Sportsklubben Brann
| Brann | |||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Sportsklubben Brann | |||||||||||||||||||||||||||||
 | |||||||||||||||||||||||||||||
| Org.nummer | 934 908 988 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Stiftet | 26. september 1908 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Nettside | https://www.brann.no/ | ||||||||||||||||||||||||||||
| Idrettsgren(er) | Fotball | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kallenavn | Bergens stolthet | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hjemmebane | Brann Stadion, Bergen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Kapasitet | 17 686 | ||||||||||||||||||||||||||||
| Supporterklubb | Brann Bataljonen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Liga | Eliteserien (2023) | ||||||||||||||||||||||||||||
| Land | Norge | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sted | Bergen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Annet | 1.-plass i OBOS-ligaen 2022 (opprykk) Sang: Nystemten | ||||||||||||||||||||||||||||
| Administrasjon | |||||||||||||||||||||||||||||
| Styreleder |  Aslak Sverdrup | ||||||||||||||||||||||||||||
| Adm. direktør | Christian Kalvenes | ||||||||||||||||||||||||||||
| Sportsdirektør |  Jimmi Nagel Jacobsen | ||||||||||||||||||||||||||||
| Hovedtrener | Eirik Horneland | ||||||||||||||||||||||||||||
| Ass. trener | Erik Huseklepp | ||||||||||||||||||||||||||||
| Keepertrener | Dan Risnes | ||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
Sportsklubben Brann (forkortet SK Brann) er en norsk fotballklubb som holder til i Bergen. Klubben ble stiftet 26. september 1908[1] som Ski- og Fotboldklubben Brann. Brann Stadion har vært hjemmebanen til SK Brann siden innvielsen 25. mai 1919.[2]
Sportsklubben Brann har vunnet tre seriemesterskap, seks norgesmesterskap og har deltatt i den europeiske Cupvinnercupen som kvartfinalist i 1996/97-sesongen. Klubben tok seg til 32-delsfinale i UEFA-cupen i 2007/08-sesongen.
I 2014 rykket Brann ned til 1. divisjon etter å ha tilbrakt 31 sammenhengende sesonger i Eliteserien.[3] Klubben rykket direkte opp til Tippeligaen i den påfølgende sesongen, etter å ha havnet på andreplass i 1. divisjon. Brann tok sølv i Tippeligaen 2016 og bronse i Eliteserien 2018.
Bergens Tidende omtaler 2021-sesongen som «det verste året i Branns historie siden krigen».[4]
Eliteserien 2023[rediger | rediger kilde]
| # | Lag | K | S | U | T | Mål | ± | P | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Aalesund | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 2 | Bodø/Glimt | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 3 | Brann | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 4 | FK Haugesund | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 5 | HamKam | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 6 | Lillestrøm | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 7 | Molde | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 8 | Odd | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 9 | Rosenborg | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 10 | Sandefjord | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 11 | Sarpsborg 08 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 12 | Stabæk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 13 | Strømsgodset | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 14 | Tromsø | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 15 | Viking | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| 16 | Vålerenga | 0 | 0 | 0 | 0 | 0–0 | 0 | 0 | |
| Sist oppdatert: 9. april 2023 · Kilde · Rediger | |||||||||
Historie[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Sportsklubben Branns historie
Starten[rediger | rediger kilde]
Ski- og Fodboldklubben Brann ble stiftet 26. september 1908 av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Den første kampen ble spilt mot Bergens Fotboldklub 1. januar 1909 i en kamp som endte 1–1. Allerede i august samme år skulle også den første seieren komme, da Stavanger Idrettsforening ble slått 3–2 i Stavanger.
I løpet av de ti første årene hadde klubben allerede fått et navn i Fotball-Norge. Både i 1917 og 1918 nådde klubben cupfinalen, med begge endte imidlertid med tap.
Sportsklubben Brann sikret seg i 1917 et 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 sto Brann Stadion klart på Nymark. Det nye stadionet ble innviet med kamp mot landslaget, og endte med 2–6 tap for Brann.
Branns første nasjonale mesterskap kom i 1923 og et nytt fulgte to år senere. Brann vant 2–1 over Lyn i den første finaletriumfen, mens Sarpsborg ble slått 3–0 i finalen i 1925.
