte ligatittelen til Rosenborg som vant 4-1 over Lyn. Vålerenga tok sølv etter å ha endt på samme poengsum og målforskjell som Rosenborg, men Vålerenga hadde scoret 12 færre mål i løpet av ligaen og Rosenborg vant serien.

På starten av 2005-sesongen så det ut som det skulle gå dårlig for Rosenborg, og at Vålerenga skulle vinne serien. Etter en sterk sesongåpning skulle det vise seg at «sensasjonen» Start, som nettopp hadde rykket opp til Tippeligaen, kunne gi Vålerenga kamp helt til siste spark på ballen i siste serierunde. De to klubbene byttet også på å lede serien underveis, helt til siste runde. 29. oktober så ut til å bli en thriller som året før, siden Vålerenga og Start hadde akkurat samme poengsum, men Start hadde en mye bedre målforskjell. Start skulle møte Fredrikstad hjemme mens Vålerenga skulle møte Odd Grenland borte. Da dommerne blåste kampene i gang, var det duket for noen nervepirrende minutter rundt om i Fotball-Norge. Fredrikstad ville rykke ned hvis de ikke vant over Start. De vant 3-1 mens Vålerenga klarte 2-2 mot Odd Grenland. Vålerenga vant serien med ett poeng. Det var det første seriegullet på hele 21 år, og klarte dermed å dytte Rosenborg ned fra tronen i norsk fotball. De hadde sittet der i 13 år.

Starten av 2006-sesongen var ikke så bra av de regjerende mestrene. De lå helt sist på tabellen etter sju serierunder med bare fem poeng. Da sesongen var halvspilt hadde de kommet seg opp på sjetteplass. I slutten av juli kom et av de pinlige tapene mot byrival Lyn og exit fra Mesterligakvalifiseringen mot tsjekkiske FK Mladá Boleslav 5-3 i andre runde. Vålerenga hadde røket ut av Mesterligaen året før også i tredje runde i kvalifiseringen mot belgiske Club Brugge etter straffesparkkonkurranse. Etter å ha tapt fem av sju kamper fra 22. juli til 19. august bestemte hovedtreneren Kjetil Rekdal seg for å forlate klubben. Assistenttrener Petter Myhre tok over og som en konsekvens av dette, etter å ha ledet laget til 25 av 31 mulige poeng, endte de til slutt på 3.-plass og tok sin tredje medalje på like mange sesonger. Vålerenga kvalifiserte seg også til Royal League, den skandinaviske turneringen hvor de fire beste lagene fra Norge, Sverige og Danmark får delta. Der røk de ut i kvartfinalen mot svenske Helsingborgs IF.

Sesongen 2007 startet også på verst tenkelige måte for blåtrøyene fra Oslo Øst. Etter 14 serierunder hadde klubben sanket begredelige 14 poeng og scoret bare 11 mål. Det toppet seg med cuptap 3-1 mot 2.-divisjonslaget Nybergsund IL-Trysil. Dagen etter – som konsekvens av det pinlige tapet – trakk hovedtrener Petter Myhre seg med umiddelbar virkning, og assistenttrener Harald Aabrekk tok midlertidig over jobben som hovedtrener. Etter det ble poenghøsten blitt bedre og laget kvalifiserte seg til 1. runde i UEFA-cupen hvor de til slutt tapte 2-4, totalt, mot østerrikske Austria Wien.

I søken etter ny trener ble både Nils Arne Eggen og hans sønn, Knut Torbjørn Eggen, gitt tilbud om å ta trenerjobben i Vålerenga, men begge sa nei. Mot slutten av sesongen ansatte klubben Martin Andresen, daværende kaptein i SK Brann, som spillende manager. Mellom sesongene 2007 og 2008 ble det lagt store fremtidsplaner for Vålerenga som fotballklubb, som blant annet involverte en stor utvidelse av staben i klubben; totalt syv personer ble ansvarlige for sitt eget felt: Tor Ole Skullerud som hovedtrener, Mike Speight som offensiv trener, David Brocken som defensiv trener, Andrea Loberto som toppspillerutvikler, Truls Hallen som fysisk trener og fysioterapeut, Johan Kaggestad som overordnet mental og fysisk ansvarlig, mens Gjermund Østby fortsatte som keepertrener.

