Vålerenga Fotball Damer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For inneværende sesong, se Vålerenga Fotball Damer i 2024
Vålerenga
Vålerenga Fotball Damer
Vålerenga
Stiftet29. juli 1913 (Vålerenga)
NettsideOffisiell nettside
Idrettsgren(er)Fotball
HjemmebaneIntility Arena
Kapasitet16 555
SupporterklubbKlanen
LigaToppserien (2024)
Seriemester2020, 2023
Cupmester2020, 2021
LandNorge
StedOslo
Administrasjon
Daglig lederNorges flagg Harriet Rudd
SportsdirektørNorges flagg Steinar Pedersen
HovedtrenerNorges flagg Nils Lexerød
Ass. trenerNorges flagg Joakim Klæboe
Hjemmedrakt
Bortedrakt

Vålerenga Fotball Damer er kvinnefotballsatsingen til Vålerenga Fotball. Laget har spilt i den øverste divisjonen i Norge siden 2012. Vålerenga er første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig der begge lag har rykket opp gjennom sportslig innsats.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen (1982–1996)[rediger | rediger kilde]

På arbeidsutvalgsmøtet 11. mai 1982 ble det enighet om å starte et damelag i foreningen, i første omgang som en prøveordning. Trener og oppmann Øivind Løvvik fikk etteranmeldt laget som startet i 5. divisjon avdeling B. I sjuende seriekamp kom første seier over Tveita, 1–0, og sesongen endte med 11 poeng etter 18 kamper. Etter opprykk i 1984 sank interessen dramatisk i 1990. Vålerenga klarte ikke å stille fullt lag i flere oppgjør og tapte alle seriekampene. Det ble katastrofale 9-129 i målforskjell og Vålerenga gikk på sitt største tap noensinne, 0-21, mot Askers 2. lag i Asker.

Det var først i 1991 med Dag H. Bredesen som juniorformann, man seriøst begynte å satse på jentene. Sammen med Jan Petter Braathen etablerte de et nytt lag hvert år for å sikre rekrutteringen. Samtidig gikk A-laget i dvale i fem år.[1]

En ny start (1996–2000)[rediger | rediger kilde]

I 1996 stilte Vålerenga på ny i 4. divisjon. Nå var det stammen fra lillejentelaget fra 1991 som spilte. De fleste jentene hadde tilhørighet i området Vålerenga, Etterstad, Teisen og Hovin.

1996-sesongen endte med seier i serien og opprykk til 3. divisjon, og året etter var det duket for nytt opprykk til 2. divisjon. I 1998 endte de på tredjeplass i 2. divisjon, kun to poeng bak Skeid og Lørenskog som endte på plassene over. Før ingen kunne stoppe de fra å rykke opp nok en gang i 1999, denne gang opp til 1. divisjon og landets nest øverste nivå. Toppen ble nådd da de spilte om direkte opprykk til Toppserien og debuterte i cupen i 2000. Imidlertid ble Røa for sterke i begge tilfeller, og Vålerenga måtte akseptere at de ble i 1. divisjon og at det stoppet i 1. runde i cupen.

Nedturer i kø (2001–2005)[rediger | rediger kilde]

Deretter gikk det dårligere for Vålerenga. I den nasjonale 1. divisjon ble det en 7.-plass i 2001, mens det ble exit i 2. runde av cupen det året, nok en gang for Røa. Vålerenga kom videre fra første runde på walkover. I neste sesong ble det en 8.-plass og såvidt trygg grunn for Vålerenga. I cupen gikk det bedre for laget som for første gang møtte annen motstand enn Røa; de vant 10-1 mot Bækkelaget, før de tapte knepent 0-1 mot Team Strømmen.

I 2003 ble det til slutt nedrykk etter at laget hadde balansert på kanten av stupet. Delvis var dette på grunn av et tap for nedrykkskollega Nittedal, men målforskjellen var også for dårlig. At de røk i cupen for et andredivisjonslag var symptomatisk for denne sesongen. Gjensynet med 2. divisjon var heller ingen gledelig opplevelse for Vålerenga. De endte på siste trygge plass, fire poeng fra nedrykk.

