Vålerenga Fotball Damer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vålerenga
Vålerenga Fotball Damer
Vålerenga
Stiftet29. juli 1913 (Vålerenga)
Nettsidehttp://vif-damefotball.no/
Idrettsgren(er)FotballRediger på Wikidata
HjemmebaneIntility Arena
Kapasitet16 555
SupporterklubbKlanen
LigaToppserien (2022)
Seriemester2020
Cupmester2020, 2021
LandNorge
StedOslo
Administrasjon
Daglig lederHarriet Rudd
SportsdirektørEli Landsem
HovedtrenerNils Lexerød
Ass. trenerSteinar Pedersen
Kit left arm vif22h.png Kit body vif22h.png Kit right arm vif22h.png
Kit shorts vif22h.png
Kit socks 3 stripes blue.png
Hjemmedrakt
Kit left arm vif22a.png Kit body vif22a.png Kit right arm vif22a.png
Kit shorts zaragoza2122h.png
Kit socks 3 stripes white.png
Bortedrakt

Vålerenga Fotball Damer er kvinnefotballsatsingen til Vålerenga Fotball. Laget har spilt i den øverste divisjonen i Norge siden 2012. Vålerenga er første lag som har hatt et lag i den øverste divisjonen for begge kjønn samtidig der begge lag har rykket opp gjennom sportslig innsats.

Historie[rediger | rediger kilde]

Begynnelsen (1982–1996)[rediger | rediger kilde]

På arbeidsutvalgsmøtet 11. mai 1982 ble det enighet om å starte et damelag i foreningen, i første omgang som en prøveordning. Trener og oppmann Øivind Løvvik fikk etteranmeldt laget som startet i 5. divisjon avdeling B. I sjuende seriekamp kom første seier over Tveita, 1–0, og sesongen endte med 11 poeng etter 18 kamper. Etter opprykk i 1984 sank interessen dramatisk i 1990. Vålerenga klarte ikke å stille fullt lag i flere oppgjør og tapte alle seriekampene. Det ble katastrofale 9-129 i målforskjell og Vålerenga gikk på sitt største tap noensinne, 0-21, mot Askers 2. lag i Asker.

Det var først i 1991 med Dag H. Bredesen som juniorformann, man seriøst begynte å satse på jentene. Sammen med Jan Petter Braathen etablerte de et nytt lag hvert år for å sikre rekrutteringen. Samtidig gikk A-laget i dvale i fem år.[1]

En ny start (1996–2000)[rediger | rediger kilde]

I 1996 stilte Vålerenga på ny i 4. divisjon. Nå var det stammen fra lillejentelaget fra 1991 som spilte. De fleste jentene hadde tilhørighet i området Vålerenga, Etterstad, Teisen og Hovin.

1996-sesongen endte med seier i serien og opprykk til 3. divisjon, og året etter var det duket for nytt opprykk til 2. divisjon. I 1998 endte de på tredjeplass i 2. divisjon, kun to poeng bak Skeid og Lørenskog som endte på plassene over. Før ingen kunne stoppe de fra å rykke opp nok en gang i 1999, denne gang opp til 1. divisjon og landets nest øverste nivå. Toppen ble nådd da de spilte om direkte opprykk til Toppserien og debuterte i cupen i 2000. Imidlertid ble Røa for sterke i begge tilfeller, og Vålerenga måtte akseptere at de ble i 1. divisjon og at det stoppet i 1. runde i cupen.

Nedturer i kø (2001–2005)[rediger | rediger kilde]

Deretter gikk det dårligere for Vålerenga. I den nasjonale 1. divisjon ble det en 7.-plass i 2001, mens det ble exit i 2. runde av cupen det året, nok en gang for Røa. Vålerenga kom videre fra første runde på walkover. I neste sesong ble det en 8.-plass og såvidt trygg grunn for Vålerenga. I cupen gikk det bedre for laget som for første gang møtte annen motstand enn Røa; de vant 10-1 mot Bækkelaget, før de tapte knepent 0-1 mot Team Strømmen.