I lys av finanskrisa ble trenerstaben ansett som for tung økonomisk sett, noe som førte til at kontraktene til Brocken, Speight og Hallen ikke ble fornyet i november 2008. Kaggestad sluttet deretter i desember 2009.

2008-sesongen ga supporterne troen på et gryende Vålerenga som Martin Andresen hadde sagt lovord om før sesongen, med 4-1 seier i finalen i cupen mot Stabæk Fotball. I ligaen endte de derimot opp på en 10.-plass, noe som var spesielt skuffende i sammenligning med tidligere år. Dette var også året vi fikk se gjennombruddet til Moa med sine to første scoringer mot LSK på Åråsen. Han ble også toppscorer for Vålerenga dette året.

Martin Andresen gikk fra å bli spillende manager til å bli spillende hovedtrener i august 2009 etter at den daværende hovedtreneren Tor Ole Skullerud trakk seg.

2010-tallet

Andresen valgte å legge opp som spiller fra og med 2010 og gikk dermed over til en rolle som kun hovedtrener. Oktober 2012 kom nyheten om at han valgte å trekke seg som manager. Jakten på ny trener startet umiddelbart etter nyheten om Andresens avgang og varte helt til januar 2013. Etter flere lekkasjer og spekulasjoner, endte Vålerenga opp med å ansette Kjetil Rekdal, som også var trener for Vålerenga i perioden mellom 2001 og halve 2006-sesongen. Da fikk han ikke bare klubben opp fra Adeccoligaen til Tippeligaen, men vant også sølv-, gull- og bronse-medalje.

2020-tallet

Vålerenga endte på 14.-plass i Eliteserien 2023 og måtte dermed ut i kvalifisering til Eliteserien 2024. Den 10. desember 2023 tapte de den avgjørede kampen på straffesparkkonkurranse mot Kristiansund og rykket ned til OBOS-ligaen 2024.

Tidligere navn og skrivemåter

• 1903–1912: Vaalerengens Ynglingeforenings fotballparti Spark (forløper til VIF)
• 1912–1913: Vaalerengens Fotboldklub (forløper til VIF)
• 1913–1914: Idrætsforeningen Spring
• 1914–1989: Vaalerengens Idrætsforening, Vaalerengens Idrettsforening, Vålerengens Idrettsforening.
• 1989–1995: VIF Fotball
• 1995-d.d: Vålerenga Fotball

Draktfarger

I 1913 var draktene mosegrønne. Vålerengen byttet drakt i 1914. Norges Statsbaner hadde et billig draktsett i blått og rødt som Vålerengen kjøpte. Siden da har Vålerengas offisielle drakter vært blå og røde. I 2006-, 2007- og 2008-sesongen hadde Vålerenga en liten anelse mosegrønt i sine hvite bortedrakter. Nytt av 2007 var også en tredjedrakt som ble introdusert for å unngå såkalte «bastard-drakter». Denne drakten er hel-turkis og erstattet den hvite bortedrakten i 2009-sesongen.

Hjemmebane

Utdypende artikler: Ullevaal stadion og Intility Arena

Vålerenga på Ullevaal

Ullevaal Stadion var den tidligere hjemmebanen til Vålerenga. Den eies av Norges Fotballforbund.

Fra Vålerenga ble opptatt i NFF i 1917 ble kretskampene i Oslo spilt på banene til Kristiania/Oslo fotballkrets. Fram til den landsomfattende Norgesserien begynte i 1937 ble derfor kretsens kamper spilt på Dæhlenengen, Frogner, Bislett, Ullevaal, Gressbanen (Holmen) og Jordal uavhengig av hvem som spilte mot hverandre.

Fra 60-tallet til 80-tallet og litt på slutten av 90-tallet var hjemmebanen Bislett Stadion. Dårlige forhold og vedlikehold gjorde at Vålerenga flyttet til Ullevaal Stadion og delte hjemmebane med landslaget.