På vei oppover (2006–2016)[rediger | rediger kilde]

Neste sesong i andredivisjon greide Vålerenga å snu til å bli en middelhavsfarer i divisjonen, godt unna nedrykk. Allerede året etter vant Vålerenga 2. divisjon, og gikk videre til opprykkskvalifisering, der de tapte for Fotballklubben Voss. Det gjentok seg i 2008, da Vålerenga vant divisjonen og møtte Linderud-Grei i to kamper om plass i 1. divisjon. Et tomålstap hjemme ble for tungt, på tross av en imponerende 3–3 borte.

Vålerenga fikk det imidlertid svært bra til i 2009. Med de tidligere toppspillerne Cecilie Berg-Hansen og Anita Waage i trenerteamet, var Vålerenga det markant beste laget. På tross av at de fleste andre lagene hadde mistet vesentlige spillere, særlig gjaldt dette andrelag til hardt prøvede toppserielag, er det ikke å unngå å omtale Vålerengas ferd gjennom 2. divisjon som en triumfferd. Vålerenga var igjen klar for kvalifisering til 1. divisjon. Etter å ha slått Byåsen 2-0 hjemme, vant de 4-0 borte mot Sortland IL og var dermed klar for 1. divisjon 2010 etter seks år i 2. divisjon.

Allerede i første sesong i den nest øverste divisjonen var Vålerenga med i opprykkskampen. De tapte imidlertid den siste kampen, borte mot Medkila i en seriefinale om andreplassen bak suverene Sandviken. I neste sesong var Vålerenga dominerende, og midtveis i sesongen forsterket de laget med blant annet Solveig Gulbrandsen for å sikre opprykket. Men de brukte opp flere muligheter for å avgjøre serien, og først i tredje siste runde ble det klart at Vålerenga rykket opp til Toppserien for første gang i historien.

Foran 2012-sesongen og lagets debut i Toppserien, skaffet Vålerenga seg flere spillere med erfaring fra det øverste nivået. Flere fra Linderud-Grei, men også Rebecca Angus fra Jitex BK, Tina Wulf fra Trondheims-Ørn, Cathrine Rolness fra Røa og Lill Yvonne Karlsrud fra Medkila. I sin første sesong i Toppserien endte de på en 8. plass, før de fulgte opp med en solid 5. plass i 2013. Hovedtrener Cecilie Berg Hansen takket for seg etter 2013-sesongen og en suksesshistorie fra 2. divisjon til øvre halvdel av Toppserien.

De neste sesongene etablerte Vålerenga seg som Toppserie-lag, selvom tabellplasseringene stort sett var på nedre halvdel. Norsk fotballøkomomi for herrer var på retur, og dette rammet også Vålerenga som klubb. Damene kunne heller ikke satse offensivt videre, det ble et par år med nøktern økonomi og dermed også plasseringer på nedre halvdel.[2] Høsten 2014 ble det på et ekstraordinært årsmøte vedtatt at Vålerenga Fotball skilte ut sin elitevirksomhet for herrer som egen klubb, mens damene forble i moderklubben.[3]

Høsten 2015 vedtok styret i Vålerenga Fotball at klubben innen 2020 skulle være en ledende klubb innen kvinnefotballen.[4]

Etablert som topplag (2017–)[rediger | rediger kilde]

I 2017 åpnet Intility Arena og 9. september ble den første kampen på klubbens nye stadion spilt mellom Vålerenga og Kolbotn i Toppserien. Amerikanske Stephanie Verdoia scoret det første målet på stadion og Vålerenga vant 2-0. Kampen satte også ny tilskuerrekord i Toppserien, det offisielle tilskuertallet var 3541, men med noen utfordringer rundt stadions tellesystem, anslo arrangementsledelsen at det var nærmere 5000 tilskuere.[5] Samme år tok Vålerenga seg til cupfinalen for første gang, der ble det 0-1 tap for Avaldsnes i Telenor Arena.