I 2003 ble det til slutt nedrykk etter at laget hadde balansert på kanten av stupet. Delvis var dette på grunn av et tap for nedrykkskollega Nittedal, men målforskjellen var også for dårlig. At de røk i cupen for et andredivisjonslag var symptomatisk for denne sesongen. Gjensynet med 2. divisjon var heller ingen gledelig opplevelse for Vålerenga. De endte på siste trygge plass, fire poeng fra nedrykk.

På vei oppover (2006–2016)[rediger | rediger kilde]

Neste sesong i andredivisjon greide Vålerenga å snu til å bli en middelhavsfarer i divisjonen, godt unna nedrykk. Allerede året etter vant Vålerenga 2. divisjon, og gikk videre til opprykkskvalifisering, der de tapte for Fotballklubben Voss. Det gjentok seg i 2008, da Vålerenga vant divisjonen og møtte Linderud-Grei i to kamper om plass i 1. divisjon. Et tomålstap hjemme ble for tungt, på tross av en imponerende 3–3 borte.

Vålerenga fikk det imidlertid svært bra til i 2009. Med de tidligere toppspillerne Cecilie Berg-Hansen og Anita Waage i trenerteamet, var Vålerenga det markant beste laget. På tross av at de fleste andre lagene hadde mistet vesentlige spillere, særlig gjaldt dette andrelag til hardt prøvede toppserielag, er det ikke å unngå å omtale Vålerengas ferd gjennom 2. divisjon som en triumfferd. Vålerenga var igjen klar for kvalifisering til 1. divisjon. Etter å ha slått Byåsen 2-0 hjemme, vant de 4-0 borte mot Sortland IL og var dermed klar for 1. divisjon 2010 etter seks år i 2. divisjon.

Allerede i første sesong i den nest øverste divisjonen var Vålerenga med i opprykkskampen. De tapte imidlertid den siste kampen, borte mot Medkila i en seriefinale om andreplassen bak suverene Sandviken. I neste sesong var Vålerenga dominerende, og midtveis i sesongen forsterket de laget med blant annet Solveig Gulbrandsen for å sikre opprykket. Men de brukte opp flere muligheter for å avgjøre serien, og først i tredje siste runde ble det klart at Vålerenga rykket opp til Toppserien for første gang i historien.

Foran 2012-sesongen og lagets debut i Toppserien, skaffet Vålerenga seg flere spillere med erfaring fra det øverste nivået. Flere fra Linderud-Grei, men også Rebecca Angus fra Jitex BK, Tina Wulf fra Trondheims-Ørn, Cathrine Rolness fra Røa og Lill Yvonne Karlsrud fra Medkila. I sin første sesong i Toppserien endte de på en 8. plass, før de fulgte opp med en solid 5. plass i 2013. Hovedtrener Cecilie Berg Hansen takket for seg etter 2013-sesongen og en suksesshistorie fra 2. divisjon til øvre halvdel av Toppserien.

De neste sesongene etablerte Vålerenga seg som Toppserie-lag, selvom tabellplasseringene stort sett var på nedre halvdel. Norsk fotballøkomomi for herrer var på retur, og dette rammet også Vålerenga som klubb. Damene kunne heller ikke satse offensivt videre, det ble et par år med nøktern økonomi og dermed også plasseringer på nedre halvdel.[2] Høsten 2014 ble det på et ekstraordinært årsmøte vedtatt at Vålerenga Fotball skilte ut sin elitevirksomhet for herrer som egen klubb, mens damene forble i moderklubben.[3]

Høsten 2015 vedtok styret i Vålerenga Fotball at klubben innen 2020 skulle være en ledende klubb innen kvinnefotballen.[4]

Etablert som topplag (2017–)[rediger | rediger kilde]

I 2017 åpnet Intility Arena og 9. september ble den første kampen på klubbens nye stadion spilt mellom Vålerenga og Kolbotn i Toppserien. Amerikanske Stephanie Verdoia scoret det første målet på stadion og Vålerenga vant 2-0. Kampen satte også ny tilskuerrekord i Toppserien, det offisielle tilskuertallet var 3541, men med noen utfordringer rundt stadions tellesystem, anslo arrangementsledelsen at det var nærmere 5000 tilskuere.[5] Samme år tok Vålerenga seg til cupfinalen for første gang, der ble det 0-1 tap for Avaldsnes i Telenor Arena.