Til tross for at Brann fortsatte å dominere den lokale fotballen, ble det etter hvert vanskeligere å hevde seg nasjonalt etter at mange av lagets støttespillere la opp. Laget kom ikke lengre enn til kvartfinale de neste årene, og etter 1931 måtte Brann vente til etter krigen før klubben igjen kom så langt.
Storhetstid[rediger | rediger kilde]
Sportsklubbens virkelige storhetstid kom på 1960-tallet med to seriemesterskap og to av klubbens og landets største profiler: Roald «Kniksen» Jensen og Rolf Birger «Pesen» Pedersen.
Seriegullet ble innkassert både i 1962 og 1963. I 1964 forlot nøkkelspillere som blant andre «Kniksen» klubben, og det endte med nedrykk. Klubben var ikke oppe igjen i den øverste divisjon før i 1968. I 1963-sesongen samlet Brann et gjennomsnittlig tilskuertall på hele 15 486, en rekord som sto fram til Rosenborg passerte den i 2003.
Brann vant Norgesmesterskapet i 1972 og i 1976 – et halvt århundre siden sist klubben vant mesterskapet. I Cupvinnercupen i 1973 nådde Brann andre runde, etter å ha slått Gzira fra Malta 9-0 sammenlagt i den første runden.
I andre runde ble det Nordirske laget Glentoran for sterkt, og vant sammenlagt 4–2. I 1977 endte Branns ferd i Europa igjen i den andre runden. I første runde vant Brann 5–0 sammenlagt over islandske IA Akranes, men den nederlandske klubben FC Twente vant 4–1 sammenlagt runden etter.
Heislaget[rediger | rediger kilde]
1980-tallet var preget av mye med og motgang for Brann. Det ble nedrykk i 1979, men de var oppe igjen neste år. Men de rykket opp og ned sammenhengende fra 1980-86. Brann ble kjent som «heislaget». Imidlertid holdt Brann seg i den øverste divisjonen fra 1987 frem til 2014. Selv om 1980-tallet var preget av mye motgang, var det også lyspunkt: Brann vant cupen i 1982 mot Molde; seiersmålet ble scoret av legenden Neil McLeod. Brann nådde cupfinalen to ganger til på 80-tallet, i 1987 og 1988. Begge endte med tap.
Prestasjoner og europeisk suksess[rediger | rediger kilde]
90-tallet var preget av skandaler på styrerommet, varierende resultater på banen og høyt pengeforbruk. Fem trenere hadde i løpet av 90-tallet ansvaret for klubben, og hele styret ble avløst. Klubben oppnådde likevel gode resultater i serien, med 4.-plass i 96, 3.-plass i 1999 og 2.-plass i 1997.
I Europacup-sammenheng spilte Brann i 1996/1997-sesongen av UEFAs cupvinnercup til tross for å ha tapt finalen mot Rosenborg. (RBK spilte i den mer prestisjefulle Mesterligaen i stedet). I turneringen kom Brann til kvartfinalen etter å ha slått ut det nederlandske storlaget PSV Eindhoven etter 2–1 i Bergen og 2–2 i Eindhoven, men ble til slutt slått ut av Liverpool etter 1–1 hjemme og 0–3 borte.
Opptur og nedtur[rediger | rediger kilde]
Brann kom med i kvalifiseringsrundene til Mesterligaen for første gang i historien, etter å ha endt på andreplass i Tippeligaen 2000. Brann trakk det bulgarske laget Levski Sofia i 2. kvalifiseringsrunde, men etter hederlige 0–0 på bortebane røk Brann ut før eventyret begynte med 1–1 på hjemmebane i returkampen. Avansement var Branns eneste reelle mulighet til å betjene den stadig økende gjelden, og i tiden som fulgte ble resultatene svakere i takt med at nøkkelspillere ble solgt. Sommeren 2002 sto Brann ribbet for profiler etter at Harri Ylönen, Svante Samuelsson, Azar Karadas, Raymond Kvisvik og Thorstein Helstad hadde forlatt klubben. Få hadde troen på medalje dette året, men svært få hadde sett for seg kvalifisering mot Sandefjord om retten til å spille i Tippeligaen 2003. Brann beholdt likevel plassen etter 0–0 borte og 2–1 hjemme. Like etter trakk trener Teitur Thordarson seg, og hans erstatter ble den gamle Brann-spilleren og daværende assistenttrener Mons Ivar Mjelde.