Senhøstes 2017 overtok Monica Knudsen som trener og Eli Landsem som sportssjef.[6] Nå skulle virkelig det neste steget tas for Vålerenga. Det ble hentet en rekke nye spillere før 2018-sesongen, deriblant Marte Berget, Isabell Herlovsen, Sherida Spitse, Marie Dølvik Markussen, Victoria Ludvigsen, Stine Reinås, keeper Guro Pettersen og britiske Jenna Dear.[7] Knudsen ledet Vålerenga til en skuffende 6.-plass i 2018, før det året etter ble 2. plass i Toppserien og NM-sølv i 2019.

Før 2020-sesongen tok danske Jack Majgaard Jensen over laget,[8] i det som skulle bli et historisk år for Vålerenga. Det startet riktignok med et 2-3 tap borte mot Sandviken, men de neste 15 kampene i serien gikk de ubeseiret. Kampen om seriegullet strakk seg helt til siste serierunde, men 6. desember 2020 sikret Vålerenga sitt første seriegull i historien på kvinnesiden etter å ha slått Arna-Bjørnar 4-0.[9] Bare en uke senere var det duket for cupfinale mot LSK Kvinner, reprise fra cupfinalen året før. Det sto 0-0 etter 90 minutter, men i ekstraomgangene satte innbytterne Sigrid Heien Hansen og Marie Dølvik Markussen fart på kampen. Først spilte Heien Hansen ballen igjennom til Ajara Njoya som satte 1-0. Deretter fikk Dølvik Markussen drømmetreff da hun fra 25 meter limte ballen opp i vinkelen. Dermed tok Vålerenga The Double og vant både serien og cupen for første gang.

Vålerenga tok sitt andre Norgesmesterskap på rad da de slo Sandviken i Cupfinalen 2021 på Ullevaal Stadion.

Året etter gullsesongen ble en liten nedtur for VIF. Man klarte ikke å slå de andre topplagene og var ute av gullkampen relativt tidlig i sesongen. Etter å ha tapt for Stabæk i nest siste serierunde rotet man bort en mulig bronseplass og endte til slutt på en litt skuffende 4. plass. I cupen skulle man derimot få en opptur å klare å forsvare tittelen. På veien til Ullevaal slo man ut Ull/Kisa, Hønefoss, Kolbotn og Rosenborg, før Sandviken ventet i cupfinalen på Ullevaal Stadion. Bergenserne var favoritter før kampen, men Vålerenga tok ledelsen før kvarteret var spilt med Marie Dølvik Markussen. Like før pause satte Dejana Stefanović et frispark i mål og VIF ledet 2-0 til pause. Sandviken reduserte etter pause, men det var ikke nok til å hindre at Vålerenga tok sitt andre Norgesmesterskap på rad. Etter 2021-sesongen kom beskjeden om at Vålerenga og hovedtrener Jack Majgaard Jensen var enige om å avslutte samarbeidet.[10]

I januar 2022 ble det kjent at Nils Lexerød tok over som ny hovedtrener.[11] Det ble i 2022 innført en ny ligastruktur med sluttspill, Vålerenga lå på på tredjeplass etter det ordinære seriespillet, men etter sluttspillet endte de med sølv. Klubben tok i oktober 2022 klart standpunkt om at modellen med sluttspill måtte avvikles, noe den også ble etter sesongen.[12]

I 2023 var det Vålerenga og Rosenborg som kriget i toppen av tabellen gjennom sesongen. I den nest siste serierunden skulle Vålerenga møte Stabæk på hjemmebane, samtidig som Rosenborg spilte borte mot LSK Kvinner. Om Vålerenga vant, samtidig som Rosenborg og LSK Kvinner spilte uavgjort ville Vålerenga bli seriemester allerede før den siste serierunden hvor Vålerenga skulle møte Rosenborg på bortebane. Vålerenga vant 3–1 mot Stabæk, og da meldingen kom om at det endte 1–1 mellom RBK og LSK kunne jubelen slippes løs og Vålerenga hadde sikret sitt andre seriemesterskap.[13][14] Noen uker senere skulle Vålerenga og Rosenborg igjen gjøre opp om gullet, denne gang i cupfinalen på Ullevaal Stadion, i det som var Vålerenga sin femte cupfinale på syv år. Kampen endte med tap 0–1.