Senhøstes 2017 overtok Monica Knudsen som trener og Eli Landsem som sportssjef.[6] Nå skulle virkelig det neste steget tas for Vålerenga. Det ble hentet en rekke nye spillere før 2018-sesongen, deriblant Marte Berget, Isabell Herlovsen, Sherida Spitse, Marie Dølvik Markussen, Victoria Ludvigsen, Stine Reinås, keeper Guro Pettersen og britiske Jenna Dear.[7] Knudsen ledet Vålerenga til en skuffende 6.-plass i 2018, før det året etter ble 2. plass i Toppserien og NM-sølv i 2019.

Før 2020-sesongen tok danske Jack Majgaard Jensen over laget,[8] i det som skulle bli et historisk år for Vålerenga. Det startet riktignok med et 2-3 tap borte mot Sandviken, men de neste 15 kampene i serien gikk de ubeseiret. Kampen om seriegullet strakk seg helt til siste serierunde, men 6. desember 2020 sikret Vålerenga sitt første seriegull i historien på kvinnesiden etter å ha slått Arna-Bjørnar 4-0.[9] Bare en uke senere var det duket for cupfinale mot LSK Kvinner, reprise fra cupfinalen året før. Det sto 0-0 etter 90 minutter, men i ekstraomgangene satte innbytterne Sigrid Heien Hansen og Marie Dølvik Markussen fart på kampen. Først spilte Heien Hansen ballen igjennom til Ajara Njoya som satte 1-0. Deretter fikk Dølvik Markussen drømmetreff da hun fra 25 meter limte ballen opp i vinkelen. Dermed tok Vålerenga The Double og vant både serien og cupen for første gang.

Vålerenga tok sitt andre Norgesmesterskap på rad da de slo Sandviken i Cupfinalen 2021 på Ullevaal Stadion.

Året etter gullsesongen ble en liten nedtur for VIF. Man klarte ikke å slå de andre topplagene og var ute av gullkampen relativt tidlig i sesongen. Etter å ha tapt for Stabæk i nest siste serierunde rotet man bort en mulig bronseplass og endte til slutt på en litt skuffende 4. plass. I cupen skulle man derimot få en opptur å klare å forsvare tittelen. På veien til Ullevaal slo man ut Ull/Kisa, Hønefoss, Kolbotn og Rosenborg, før Sandviken ventet i cupfinalen på Ullevaal Stadion. Bergenserne var favoritter før kampen, men Vålerenga tok ledelsen før kvarteret var spilt med Marie Dølvik Markussen. Like før pause satte Dejana Stefanović et frispark i mål og VIF ledet 2-0 til pause. Sandviken reduserte etter pause, men det var ikke nok til å hindre at Vålerenga tok sitt andre Norgesmesterskap på rad. Etter 2021-sesongen kom beskjeden om at Vålerenga og hovedtrener Jack Majgaard Jensen var enige om å avslutte samarbeidet.[10]

I januar 2022 ble det kjent at Nils Lexerød tok over som ny hovedtrener.[11]

Vålerenga har hatt flere spillere på det norske A-landslaget for kvinner, deriblant Solveig Gulbrandsen, Synne Sofie Jensen, Elise Thorsnes og Guro Pettersen.

Hjemmebane[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Intility Arena

Intility Arena

I lavere divisjoner spilte laget som regel hjemmekampene sine på Valle Hovin Kunstgress. Enkelte kamper ble flyttet inn i Vallhall Arena, og etter at klubben rykket opp til 1. divisjon ble alle kamper spilt i Vallhall frem til høsten 2017.