Veien til seriegull og tap i UEFA-cupen[rediger | rediger kilde]
Trenerskiftet førte til en ny giv i hele klubben, og i tiden som fulgte finansierte Bergens-bedrifter og rike velgjørere nye spillere til klubben, samtidig som Brann fikk slettet sin store gjeld hos Handelsbanken ved å selge 51 % av Brann Stadion AS til Stor-Bergen Boligbyggelag. Mjelde ledet «nye» Brann til bronse og cupmesterskap i 2004 da Brann slo Lyn 4–1 i finalen. Det var Branns første tittel på 22 år. Bengt Sæternes ble finalens store helt med tre mål.
Etter en middelmådig sjetteplass i Tippeligaen 2005, var Brann tilbake i toppen i 2006. Klubben var serieleder fra 9. til 21. serierunde, men kunne ikke matche Rosenborgs sluttspurt med ti seire og to uavgjorte på de siste tolv kampene. Det ble dermed sølvmedaljer til Brann, for fjerde gang i klubbens historie. Sesongen medførte også et tap for det svenske amatørlaget Åtvidabergs FF i UEFA-cupens 2. kvalifiserende runde. Dobbeltoppgjøret endte 4-4, og svenskene avanserte på bortemål.
2007: Første seriegull siden 1963[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Sportsklubben Brann i 2007
I Tippeligaen 2007 åpnet Brann sterkt, og lå på 2.-plass etter halvspilt serie. 22. oktober 2007, da den tredje siste serierunden var ferdigspilt, var det klart at Brann hadde vunnet seriegull for første gang siden 1963. Mjelde hadde da ledet Brann til bronse, sølv og gull i serien, samt gull i cupen over de siste fire årene. Etter å ha kvalifisert seg til gruppespillet i UEFA-cupen på bekostning av belgiske Club Brugge, klarte Brann å ta seg videre derfra. Seiersrekken endte mot engelske Everton F.C. der Brann etter å ha tapt 8–1 over to kamper måtte se seg utslått.
Seriegullet i 2007 sikret Brann retten til å spille kvalifisering til Mesterligaen i 2008. Brann gikk først videre på bortemålsregelen etter 2–2 mot latviske Ventspils, men ble slått ut i tredje og siste utslagsrunde etter 1–3 mot Marseille. I forsøket på å nå gruppespillet i UEFA-cupen, slo Brann først Deportivo 2–0 på hjemmebane, men ble slått ut også her etter 0–2 på bortebane og et påfølgende tap 4–5 på straffer. I oktober 2008 ble klubben og Mons Ivar Mjelde enige om å avslutte samarbeidet ved årets slutt. Mjelde er den treneren som har sittet lengst i Brann siden andre verdenskrig, totalt seks sesonger.
Den 21. november meldte klubben at den var blitt enig med Steinar Nilsen, og han overtok treneransvaret fra og med 1. januar 2009[5][6] Første sesong som trener i SK Brann endte med kvartfinale i cupen og sjetteplass i serien. Han ble imidlertid enig med klubben om å avslutte samarbeidet den 22. mai 2010 etter dårlige resultater i serien, samt et utløsende 0–1 tap mot 2.-divisjonslaget og bynabo FK Fyllingsdalen i cupens andre runde.
Assistenttrener Rune Skarsfjord overtok midlertidig som trener, og ble tilbudt en treårskontrakt 1. november 2010. Hans første sesong i Tippeligaen ble avsluttet med en fjerdeplass. Arbeidsforholdet varte til november 2013, da han trakk seg etter gradvis dårligere sportslige resultater i løpet sine tre sesonger som trener.
Nedrykk og opprykk, etterfulgt av seriesølv[rediger | rediger kilde]
Svenske Rikard Norling tok over trenerrollen i desember 2013, noe som førte til optimisme rundt klubbens fremtidige prestasjoner. Norling kom fra Malmö FF med seriegull fra sesongen før og lovet nye titler på sin første pressekonferanse.[7] Brann endte derimot tredje sist i Tippeligaen og måtte spille kvalifisering til Tippeligaen 2015. Dette endte med nedrykk den 26. november 2014, etter å ha spilt play-off over to kamper (1–4) mot Mjøndalen.[8]
2015 var et dramatisk år for SK Brann. Klubbens økonomi ville ikke tåle underskuddet ved å ligge i førstedivisjon lenger enn et år. Først ble Kjell Tennfjord klubbens kortest sittende styreleder da han trakk seg etter 75 minutter grunnet uenigheter på årsmøtet.[9] Senere fikk Rikard Norling sparken etter 10. serierunde. På dette tidspunktet lå Brann få poeng fra direkte nedrykk til 2. divisjon etter 0–4-tap mot Levanger. Bare dager etterpå kom tidligere Hødd-trener Lars Arne Nilsen inn som trener og gjennomførte en snuoperasjon som medførte at Brann tapte kun 3 av de restende kampene den sesongen. To av tapene var de siste gjenstående kampene etter at opprykket var sikret. Sesongen endte med 2.-plass på tabellen bak Sogndal; direkte opprykk førte til at oppholdet i 1. divisjon varte bare et år.