Vålerenga har hatt flere spillere på det norske A-landslaget for kvinner, deriblant Solveig Gulbrandsen, Synne Sofie Jensen, Elise Thorsnes og Guro Pettersen.

Hjemmebane[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Intility Arena

Intility Arena

I lavere divisjoner spilte laget som regel hjemmekampene sine på Valle Hovin Kunstgress. Enkelte kamper ble flyttet inn i Vallhall Arena, og etter at klubben rykket opp til 1. divisjon ble alle kamper spilt i Vallhall frem til høsten 2017.

Da Intility Arena åpnet i 2017 fikk klubben omsider sin egen stadion, og kvinne- og herrelaget fikk samme hjemmebane. Åpningskampen på stadion ble spilt 9. september 2017, da Vålerenga vant 2-0 over Kolbotn i Toppserien. Kampen satte også tilskuerrekord i Toppserien.[15]

Intility Arena hadde tidligere en kapasitet på over 17 000, men den er senere justert ned og per 2021 er den offisielle kapasiteten 16 555.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

oppdatert 3. mars 2024.[16]

Nr. Posisjon Spiller
1 Sveriges flagg K Tove Enblom
3 USAs flagg F Michaela Kovacs
4 Norges flagg F Iselin Sandnes Olsen
5 Norges flagg F Selma Pettersen Skadet, ute våren 2024
6 Sveriges flagg MB Tilde Lindwall
7 Danmarks flagg MB Janni Thomsen
8 Sveriges flagg MB Linn Vickius
9 Norges flagg A Elise Thorsnes
10 Norges flagg MB Olaug Tvedten
11 Norges flagg MB Emma Stølen Godø
13 Norges flagg A Mimmi Löfwenius Korsbåndskadet, ute til 2025
14 Norges flagg A Mawa Sesay Korsbåndskadet, ute til sommeren 2024
15 Norges flagg MB Ylinn Tennebø
Nr. Posisjon Spiller
16 Norges flagg MB Ronja Foss Arnesen
17 Norges flagg F Ane Jørgensen
18 Norges flagg MB Thea Bjelde
19 Islands flagg F Sædís Rún Heiðarsdóttir
20 Norges flagg A Tuva Espås
21 Norges flagg A Karina Sævik
22 Sveriges flagg A Felicia Rogic Gravid, ute til høst 2024
27 Norges flagg F Lina Klech
29 Norges flagg A Mari Nyhagen
30 Norges flagg MB Stine Brekken
32 USAs flagg K Jalen Tompkins
41 Norges flagg K Pia Grinde Hansen

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller

Støtteapparat[rediger | rediger kilde]

oppdatert 15. januar 2024.[17]

Rolle Navn
Sportslig leder Norges flagg Steinar Pedersen
Hovedtrener Norges flagg Nils Lexerød
Førstelagstrener Norges flagg Joakim Klæboe
Keepertrener Norges flagg Andreas Thorsen Schoute
Fysisk Trener Argentinas flagg Luciano Arias
Medisinsk koordinator Norges flagg Helene Moa
Fysioterapeut Norges flagg Siri Nesheim
Analyseansvarlig Norges flagg Simon Hansen
Mental Trener Norges flagg Peder Daviknes
Materialforvalter Norges flagg Henning Aamodt

Fremtredende tidligere spillere[rediger | rediger kilde]

Kapteiner[rediger | rediger kilde]