Da Intility Arena åpnet i 2017 fikk klubben omsider sin egen stadion, og kvinne- og herrelaget fikk samme hjemmebane. Åpningskampen på stadion ble spilt 9. september 2017, da Vålerenga vant 2-0 over Kolbotn i Toppserien. Kampen satte også tilskuerrekord i Toppserien.[12]

Intility Arena hadde tidligere en kapasitet på over 17 000, men den er senere justert ned og per 2021 er den offisielle kapasiteten 16 555.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

oppdatert 27. september 2022.[13]

Nr. Posisjon Spiller
1 Norge K Guro Pettersen
3 Danmark F Stine Ballisager Pedersen Kaptan logo.svg
4 Norge F Malin Sunde
5 Norge F Andrine Tomter
6 Norge F Camilla Huseby
7 Danmark F Janni Thomsen
9 Norge A Elise Thorsnes
10 Norge MB Olaug Tvedten
11 Island F Ingibjörg Sigurðardóttir
13 Danmark A Agnete Nielsen Korsbåndskadet, ute til høsten 2023
14 Norge A Mawa Sesay
Nr. Posisjon Spiller
15 Norge MB Ylinn Tennebø
17 New Zealand F Ally Green
18 Norge MB Thea Bjelde
21 Norge A Karina Sævik
22 Serbia MB Dejana Stefanović
26 Norge A Runa Lillegård
27 Norge F Lina Klech
29 Norge A Mari Nyhagen
30 Norge MB Stine Brekken
32 USA K Jalen Tompkins
40 Norge K Klara Sporsem

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
16 Norge F Emma Iversen (hos Røa)

Støtteapparat[rediger | rediger kilde]

oppdatert 15. august 2022.[14]

Rolle Navn
Sportslig administrator Egil Ødegaard
Sportslig leder Eli Landsem
Hovedtrener Nils Lexerød
Assistenttrener Steinar Pedersen
Toppspillerutvikler Tommy Berntsen
Keepertrener Andreas Thorsen Schoute
Fysisk Trener Luciano Arias
Fysioterapeut Helene Moa
Analyseansvarlig Simon Hansen
Mental Trener Peder Daviknes
Materiaforvalter Henning Aamodt

Fremtredende tidligere spillere[rediger | rediger kilde]

Kapteiner[rediger | rediger kilde]

Trenere[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
2007–2008 Norge Arne Berger
2009–2013 Norge Cecilie Berg-Hansen
2014 Norge Glenn Rostad
2015 Norge Leif Tsolis
2016 Belgia David Brocken
2016–2017 Norge Kjell Gustad
2018–2019 Norge Monica Knudsen
2020–2021 Danmark Jack Majgaard Jensen
2022– Norge Nils Lexerød

Tidligere sesonger[rediger | rediger kilde]

Nivå Sesong Pos. Ant. V U T For Mot P. NM Trener Toppscorer (i serien)
5 4. divisjon 1996 1 ikke kvalifisert
4 3. divisjon 1997 1 ikke kvalifisert
3 2. divisjon 1998 3 16 11 3 2 57 19 36 ikke kvalifisert
3 2. divisjon 1999 1 16 14 1 1 61 10 43 ikke kvalifisert
2 1. divisjon 2000 2 18 15 0 3 83 21 45 1. runde
2 1. divisjon 2001 7 16 4 5 7 30 27 17 2. runde
2 1. divisjon 2002 8 16 5 3 8 22 32 18 2. runde
2 1. divisjon 2003 9 18 3 1 14 20 61 10 1. runde
3 2. divisjon 2004 7 18 7 2 9 43 45 23 1. runde
3 2. divisjon 2005 8 18 6 4 8 38 50 22 2. runde
3 2. divisjon 2006 5 18 8 4 6 45 37 28 2. runde
3 2. divisjon 2007 2 16 10 3 3 48 25 33 2. runde Arne Berger
3 2. divisjon 2008 1 22 18 1 3 71 15 55 1. runde Arne Berger
3 2. divisjon 2009 1 22 21 0 1 92 23 63 2. runde Cecilie Berg-Hansen
2 1. divisjon 2010 3 22 11 6 5 38 24 39 2. runde Cecilie Berg-Hansen
2 1. divisjon 2011 1 20 14 3 3 52 22 45 3. runde Cecilie Berg-Hansen
1 Toppserien 2012 8 22 6 5 11 27 47 23 3. runde Cecilie Berg-Hansen Norge Kristin Haugstad (7 mål)
1 Toppserien 2013 5 22 8 8 6 41 37 32 Semifinale Cecilie Berg-Hansen Norge Solveig Gulbrandsen (8 mål)
1 Toppserien 2014 7 22 9 3 10 27 45 30 3. runde Glenn Rostad Norge Marte Berget (10 mål)
1 Toppserien 2015 10 22 6 3 13 22 42 21 3. runde Leif Tsolis Norge Anne Lise Olsen (6 mål)
1 Toppserien 2016 9 22 6 5 11 25 48 23 3. runde David Brocken (til aug.), Kjell Gustad Norge Anne Lise Olsen (7 mål)
1 Toppserien 2017 7 22 10 4 8 38 33 34 Sølv Kjell Gustad USA Elise Krieghoff (7 mål)