Påfølgende sesong var klubben levnet små sjanser om å kjempe om sølvtøy. Dette kom tydelig frem da sesongen startet med blandede resultater i serien og tap i første runde i cupen. Likevel endte sesongen svært positivt ut med seriesølv, der klubben blant annet slapp inn færre mål enn i de siste 25 årene i seriesammenheng.
Stadion[rediger | rediger kilde]
Historie[rediger | rediger kilde]
SK Brann sin første fotballkamp ble spilt på en fotballbane på Møhlenpris, 1. nyttårsdag 1909, med et tilskuertall på 200 mennesker.[10] I 1917 sikret klubben seg arealer i Fridalen. Klubben kjøpte opp 30 mål i første omgang, med en prislapp på 4500 kroner per mål.[11] 25. mai 1919 åpnet Brann Stadion. Det norske herrelandslaget var motstander i den første kampen på Brann sin nye arena.[2]
I 1927 var den økonomiske situasjon svært vanskelig for klubben og en redningsaksjon fra private investorer var nødvendig for å beholde eierskapet av Brann Stadion. Gjelden for anlegget var på 275 000 kroner før redningsaksjonen.
På grunn av lite aktivitet under andre verdenskrig visnet standarden på både gressbanen, løpebanen og tribunene på Stadion. Bergen kommune hadde på dette tidspunkt overtatt arenaen, men med sine 800 betalende medlemmer tok SK Brann tilbake eierskapet i 1946.
Etter cupmesterskapet i 1972 var behovet for en oppgradering av arenaen stor. For å finansiere en oppgradering solgte klubben deler av områdene rundt stadionet til Bergen kommune. I 1973 var nye flomlys på plass til en verdi av 826 000 kroner.[11]
Den totale publikumskapasiteten på Brann Stadion er i dag 16 750 tilskuere.
Tribuner[rediger | rediger kilde]
Sparebanken Vest-tribunen[rediger | rediger kilde]
Sparebanken Vest-tribunen er hovedtribunen på Stadion, og har en kapasitet på 4354 sitteplasser.[12] I tillegg er det flere fasiliteter som konferansesenter, messehall, pressehall, arrangementssal og VIP-losjer. Andre fasiliteter inkluderer spillergarderobe og mediefasiliteter.
Fjordkraft-tribunen[rediger | rediger kilde]
Tvers over SPV-tribunen står Fjordkraft-tribunen, som er den største tribunen på Stadion. Tribunen har en kapasitet på 4553 sitteplasser i tillegg til fem plasser for funksjonshemmede. Etter byggingen på 1930-tallet er tribunen den eldste gjenstående delen av Brann Stadion. Den ble bygget på ved to ulike anledninger, på 1970-tallet og senest i 1997. På grunn av de stadige endringene av Stadion, ligger nå tribunen flere meter fra spilleflaten i forhold til de tre andre tribunene. Per 2016 utarbeides det planer om å rive denne seksjonen og bygge ny tribune med 300 nye studenthybler faset inn i bygget i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen.[13]
Frydenbø-tribunen[rediger | rediger kilde]
Frydenbø-tribunen ble bygget i 1999 og har en kapasitet på 3381 sitteplasser i tillegg til lokaler for en kommunal barnehage, fysikalsk institutt og Idrettens Hus. Ståtribunen midt på nedre del av tribunen ble etablert før 2014-sesongen og har en kapasitet på 1000.[12] Klubbens offisielle supporterklubb Bataljonen samles her.