Trenere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
2005–2007 Norges flagg Kjell Gustad
2008 Norges flagg Arne Berger
2009–2013 Norges flagg Cecilie Berg-Hansen
2014 Norges flagg Glenn Rostad
2015 Norges flagg Leif Tsolis
2016 Belgias flagg David Brocken
2016–2017 Norges flagg Kjell Gustad
2018–2019 Norges flagg Monica Knudsen
2020–2021 Danmarks flagg Jack Majgaard Jensen
2022– Norges flagg Nils Lexerød

Tidligere sesonger[rediger | rediger kilde]

Nivå År Sesong Pos. Ant. V U T For Mot P. NM Trener Toppscorer (i serien)
5 1996 4. divisjon 1 ikke kvalifisert
4 1997 3. divisjon 1 ikke kvalifisert Petter Braathen
3 1998 2. divisjon 3 16 11 3 2 57 19 36 ikke kvalifisert Petter Braathen
3 1999 2. divisjon 1 16 14 1 1 61 10 43 ikke kvalifisert Nicolai Aas
2 2000 1. divisjon avd. 2 2 18 15 0 3 83 21 45 1. runde Nicolai Aas
Petter Braathen
2 2001 1. divisjon 7 16 4 5 7 30 27 17 2. runde Nicolai Aas
Petter Braathen
2 2002 1. divisjon 8 16 5 3 8 22 32 18 2. runde Nicolai Aas
Petter Braathen
2 2003 1. divisjon 9 18 3 1 14 20 61 10 1. runde Danny Sannes
3 2004 2. divisjon avd. 1 7 18 7 2 9 43 45 23 1. runde Bernt Nohr
3 2005 2. divisjon avd. 1 8 18 6 4 8 38 50 22 2. runde Kjell Gustad
3 2006 2. divisjon avd. 1 5 18 8 4 6 45 37 28 2. runde Kjell Gustad Norges flagg Hanne Mellingsæter (9 mål)
3 2007 2. divisjon avd. 1 2 16 10 3 3 48 25 33 2. runde Kjell Gustad Norges flagg Linda Maurset (12 mål)
3 2008 2. divisjon avd. 1 1 22 18 1 3 71 15 55 1. runde Arne Berger Norges flagg Linda Maurset (11 mål)
3 2009 2. divisjon avd. 1 1 22 21 0 1 92 23 63 2. runde Cecilie Berg-Hansen Norges flagg Anna Fjeld (24 mål)
2 2010 1. divisjon 3 22 11 6 5 38 24 39 2. runde Cecilie Berg-Hansen Norges flagg Anna Fjeld (11 mål)
2 2011 1. divisjon 1 20 14 3 3 52 22 45 3. runde Cecilie Berg-Hansen Norges flagg Marianne Hanssen (16 mål)
1 2012 Toppserien 8 22 6 5 11 27 47 23 3. runde Cecilie Berg-Hansen Norges flagg Kristin Haugstad (7 mål)
1 2013 Toppserien 5 22 8 8 6 41 37 32 Semifinale Cecilie Berg-Hansen Norges flagg Solveig Gulbrandsen (8 mål)
1 2014 Toppserien 7 22 9 3 10 27 45 30 3. runde Glenn Rostad Norges flagg Marte Berget (10 mål)
1 2015 Toppserien 10 22 6 3 13 22 42 21 3. runde Leif Tsolis Norges flagg Anne Lise Olsen (6 mål)
1 2016 Toppserien 9 22 6 5 11 25 48 23 3. runde David Brocken (til aug.)
Kjell Gustad
Norges flagg Anne Lise Olsen (7 mål)
1 2017 Toppserien 7 22 10 4 8 38 33 34 Sølv Kjell Gustad USAs flagg Elise Krieghoff (7 mål)
Norges flagg Maren Hauge (7 mål)
1 2018 Toppserien 6 22 10 3 9 37 35 33 Kvartfinale Monica Knudsen Nederlands flagg Sherida Spitse (9 mål)
1 2019 Toppserien 2 22 14 4 4 41 24 46 Sølv Monica Knudsen Englands flagg Natasha Dowie (11 mål)
Kameruns flagg Ajara Njoya (11 mål)
1 2020 Toppserien 1 18 11 5 2 39 14 38 Gull Jack Majgaard Kameruns flagg Ajara Njoya (10 mål)
1 2021 Toppserien 4 18 11 2 5 46 17 35 Gull Jack Majgaard Norges flagg Synne Sofie Jensen (11 mål)
1 2022 Toppserien Grunnspill 3 18 12 3 3 48 12 39 Kvartfinale Nils Lexerød Norges flagg Elise Thorsnes (19 mål)
Mesterskapssluttspill 2 6 4 1 1 16 3 15
1 2023 Toppserien 1 27 17 8 2 68 28 59 finale Nils Lexerød Norges flagg Olaug Tvedten (13 mål)