Planer om å bygge et nytt stadion sirkulerte i mange år, men ble ikke konkrete før Vålerenga fikk kjøpe en tomt hjemme på Valle Hovin for én krone. I 2014 ble planene for et stadion med tilskuerkapasitet på 18 000 godkjent av bystyret. Den tiende juni 2015 ble avtalen godkjent av ESA.

Byggestart var sommeren 2015, og stadionet åpnet i 2017.

Meritter

Eliteserien

• Seriemesterskap (5): 1965, 1981, 1983, 1984 og 2005.
• Seriesølv (3): 1948/49, 2004 og 2010.
• Seriebronse (5): 1960/61, 1974, 1985, 2006 og 2020.

Cupen

• Cupmesterskap (4): 1980, 1997, 2002 og 2008.
• NM-sølv (2): 1983 og 1985.

Annet

• Oslomester i fotball (4): 1927, 1932, 1933 og 1934
• Finalister i superfinalen: 2009.
• La Manga Cup: 2007, 2012

Akademi

• NM G19 : 1967, 1968
• NM G16 : 2012
• NTFU19 : 2006, 2009, 2012, 2013, 2014
• NTFU16 : 2014

Vålerenga i Europacup

En oversikt over alle Vålerengas kamper i Europacupen 1964-2005.

• 1964 Messebycupen:

Everton FC H 2-5 E. Larsen, Eriksen Everton B 2-4 Eriksen, Olsen

• 1965 Messebycupen:

Hearts B 0-1 Hearts H 1-3 Knudsen

• 1966 Serievinnercupen:

Linfield FC H 1-4 E. Larsen Linfield FC B 1-1 T. Larsen

• 1975 UEFA-cupen:

Athlone Town B 1-3 Olsen Athlone Town H 1-1 Olavson

• 1981 Cupvinnercupen:

Legia Warszawa H 2-2 Jacobsen 2 Legia Warszawa B 1-4 Moen

• 1982 Serievinnercupen Kval D. București (Rom) B 1-3 Gran

D. București (Rom) H 2-1 Davidsen, Jacobsen

• 1984 Serievinnercupen 1. Sparta Praha (Tsj) H 3-3 Jacobsen 2, Bergsvand

Sparta Praha (Tsj) B 0-2 –

• 1985 Serievinnercupen 1. Z. Leningrad (Sov) B 0-2 –

Z. Leningrad (Sov) H 0-2 –

• 1986 UEFA-cupen 1. SK Beveren (Bel) B 0-1 –

SK Beveren (Bel) H 0-0 –

• 1998 Cupvinnercupen 1. R. București (Rom) B 2-2 Carew 2

R. București (Rom) H 0-0 2. Beşiktaş (Tyr) H 1-0 Levernes Beşiktaş (Tyr) B 3-3 Haraldsen, Kaasa, Carew

• 1999 Kvartfinale Chelsea FC (Eng) B 0-3 –

Chelsea (Eng) H 2-3 Kjølner, Carew

• 2003 UEFA-cupen 1. Grazer AK (Øst) H 0-0 –

Grazer AK (Øst) B 1-1 Berre 2. Wisła Kraków (Pol) H 0-0 – Wisła Kraków (Pol) B 0-0

• 2004 3. Newcastle (Eng) H 1-1 Normann

Newcastle (Eng) B 1-3 Hagen

• 2005 Mesterligaen Kval 2 FC Haka (Fin) H 1-0 Dos Santos

FC Haka (Fin) B 4-1 Flo 2, Wæhler, Iversen Kval 3 Club Brugge (Bel) H 1-0 Iversen Club Brugge (Bel) B 0-1 – UEFA-cupen 1. S. București (Rom) H 0-3 – S. București (Rom) B 1-3 Hulsker

• Deltatt: 12 ganger Kamper: 36 Vunnet: 6 Uavgjort: 12 Tapt: 18 Målforskjell: 36-66 (uten straffesparkmål)
• Toppscorere i Europacupen: 5 Pål Jacobsen, 4 John Carew, 2 Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Steffen Iversen og Tore André Flo, 1 Terje Olsen, Knut Henry Haraldsen, Dag Olavson, Kjell Roar Kaasa, Arnfinn Moen, Fredrik Kjølner, Stein Gran, Morten Berre, Egil R. Olsen, Vidar Davidsen, Rune Normann, Per Knudsen, Jo Bergsvand, Erik Hagen, Thorvald Larsen, Bjørn Arild Levernes, Kjetil Wæhler, Freddy dos Santos og Bernt Hulsker.