BOB-tribunen[rediger | rediger kilde]
Kortsiden mot øst sto ferdig i 2006 og har en kapasitet på 3898 sitteplasser i tillegg til 12 plasser for funksjonshemmede. Klubbens supporterbutikk ligger plassert på utsiden av tribunen og både administrasjonen og en medisinsk klinikk har lokaler i bygget. Historisk kjent som "klokkesvingen".
På baksiden av tribunen ble det i 1995 reist en statue av den kjente fotballspilleren Roald «Kniksen» Jensen.
Tidligere sponset, og navngitt av lokalavisen Bergens Tidende til og med 2016. Byttet navn og sponsor før 2017-sesongen til BOB-tribunen for ny sponsor, BOB BBL (Bergen og Omegn Boligbyggelag).[12]
Supportere[rediger | rediger kilde]
Brann er blant de norske fotballklubbene med høyest publikumssnitt på sine hjemmekamper.[14] I 2015 slo klubben ny publikumsrekord i 1. divisjon med 10 124 tilskuere i snitt, noe som også var det tredje høyeste i norsk fotball.[15]
Supporterne er representert gjennom ulike grupperinger, men Bataljonen er klubbens offisielle supporterklubb. Bataljonen ble stiftet etter at den tidligere supporterklubben Bergen Supporter Team gikk konkurs i 2003.[16]
Som eneste norske fotballklubb har Brann en supporterklubb i USA, kalt Brann.US.[17] Den amerikanske supporterklubben bruker Legends Bar på Manhattan som sin faste møteplass for kamper.
Rivalisering[rediger | rediger kilde]
SK Brann har en sterk rivalisering med Rosenborg[18], Vålerenga, Viking og Lillestrøm. I tillegg var den lokale klubben Fyllingen (i dag FK Fyllingsdalen) i samme divisjon som Brann i 1990, 1991 og i 1993, noe som førte til en sterkere lokal rivalisering mellom de to klubbene. På grunn av få lokale klubber som har konkurrert i samme divisjon som Brann, er klubbens største rivaler fra andre større byer.
Spillerstall[rediger | rediger kilde]
Oppdatert 15. mars 2023.[19]
|
|
Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]
|
|
Rekorder[rediger | rediger kilde]
Flest obligatoriske kamper[rediger | rediger kilde]
Kun obligatoriske liga- og cupkamper. Royal League og kvalifiseringskamper for opp- og nedrykk nevnes som "Andre". Oppdatert 12. september 2020.[20]
| Nr. | Navn | År i klubben | Serie | Cup | Europa | Andre | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Tore Nordtvedt
|
1963–1979 | 305 | 83 | 10 | 0 | 398 |
| 2 | Geirmund Brendesæter
|
1991–2003 | 255 | 54 | 22 | 4 | 335 |
| 3 | Erlend Hanstveit
|
1998–2008, 2014–2015 | 231 | 39 | 30 | 16 | 316 |
| 4 | Erik Huseklepp
|
2005–2010, 2012–2016 | 248 | 28 | 23 | 9 | 308 |
| 5 | Håkon Opdal
|
2001–2011, 2019–2021 | 210 | 27 | 20 | 14 | 271 |
| 6 | Fredrik Haugen
|
2011– | 241 | 20 | 4 | 3 | 268 |
| 7 | Azar Karadaş
|
1999–2001, 2007–2009, 2014–2019 | 206 | 31 | 24 | 2 | 263 |
| 8 | Roy Wassberg
|
1989–1993, 1998–2004 | 201 | 33 | 13 | 3 | 250 |
| 9 | Arne Møller
|
1979–1988 | 198 | 44 | 2 | 4 | 248 |
| 10 | Helge Karlsen
|
1967–1979 | 180 | 47 | 10 | 0 | 237 |
| 11 | Kristoffer Barmen
|
2011–2021 | 213 | 20 | 2 | 1 | 236 |
| 12 | Cato Guntveit
|
1995–1999, 2003–2010 | 173 | 28 | 22 | 12 | 235 |
Flest mål[rediger | rediger kilde]
Kun mål i obligatoriske liga- og cupkamper. Royal League og kvalifiseringskamper for opp- og nedrykk nevnes som "Andre". Oppdatert 6. november 2017.[20]
| Nr. | Navn | År i klubben | Serie | Cup | Europa | Andre | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Rolf Birger Pedersen
|
1957–1968, 1972 | 87 | 43 | 0 | 2 | 132 |
| 2 | Gunnar Skagen