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Største hjemmeseier i Toppserien: 9–1 mot Arna-Bjørnar, 22.05.2022

Største borteseier i Toppserien: 8–0 mot Arna-Bjørnar, 17.10.2021

Største seier i obligatorisk kamp: 20–0 mot Lambertseter i seriekamp (4. divisjon) 1996.

Største seier i en europacupkamp: 7–0 hjemme mot KÍ Klaksvík, 04.11.2020 og 7–0 borte mot Gintra, 19.11.2020.

Største tilskuertall: 7124 tilskuere, Intility Arena, 4–1 mot Manchester United i en privatkamp, 31.07.2019

Største tilskuertall i offisiell kamp: 6341 tilskuere, Intility Arena, 0–3 mot Real Madrid i Champions League-kvalifisering, 18.10.2023

Største tilskuertall i Toppserien: 3541 tilskuere, Intility Arena, 2–0 mot Kolbotn, 09.09.2017

Flest kamper for klubben: Hanne Mellingsæter, ca 296 kamper (1998–2014)

oppdatert 1. januar 2024

Flest toppseriekamper for Vålerenga[rediger | rediger kilde]

Spillere med minst 60 toppseriekamper siden Vålerengas første sesong på toppnivå i 2012:

  1. Ingrid Søndenå 116
  2. Stine Ballisager Pedersen 113
  3. Maren Hauge 101
  4. Andrine Tomter 83
  5. Ellen Wang 83
  6. Tina Wulf 82
  7. Ingibjörg Sigurðardóttir 82
  8. Guro Pettersen 79
  9. Janni Thomsen 75
  10. Dejana Stefanović 70
  11. Celin Bizet Ildhusøy 69
  12. Anne Lise Olsen 67
  13. Ina Skaug 66
  14. Camilla Christensen 65
  15. Johanne Fridlund 64
  16. Sherida Spitse 61

oppdatert 1. januar 2024

Flest scoringer i toppserien for Vålerenga[rediger | rediger kilde]

Spillere med minst 15 toppseriemål for Vålerenga:

  1. Elise Thorsnes 30
  2. Dejana Stefanović 22
  3. Ajara Njoya 21
  4. Olaug Tvedten 20
  5. Anne Lise Olsen 19
  6. Marte Berget 17
  7. Ingibjörg Sigurðardóttir 15
  8. Sherida Spitse 15

oppdatert 1. januar 2024

Vålerenga i Europa[rediger | rediger kilde]

Sesong Turnering Runde Motstander Hjemme Borte Sammenlagt
2020–21 Mesterligaen Kvalifiseringsrunde 1 Færøyenes flagg Klaksvík 7–0
Kvalifiseringsrunde 2 Flagget til Litauen Gintra 7–0
16-delsfinale Flagget til Danmark Brøndby 1–1
4–5 str.
2021–22 Mesterligaen Kvalifiseringsrunde 1, Kamp 1 Flagget til Kosovo Mitrovica 5–0
Kvalifiseringsrunde 1, Kamp 2 Flagget til Hellas PAOK 2–0
Play-off Sveriges flagg Häcken 1–3 2–3 3–6
2023–24 Mesterligaen Kvalifiseringsrunde 1, Kamp 1 Flagget til Belarus Minsk 3–1
Kvalifiseringsrunde 1, Kamp 2 Flagget til Skottland Celtic 1–1
2–2 (e.e.o.)
11–10 (e.str.)
Play-off Spanias flagg Real Madrid 0–3 1–2 1–5

(str = straffesparkkonkurranse)

Meritter[rediger | rediger kilde]

Toppserien[rediger | rediger kilde]

Cupen[rediger | rediger kilde]

Supportere[rediger | rediger kilde]

Vålerenga-supportere under Cupfinalen 2019 mot LSK Kvinner i Telenor Arena.

