Helsingborgs IF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helsingborgs IF
Helsingborgs Idrottsförening
Stiftet4. juni 1907 (115 år)
Nettsidehttp://www.hif.se/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
KallenavnDi Röe, Mjölkkossan
HjemmebaneOlympia,
Helsingborg
Kapasitet16 500
LigaSperettan (2023)
LandSverige
StedHelsingborg
Annet2022: 15.-plass i Allsvenskan (Decrease2.svg nedrykk)
Administrasjon
StyrelederSverige Kjell Jakobsson
SportsdirektørSverige Andreas Granqvist
HovedtrenerSverige Jörgen Lennartsson
Kit left arm.png Kit body helsingborgk11h.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm.png Kit body helsingborg11a.png Kit right arm.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Helsingborgs Idrottsförening (alternativ staving: Hälsingborgs IF mellom 1920-tallet og 1970-tallet) er en svensk fotballklubb som holder til i Helsingborg. Klubben ble stiftet 4. juni 1907, og har vunnet den svenske serien syv ganger, samt den svenske cupen fem ganger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Helsingborgs IF ble stiftet 4. juni 1907, etter at klubbene IF Svithiod og Stattena IF slo seg sammen.[1] I perioden 1912 til 1971 ble både steds- og klubbnavnet stavet Hälsingborg. Helsingborgs IF er en av de klassiske klubbene som var med da Allsvenskan startet opp i 1924.

Helsingborgs IF var med i toppserien samtlige sesonger bortsett fra to, fram til i 1968, da klubben rykket ned med målforskjell som avgjørende margin. Helsingborgs IF rykket to ganger ned til tredje nivå i svensk fotball, før de i 1989 nådde andre nivå, og i 1993 spilte i Allsvenskan igjen. I 1999 vant sitt første cupmesterskap siden 1941. De var også den første klubben i Sverige som vant The Double, som skjedde i 1941.

Helsingborg feirer SM-gullet 2011.

I 1993 var Helsingborg tilbake i Allsvenskan, og i 1999 vant laget svensk mesterskap i fotball for første gang siden 1941.

En av klubbens mest kjente spillere de siste årene, er Henrik Larsson. Han var med på opprykket i 1992, og vendte hjem til klubben i 2006 etter proffopphold i utlandet. Larsson avsluttet karrieren i klubben.

HIF i Europa[rediger | rediger kilde]

Klubben er den mest framgangsrike svenske fotballklubben på 1990- og 2000-tallet når det gjelder de europeiske cupene.

Cupmesterskapet i 1999 ga en plass i kvalikken til UEFA Champions League der laget i de avgjørende kampene slo ut Inter fra Italia. I gruppespillet i Champions League møtte Helsingborgs IF Paris Saint-Germain FC fra Frankrike, Rosenborg og FC Bayern München fra Tyskland.

Resultatet av gruppespillet ble fem poeng og en sisteplass etter uavgjort mot PSG (1-1), seier mot Rosenborg (2-0), samt 0-0 mot Bayern München på bortebane. HIF var det eneste laget som tok poeng fra Bayern på deres hjemmebane det året.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 7. april 2022. [2]

Nr. Posisjon Spiller
1 Danmark K Anders Lindegaard
2 Republikken Kongo F Ravy Tsouka
3 Sverige F Casper Widell
4 Færøyene F Viljormur Davidsen
5 Færøyene MB Brandur Hendriksson
6 Sverige MB Andreas Landgren
7 Sverige MB Viktor Lundberg
8 Sverige MB Sumar Almadjed
9 Curaçao A Anthony van den Hurk Kaptan logo.svg
10 Sverige A Rasmus Jönsson
11 Finland A Rasmus Karjalainen
13 Sverige A Wilhelm Loeper
15 Sverige A Rasmus Wiedesheim-Paul (på lån fra Rosenborg)
16 Sverige F Jakob Voelkerling Persson
18 Sverige K Alexander Nilsson
Nr. Posisjon Spiller
19 Finland MB Lucas Lingman
20 Sverige A Dennis Olsson
21 Sverige F Charlie Weberg
22 Sverige A Taha Ali
23 Sverige F Ali Suljic
24 Sverige F Emil Hellman
25 Sverige K Kalle Joelsson
26 Sverige MB Victor Göransson
27 Ghana MB Benjamin Acquah
28 Sverige F Victor Blixt
29 Ghana A Joseph Amoako (på lån fra Asante Kotoko)
30 Sverige MB Albert Ejupi
37 Sverige MB Armin Gigović (på lån fra Rostov)
40 Sverige K Nils Arvidsson
44 Norge F Thomas Rogne

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
14 Sverige MB Adam Kaied (hos Stabæk til 31. desember 2022)
Nr. Posisjon Spiller
15 Sverige A Assad Al Hamlawi (hos Jönköpings Södra til 31. desember 2022)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Joelsson (2009), s. 34
  2. ^ Herrar

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]