|
1945–1956 | 68 | 46 | 0 | 6 | 120 |
| 3 | Thorstein Helstad
|
1998–2002, 2006–2008 | 89 | 10 | 4 | 1 | 104 |
| 4 | Steinar Aase
|
1973–1978, 1984–1985 | 63 | 27 | 3 | 0 | 93 |
| 5 | Bjørn Tronstad
|
1974–1982 | 62 | 26 | 2 | 0 | 90 |
| 6 | Roald "Kniksen" Jensen
|
1960–1964, 1971–1973 | 60 | 24 | 1 | 1 | 86 |
| 7 | Mons Ivar Mjelde
|
1989–1990, 1996–2001 | 55 | 10 | 7 | 0 | 72 |
| 8 | Jan Erik Osland
|
1064–1975 | 45 | 23 | 2 | 0 | 70 |
| 8 |  Robbie Winters
|
2002–2008 | 42 | 19 | 8 | 1 | 70 |
| 10 | Roald Paulsen
|
1956–1964 | 55 | 12 | 0 | 1 | 68 |
| 10 | Sigurd Zachariassen
|
1945–1952 | 46 | 20 | 0 | 2 | 68 |
| 10 | Erik Huseklepp
|
2005–2010, 2012–2016 | 55 | 9 | 1 | 3 | 68 |
- Se også: Årets Brann-spiller
Spillere med flest landskamper[rediger | rediger kilde]
Oversikten inkluderer kun spillere som har spilt A-landskamper som medlem av SK Brann. Totalt antall landslagskamper- og mål i parentes.
| Navn | Kamper | Mål |
|---|---|---|
| Alexander Olsen
|
37 | 1 |
| Helge Karlsen
|
35 | 0 |
| Finn Berstad
|
32 | 13 |
| Roald «Kniksen» Jensen
|
27 (31) | 5 |
| Trygve Andersen
|
26 (27) | 1 |
| Kjeld Kjos
|
24 | 0 |
| Erik Huseklepp
|
21 (33) | 5 (7) |
| Per Egil Ahlsen
|
21 (54) | 1 (3) |
| Martin Andresen
|
19 (43) | 1 (3) |
| Oddvar Hansen
|
19 | 0 |
| Thorstein Helstad
|
17 (37) | 6 (10) |
Administrasjon og sportslig ledelse[rediger | rediger kilde]
Styreledelse[rediger | rediger kilde]
Per januar 2022 har klubbstyret følgende sammensetning:[21]
- Leder: Siv Skard
- Nestleder: Madeleine Giske
- Medlem: Krister Hoaas
- Medlem: Per Arne Flatberg
- Medlem: Espen Brochmann
Administrasjon[rediger | rediger kilde]
Per 2016 hadde klubbens administrasjon følgende ansatte:[22]
- Daglig leder: Christian Kalvenes
- Økonomisjef: Bjarte Eikeland
- Kommunikasjonssjef : Thomas Brakstad
- Sikkerhetsjef: Knut Iversen
- organisasjons- og anleggsmedarbeider: Steinar Aase
Sportslig ledelse[rediger | rediger kilde]
Per 2016 hadde klubben følgende sportslige ledelse[22]
- Sportssjef: Jimmi Nagel Jacobsen
- Hovedtrener:Eirik Horneland
- Assistenttrener: Erik Huseklepp
- Toppspillerutvikler: Hassan El Fakiri
- Keepertrener: Dan Riisnes
- Fysisk trener: Manu Torres
- Fysisk trener: Helge Haugen
- Analytiker: Daniel Nordheim Pedersen
- Materialforvalter: Raymond Sanden
- Faglig leder Brann-Akademiet:
Aksel Bergo - Hovedtrener Brann 2: Azar Karadaş
- Hovedtrener Brann G16: Roy Wassberg
- Assistenttrener G16: Roger Helland
Hovedtrenere[rediger | rediger kilde]
Kronologisk oversikt over klubbens hovedtrenere etter andre verdenskrig:[23]
| År | Navn | Notater |
|---|---|---|
| 1946 |  Thomas Mitchell
|
|
| 1947 | Thomas Mitchell /  William Cook
|
|
| 1948 | Alf Young
|
|
| 1949–1951 | William Cook
|
|
| 1951–1952 | Bjarne Osland / Kjetil Kjos
|
|
| 1953 | Bjarne Osland
|
|
| 1954 |  Karl Pannagl
|
|
| 1955 | George Ainsley / Oddvar Hansen
|
|
| 1956-1957 | Oddvar Hansen
|
|
| 1958 | Birger Nilsen
|
|
| 1959 |  Tivader Szentpeterey
|
|
| 1960–1963 | Oddvar Hansen
|
Seriegull 1962 og 1963 |
| 1964 | Pepi Stroh
|
|
| 1965–1968 | Oddvar Hansen
|
|
| 1969–1972 |  Karol Bučko
|
|
| 1972–1973 | Ray Freeman
|
|
| 1974–1978 | Billy Elliot
|
|
| 1979 | Ivar Hoff
|
|
| 1979 | Egil Austbø
|
|
| 1980–1981 | Les Shannon
|
|
| 1982–1983 | Arve Mokkelbost
|
|
| 1984–1985 | Endre Blindheim
|
|
| 1986–1987 | Tony Knapp
|
|
| 1987 | Per Vold
|
|
| 1988–1990 |  Teitur Þórðarson
|
|