Utdypende artikkel: Klanen

Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991. Klanen er blant de aller største supporterklubbene i Norge, og er blant annet kjent for sin fremførelse av sangen «Vålerenga kjerke» før hver hjemmekamp. Supporterne er alltid til stede på Vålerengas hjemmekamper og ofte på bortekamper.

Draktnummeret «12» er reservert for Klanen.

I anledning cupfinalen 2017, kom rap-gruppa Gatas Parlament med låten «Vål’enga jenter».[18] Låten var en hyllest til Vålerengas jenter og synges ofte av Vålerengas supportere på kamp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dalsegg, Jens August (8. mars 2020). «Fra 5.divisjon til Champions League». Vålerenga Damefotball. Besøkt 19. februar 2022. 
  2. ^ «Om Vålerenga». Vålerenga Damefotball. Besøkt 5. juli 2022. 
  3. ^ «VIF nærmer seg ny Trøim-avtale». www.aftenposten.no. Besøkt 5. juli 2022. 
  4. ^ «I 2015 vedtok Vålerenga at de skulle bli best i Norge. Slik forklarer de nybakte seriemesterne suksessen.». www.aftenposten.no. Besøkt 5. juli 2022. 
  5. ^ Dalsegg, Jens August (8. september 2018). «Ett år har gått siden åpningshelgen!». Vålerenga Damefotball. Besøkt 21. februar 2022. 
  6. ^ Hun blir ny trener i Vålerenga i Aftenposten den 27. november 2017.
  7. ^ Fiasko om de ikke vinner Toppserien 2018 i Aftenposten den 27. desember 2017.
  8. ^ Dalsegg, Jens August (13. desember 2019). «Hils på vår nye hovedtrener!». Vålerenga Damefotball. Besøkt 9. februar 2022. 
  9. ^ Skaar, Hans Krisitan (7. desember 2020). «Den historiske datoen 6 desember 2020!». Vålerenga Damefotball. Besøkt 21. februar 2022. 
  10. ^ NTB (13. november 2021). «Majgaard Jensen ferdig som VIF-trener». Nettavisen (norsk). Besøkt 4. juni 2022. 
  11. ^ AS, TV 2 (3. januar 2022). «Nils Lexerød ny Vålerenga-trener». TV 2 (norsk). Besøkt 4. juni 2022. 
  12. ^ Dalsegg, Jens August (18. oktober 2022). «Vi ønsker ny seriestruktur uten sluttspill». Vålerenga Damefotball. Besøkt 18. februar 2024. 
  13. ^ Jørgensen, Andreas; Lokøy, Christian Dehlie; Strøm, Ole Kristian (11. november 2023). «Kom med Rosenborg-stikk etter å ha sikret seriegull: – De trenger litt støtte». VG (norsk). Besøkt 18. februar 2024. 
  14. ^ AS, TV 2 (11. november 2023). «Vålerenga tok gull etter LSK-hjelp». TV 2. Besøkt 18. februar 2024. 
  15. ^ Fotballforbund, Norges. «Tilskuerrekord da VIF-damene åpnet ny stadion med seier». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 14. mars 2022. 
  16. ^ «Vålerenga - A-laget». vif-damefotball.no. Besøkt 8. februar 2022. 
  17. ^ «A-laget - spillere». Vålerenga Damefotball. Besøkt 9. februar 2022. 
  18. ^ Tangnes, Nikolai (17. november 2017). «Rap-gruppa Gatas Parlament hyller Vålerenga Kvinner i ny cupfinalelåt». vartoslo.no. Besøkt 13. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]