Spillerstall

Oppdatert 22. oktober 2024.

Nr. Posisjon Spiller 2 F Christian Borchgrevink 3 F Aleksander Hammer Kjelsen 4 F Aaron Kiil Olsen 5 F Nathan Fasika (på lån fra Cape Town City) 6 F Vegar Eggen Hedenstad 7 MB Magnus Bech Riisnæs 8 MB Henrik Bjørdal 9 A Mees Rijks 14 A Obasi Onyebuchi 15 MB Elias Hagen 17 MB Carl Lange 18 F Simen Juklerød 19 A Ola Kamara

Nr. Posisjon Spiller 20 A Lorents Apold-Aasen 21 K Magnus Sjøeng 22 MB Stian Sjøvold Thorstensen 24 MB Petter Strand 25 MB Jones El-Abdellaoui 26 A Filip Thorvaldsen 29 MB Brice Ambina 30 K Storm Strand-Kolbjørnsen 31 MB Omar Bully 55 MB Sebastian Jarl 80 A Muamer Brajanac A Jacob Dicko Eng

Utlånte spillere

Nr. Posisjon Spiller 1 K Jacob Storevik (hos Viking til 31. desember 2024) 10 A Mohamed Ofkir (hos HamKam til 31. desember 2024)

Nr. Posisjon Spiller 13 K Magnus Stær-Jensen (hos Strømmen til 31. desember 2024) 33 F Eneo Bitri (hos Győr til 30. juni 2025)

Spillere og trenere

Nåværende støtteapparat

• Sportslig leder: Joacim Jonsson
• Hovedtrener: Geir Bakke
• Assistenttrener: Petter Myhre
• Assistenttrener: Jan Frode Nornes
• Assistenttrener: David Ribeiro
• Toppspillerutvikler: Trond Fredriksen
• Keepertrener: Łukasz Jarosiński
• Analysesjef: Lars-Erik Samuelsen
• Medisinsk ansvarlig: Erik Rosenlund
• Medisinsk koordinator: Carl Fredrik Birkemo
• Fysisk trener: Aaron Horne
• Fysioterapeut: Martin Flesland
• Materialforvalter: Egil Larsen
• Utviklingsleder: Thomas Hafstad
• Hovedtrener, rekruttlag: Øystein Sanden
• Spillerutvikler, akademiet: Bryant Lazaro
• Trenerutvikler: Jovi Carrascosa
• Keepertrener, utviklingsavdelingen:

Hovedtrenere i Vålerenga 1944–

Hovedtrenere i Vålerenga Fotball siden 1944:

Trener	Periode	Trener	Periode	Trener	Periode	Trener	Periode
Henry «Tippen» Johansen og Ragnar Sørensen	1944	Odd Gulbrandsen og Lorang Ridder Nilsen (i vintersesongen)	1961	Gunder Bengtsson	1983	Tom Nordlie	2000
Ragnar Sørensen	1945–1946	Knut Osnes	1962	Per Anders Sjøvold Fra 23/5: Gunder Bengtsson	1984	Kjetil Rekdal	2001–2005
Kristian Henriksen	1947–1948	Øivind Johannessen	1963	Olle Nordin	1985	Kjetil Rekdal Fra 21/8: Petter Myhre	2006
Alfred Ulrich (en måned) Henry «Tippen» Johansen (før sommerferien) Eugen Svendsen (resten)	1949	Anton Ploderer	1964–1966	Christer Nilsson Fra 21/7: Dag Vestlund	1986	Petter Myhre Fra 27/7: Harald Aabrekk (midlertidig)	2007
Lorang Ridder-Nielsen og Eugen Svendsen	1950	Haakon Windingstad	1967–1970	Svein Ivar Sigernes	1987	Martin Andresen (spillende manager) Til 26/8: Tor Ole Skullerud (hovedtrener)	2008–2009
Ragnar Sørensen	1951	Leif Eriksen	1971–1972	Svein Ivar Sigernes Fra 30/6: Alf Inge Notkevich	1988	Martin Andresen (manager)	2010–2012
Brede Borgen	1952–1953	Jostein Wigum	1972	Alf Inge Notkevich Fra 8/9: Dag Vestlund	1989	Kjetil Rekdal	2013–2016
Ragnar Sørensen	1954	Øivind Johannessen	1974–1975	Dag Vestlund Fra 12/8: Olle Nordin	1990	Ronny Deila	2017–2019
Willibald Hahn	1955	Per Hænes	1976–1977	Olle Nordin	1991–1992	Dag-Eilev Fagermo	2020–2023
Vilem Cerveny	1956	Joar Hoff	1978	Vidar Davidsen	1993–1997	Geir Bakke	2023–
Kristian Henriksen	1957–1958	Leif Eriksen	1979–1981	Lars Tjærnås Fra 9/8: Egil «Drillo» Olsen	1998
Odd Gulbrandsen	1959–1960	Knut Erik Rikheim Fra 14/6: Leif Eriksen	1982	Egil «Drillo» Olsen Fra 17/6: Knut Arild Løberg	1999