| 1991–1992 |  Karl Gunnar Bjôrklund
|
|
| 1993–1995 | Hallvar Thoresen
|
|
| 1995–1998 | Kjell Tennfjord
|
|
| 1998–1999 | Harald Aabrekk
|
|
| 2000–2002 | Teitur Þórðarson
|
|
| 2003–2008 | Mons Ivar Mjelde
|
Cupmester i 2004
Seriemester i 2007 |
| 2009–2010 | Steinar Nilsen
|
|
| 2010–2013 | Rune Skarsfjord
|
|
| 2013–2015 | Rikard Norling
|
|
| 2015–2020 | Lars Arne Nilsen
|
|
| 2020–2021 | Kåre Ingebrigtsen
| |
| 2021– | Eirik Horneland
|
Meritter[rediger | rediger kilde]
Norge[rediger | rediger kilde]
Serie[rediger | rediger kilde]
- Eliteserien: 3
Cup[rediger | rediger kilde]
Europa[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Sportsklubben Brann i europeisk fotball
- UEFA-cupen
- 2007/2008 - 16-delsfinale
- Mesterligaen
- 2008/2009 - 3. kvalifiseringsrunde
- Cupvinnercupen
- 1996/97 – Kvartfinale
- UEFA Intertoto Cup
- 1999 – 1. runde
- Royal League
- 2006/2007 - Kvartfinale
Rekorder[rediger | rediger kilde]
Kamper[rediger | rediger kilde]
- Første obligatoriske kamp: SK Brann 1–1 Bergens Fotboldklub
- Første cupkamp: Stavanger IF 6–4 SK Brann
- Første kamp på Brann Stadion: SK Brann 2–6 Norge
- Første kamp i Cupvinnercupen: Gzira United 0–2 SK Brann[24][25]
- Første kamp i UEFA-cupen: Queens Park Rangers 4–0 Brann
Seire[rediger | rediger kilde]
- Største seier: Hovding 0–14 Brann, NM, 17. april 2013[26], Aalesund 0–14 Brann, NM, 26. august 1917[26]
- Største hjemmeseier: Brann 11–0 Vard, NM, 25. april 1997[27]
- Største borteseier: Hovding 0–14 Brann, NM, 17. april 2013, Aalesund 0-14 Brann, NM, 26. august 1917
- Største seier i UEFA-cupen: Carmarthen Town 0-8 Brann, 19. juli 2007
Mål[rediger | rediger kilde]
- Flest ligamål på en sesong: 64, Tippeligaen 1996[28]
- Færrest ligamål på en sesong: 14, 1. divisjon 1971
Poeng[rediger | rediger kilde]
- Flest poeng på en sesong:
- To poeng for en seier:
- 24 på 18 kamper, 1. divisjon 1963[29]
- Tre poeng for en seier:
- 39 på 22 kamper, Tippeligaen 1990[30]
- 54 på 26 kamper, Tippeligaen 2007[31]
- 48 på 30 kamper, Tippeligaen 2011[32]
- To poeng for en seier:
- Færrest poeng på en sesong:
- To poeng for en seier:
- 11 på 18 kamper, 1. divisjon 1971[33]
- 10 på 22 kamper, 1. divisjon 1979[34]
- Tre poeng for en seier:
- 27 på 26 kamper, Tippeligaen 2002[35]
- 34 på 30 kamper, Tippeligaen 2010[36]
- To poeng for en seier:
Publikum[rediger | rediger kilde]
- Tilskuerrekord hjemme: 24 800 - Brann–Fredrikstad, 1. oktober 1961
- Høyeste tilskuersnitt: 17 225, Tippeligaen 2007[37]
- Hjemmekamper på rad med over 15 000 tilskuere: 54 kamper - Fra 30. april 2006 til 13. mars 2010
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Stiftelsen». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 19. juli 2016. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ a b «Stadion innvies». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 20. juli 2016. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ «Tabeller». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2016. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ https://www.bt.no/sport/kommentar/i/5GyeJe/skandalen-er-komplett-2021-har-vaert-branns-verste-aar-i-fredstid Nedrykket runder av det verste året i Branns historie siden krigen]
- ^ «Steinar Nilsen blir Brann-trener». brann.no. 21. november 2008. Besøkt 21. november 2008.[død lenke]
- ^ Strand, Sigbjørn (21. november 2008). «Steinar Nilsen er ny trener i Brann». Dagbladet.no. Besøkt 21. november 2008.