Fremtredende spillere

• Mohammed «Moa» Abdellaoue
• Kjetil Rekdal
• Erik «Panzer» Hagen
• Ronny Johnsen
• Steffen Iversen
• Jørn Andersen
• Egil «Drillo» Olsen
• Nils Arne Eggen
• Paal Fredheim
• Odd Iversen
• Tom Henning Hovi
• John Carew
• Tor Brevik
• Pål Jacobsen
• Harmeet Singh
• Vidar Davidsen
• Egil «Snapper'n» Johansen
• Einar Bruno Larsen
• Henry «Tippen» Johansen
• Terje «Henger'n» Hellerud
• Leif Eriksen
• Erik Foss
• Viggo Johansen
• Petter Belsvik
• Henning Berg
• Lasse Eriksen
• Arnfinn Moen
• Aasmund Bjørkan
• Lars Bohinen
• Knut Henry Haraldsen
• Espen Haug
• Pål Jacobsen
• Tom Jacobsen
• Trond Sollied
• Jon Eirik Ødegaard
• Knut Arild Løberg
• Daniel Fredheim Holm
• Freddy dos Santos
• Morten Berre
• Árni Gautur Arason
• Kristofer Hæstad
• Stian Ohr
• Vidar Örn Kjartansson

For oversikt over Vålerenga-spillere omtalt på Wikipedia, se også Kategori:Fotballspillere for Vålerenga Fotball.

Tidligere sesonger

År	Divisjon	Plassering	Poeng	Målforskjell	Toppscorer
1990	Tippeligaen	11	16	-27	Are Christensen (5 mål)
1991	1. Divisjon	3	40	+5	Are Christensen (10 mål)
1992	1. Divisjon	9	29	-9	Terje Joelsen (8 mål)
1993	1. Divisjon	1	43	+23	Espen Haug (16 mål)
1994	Tippeligaen	9	22	-8	Knut Aga jr. (8 mål)
1995	Tippeligaen	7	37	+3	Kenneth Nysæther (10 mål)
1996	Tippeligaen	13	27	-10	Espen Musæus (8 mål)
1997	1. Divisjon	1	60	+49	Espen Musæus (16 mål)
1998	Tippeligaen	7	33	-4	Kjell Roar Kaasa & John Carew (7 mål)
1999	Tippeligaen	11	28	-13	Pascal Simpson (8 mål)
2000	Tippeligaen	12	24	-12	Kjetil Rekdal (6 mål)
2001	1. Divisjon	1	62	+42	Kjetil Rekdal (11 mål)
2002	Tippeligaen	8	33	+7	David Hanssen (7 mål)
2003	Tippeligaen	12	28	-3	Freddy dos Santos (10 mål)
2004	Tippeligaen	2	48	+18	Freddy dos Santos (8 mål)
2005	Tippeligaen	1	46	+13	Morten Berre (9 mål)
2006	Tippeligaen	3	44	+15	Jan-Derek Sørensen (9 mål)
2007	Tippeligaen	7	36	0	Morten Berre (9 mål)
2008	Tippeligaen	10	30	-6	Mohammed Abdellaoue (9 mål)
2009	Tippeligaen	7	40	-3	Bengt Sæternes (11 mål)
2010	Tippeligaen	2	61	+33	Mohammed Abdellaoue (15 mål)
2011	Tippeligaen	7	47	+9	Bojan Zajić (8 mål)
2012	Tippeligaen	8	41	-2	Marcus Pedersen (8 mål)
2013	Tippeligaen	11	36	-9	Morten Berre (10 mål)
2014	Tippeligaen	6	42	+6	Vidar Örn Kjartansson (25 mål)
2015	Tippeligaen	7	49	+8	Daniel Fredheim Holm & Deshorn Brown & Ghayas Zahid (7 mål)
2016	Tippeligaen	10	38	+2	Ghayas Zahid (8 mål)
2017	Eliteserien	8	39	+2	Herman Stengel (6 mål)
2018	Eliteserien	6	42	-5	Sam Johnson (11 mål)
2019	Eliteserien	10	34	-5	Bård Finne (8 mål)
2020	Eliteserien	3	55	+18	Viðar Örn Kjartansson (9 mål)
2021	Eliteserien	7	45	+9	Aron Dønnum & Henrik Udahl (6 mål)

Klubbrekorder

• Største seier i en obligatorisk kamp: 12-1 borte mot Oldenborg i 1. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 2011.
• Største seier uansett kamp: 13-1 mot Fredensborg i 1935 i en privatkamp.
• Største tap i en obligatorisk kamp: 0-9 borte mot Kvik/Halden F.K. 17. august 1930 i 2. runde i Norgesmesterskapet i fotball for herrer 1930.
• Største tap uansett kamp: 0-12 borte mot Fredrikstad 29. oktober 1933 i 6. seriekamp i Odds private pokalserie.
• Høyeste tilskuertall noensinne: Borte mot Dinamo Bucureşti, Romania (1-3) i Europacupen i 1982. 65 000 tilskuere.
• Høyeste tilskuertall på en hjemmekamp: Mot Rosenborg Ballklub (0-2) i 25. serierunde i 2005 på Ullevaal Stadion. 24 895 tilskuere.
• Laveste tilskuertall: Borte mot Moss Fotballklubb (1-5) 7. oktober 1990. 443 tilskuere.
• Laveste tilskuertall hjemme: Mot Fyllingen (2-0) på Bislett Stadion 30. september 1990. 550 tilskuere.
• Flest obligatoriske kamper: Morten Berre med 348 kamper (2003–2014)

• Flest sesonger: Henry «Tippen» Johansen 1923–1946. 20 sesonger.
• Flest kamper i øverste divisjon: Freddy dos Santos 185 eliteseriekamper.
• Raskeste scoring i eliteserien: Kjell Roar Kaasa borte mot Lillestrøm Sportsklubb (2-3) 27. april 1998. Scoring etter 13 sekunder.
• Raskeste hat-trick: Vidar Örn Kjartansson, 8 minutter 45 sekunder, (14' 16' 23') hjemme mot Brann SK (5-1)
• Flest landskamper som Vålerenga-spiller: Henry «Tippen» Johansen, 48 kamper (1926–1938)

Flest scoringer i eliteserien for Vålerenga 1948–

Spillere med minst 25 mål på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948:

1. Morten Berre 62
2. Leif Eriksen 58
3. Per Knudsen 58
4. Einar Bruno Larsen 56
5. Vidar Örn Kjartansson 43
6. Mohammed «Moa» Abdellaoue 39
7. Vidar Davidsen 37
8. Pål Jacobsen 37
9. Odd «Ivers» Iversen 35
10. Daniel Fredheim Holm 32
11. Freddy dos Santos 31
12. Bård Finne 30
13. Ghayas Zahid 29
14. Yngve Andersen 29
15. Egil «Snapper'n» Johansen 29
16. Leif Olsen 26
17. Bojan Zajić 26
18. Eivind Arnevåg 25
19. Erik Foss 25

oppdatert 19. desember 2023

Flest eliteseriekamper for Vålerenga 1948–

Spillere med minst 100 kamper på øverste nivå for Vålerenga siden Hovedserien ble innført i 1948:

1. Morten Berre 298
2. Daniel Fredheim Holm 240
3. Freddy dos Santos 223
4. André Muri 205
5. Christian Grindheim 204
6. Tom Henning Hovi 178
7. Per Knudsen 175
8. Jonatan Tollås Nation 174
9. Kjetil Wæhler 170
10. Åge Sørensen 162
11. Bjarne Hansen 158
12. Helge O. Sørlie 158
13. Lasse Eriksen 157
14. Einar Bruno Larsen 155
15. Erik Foss 149
16. Kristofer Hæstad 147
17. Thorleif «Toffa» Olsen 146
18. Vidar Davidsen 144
19. Bojan Zajić 143
20. Leif Eriksen 142
21. Ivan Näsberg 137
22. Bjørn Arild Levernes 136
23. Arne Jakobsen 132
24. Mohammed Fellah 128
25. Egil «Snapper'n» Johansen 124
26. Fredrik Kjølner 121
27. Yngve Andersen 119
28. Simon Larsen 119
29. Henning Bjarnøy 116
30. Petter Morstad 115
31. Magnus Lekven 114
32. Erik «Panzer» Hagen 111
33. Ghayas Zahid 111
34. Knut Arild Løberg 106
35. Fredrik Oldrup Jensen 105
36. Bård Finne 104
37. Jo Bergsvand 102
38. Terje Olsen 102
39. Harmeet Singh 101
40. Tom R. Jacobsen 100

oppdatert 19. desember 2023

Supportere

Klanen feirer seriebronse i 2006-sesongen.

Utdypende artikkel: Klanen

Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991, og med sine 10 000 medlemmer er det den største supporterklubben i Norge. Klanen blir sett på som en av de beste supporterklubbene i Norge, og er kjent for sin fremførelse av sangen «Vålerenga kjerke» før hver hjemmekamp. Klanen har et stort repertoar av sanger og kamprop, og kan handle om alt fra erkerival Lyn, samt «bønder» (folk som ikke støtter Vålerenga), til sanger og rop som handler om klubben. Draktnummeret «12» er reservert for Klanen.

I 2009 hadde Vålerenga i gjennomsnitt 10 788 tilskuere på hjemmebane.

Vålerenga mot rasisme

Utdypende artikkel: Vålerenga mot rasisme

Slagordet «Vålerenga mot rasisme» har siden starten i 1996 vært en sterk merkevare i norsk fotball. Vålerenga mot rasisme er en organisasjon innad i Vålerenga Fotball som kjemper imot vold og rasisme på og rundt Vålerengas fotballkamper. VMR ble startet i 1996 med et samarbeid mellom klubben og Klanen. På denne tiden hadde Vålerenga et problem med rasisme, etter noen uheldige episoder som senere fulgte klubben i lang tid. Etter dette bestemte Vålerenga Fotball seg for å gå tydelig ut og vise at klubben tok sterk avstand til vold og rasisme. Vålerenga Fotball spiller med slagordet "mot rasisme" på sine drakter, og dette begrepet blir ofte tatt i bruk under VIFs hjemmekamper. Alle trenere og spillere i klubben må undertegne en holdningskontrakt som binder dem til å ta avstand fra vold og rasisme. Vålerenga Fotballs tydelige nei til rasisme er bare noe av det som har gjort klubben til det den er i dag. Mange vil assosiere seg med holdningene klubben har vist, og dette har vært med på å gjøre klubben sterkere og enda mer populær blant publikum.

Litteratur

• Viggo Johansen (1983). Vål'enga i våre hjerter. Grøndahl. ISBN 8250406494. 

Eksterne lenker

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Vålerenga fotball – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Vålerenga Fotball – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Vålerenga på nett (VPN)
• Klanen – supporterklubben
• Vålerengasjappa på nett Arkivert 16. januar 2016 hos Wayback Machine.
• Statistikk og historikk
• VIF-TV