- ^ «Norling mottatt som en helt av Brann-fansen». TV 2 (norsk). Besøkt 1. april 2017.
- ^ Anders Rove Berntesen (26. november 2014). «Brann rykker ned til 1. divisjon». NRK.
- ^ «Brann-årsmøte endte i skandale». VG (norsk). Besøkt 1. april 2017.
- ^ «Første kampen». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 20. juli 2016. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ a b «Stadions historie | Brann». Sportsklubben Brann. Arkivert fra originalen 13. januar 2016. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ a b c «Fakta om Stadion | Brann». Sportsklubben Brann. Arkivert fra originalen 13. januar 2016. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ «Slik ser Brann for seg den nye tribunen». Bergens Tidende. Arkivert fra originalen 2. april 2017. Besøkt 1. april 2017.
- ^ «Tippeligaen med publikumsøkning på drøye 2%». Norsk Toppfotball. Arkivert fra originalen 4. februar 2016. Besøkt 30. januar 2016.
- ^ «Brann «vant» over Vålerenga». www.ba.no. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Branns supporterklubb konkurs». VG. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ «brann.us». brann.us. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ «Her underviser Erik Mjelde Branns nykommere i Rosenborg-rivalisering». TV 2. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ A-laget spillere
- ^ a b «Flest kamper og mål». historie.brann.no. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ «Grevstad trekker seg som styreleder». Brann. 16. desember 2021. Besøkt 25. juni 2022.
- ^ a b «Kontaktpersoner | Brann». Sportsklubben Brann. Arkivert fra originalen 10. mars 2016. Besøkt 29. januar 2016.
- ^ «Hovedtrenere». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Europacup». historie.brann.no. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Gzira United – SK Brann 0:2 (Cup Winners Cup 1973/1974, 1. Round)». worldfootball.net (engelsk). Besøkt 2. februar 2016.
- ^ a b «Branns største cup-triumfer». Sportsklubben Brann. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Kampdatabase 1997». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 1996». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 1963». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 1990». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 2007». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 2011». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 1971». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 1979». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 2002». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tabell 2010». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 2. februar 2016.
- ^ «Tilskuertall». historie.brann.no. Arkivert fra originalen 5. februar 2016. Besøkt 2. februar 2016.
Litteratur om Brann[rediger | rediger kilde]
- Larsen, Jan-Erik: Fra mål til ytterste fortvilelse, Bergen 1988
- Kalvik, Kjell Vidar: Hele Bergens stolthet, Bergen 2005
- Natlandsmyr, Gorm: Branns offisielle årbok (utgitt hvert år siden 2001)
- Larsen, Jan-Erik: Et århundre i bilder (lagbilder fra Sportsklubben Brann fra 1909 til våre dager)
- Soltvedt, Thor: Flammene på Stadion (dikt om Brann)
- Året gullet kom hem, Bergen 2007
- Nielsen, Atle: Sportsklubben Brann, 100 år med tro, håp og kjærlighet, Bergen 2008
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Offisielt nettsted
- (en) SK Brann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Bataljonen – Offisiell supporterklubb
Sportsklubben Brann – 2023 | |
|---|---|
|