Norge Maren Hauge (7 mål)

1 Toppserien 2018 6 22 10 3 9 37 35 33 Kvartfinale Monica Knudsen Nederland Sherida Spitse (8 mål)
1 Toppserien 2019 2 22 14 4 4 41 24 46 Sølv Monica Knudsen England Natasha Dowie (11 mål)

Kamerun Ajara Njoya (11 mål)

1 Toppserien 2020 1 18 11 5 2 39 14 38 Gull Jack Majgaard Jensen Kamerun Ajara Njoya (10 mål)
1 Toppserien 2021 4 18 11 2 5 46 17 35 Gull Jack Majgaard Jensen Norge Synne Sofie Jensen (11 mål)
1 Toppserien 2022 Nils Lexerød

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Største hjemmeseier i Toppserien: 9-1 mot Arna-Bjørnar, 22.05.2022

Største borteseier i Toppserien: 8-0 mot Arna-Bjørnar, 17.10.2021

Største seier i tellende kamp: 12-0 borte mot Hønefoss i 3. runde i NM, 24.08.2021

Største seier i en europacupkamp: 7-0 hjemme mot KÍ Klaksvík, 04.11.2020 og 7-0 borte mot Gintra, 19.11.2020.

Største tilskuertall: 7124 tilskuere, Intility Arena, 4-1 mot Manchester United i en privatkamp, 31.07.2019

Flest kamper for klubben: Hanne Mellingsæter, ca 296 kamper (1997-2014)

oppdatert 19. september 2022

Flest toppseriekamper for Vålerenga[rediger | rediger kilde]

Spillere med minst 60 toppseriekamper siden Vålerengas første sesong på toppnivå i 2012:

  1. Ingrid Søndenå 116
  2. Maren Hauge 101
  3. Stine Ballisager Pedersen 93
  4. Ellen Wang 83
  5. Tina Wulf 82
  6. Guro Pettersen 69
  7. Celin Bizet Ildhusøy 69
  8. Anne Lise Olsen 67
  9. Dejana Stefanović 66
  10. Ina Skaug 66
  11. Camilla Christensen 65
  12. Andrine Tomter 64
  13. Johanne Fridlund 64
  14. Sherida Spitse 61

oppdatert 19. september 2022

Flest scoringer i toppserien for Vålerenga[rediger | rediger kilde]

Spillere med minst 15 toppseriemål for Vålerenga:

  1. Elise Thorsnes 21
  2. Ajara Njoya 21
  3. Dejana Stefanović 20
  4. Anne Lise Olsen 19
  5. Marte Berget 17
  6. Sherida Spitse 15

oppdatert 19. september 2022

Vålerenga i Europa[rediger | rediger kilde]

Sesong Turnering Runde Motstander Hjemme Borte Sammenlagt
2020–21 UEFA Women's Champions League Kvalifiseringsrunde 1 Færøyene KÍ Klaksvík 7–0
Kvalifiseringsrunde 2 Flagget til Litauen Gintra 7–0
16-delsfinale Flagget til Danmark Brøndby 1–1 (4-5 str.)
2021–22 UEFA Women's Champions League Kvalifiseringsrunde 1, Kamp 1 Flagget til Kosovo Mitrovica 5–0
Kvalifiseringsrunde 1, Kamp 2 Flagget til Hellas PAOK 2–0
Play-off Sverige BK Häcken 1–3 2–3 3–6

(str = straffesparkkonkurranse)

Meritter[rediger | rediger kilde]

Toppserien[rediger | rediger kilde]

  • Seriemesterskap (1): 2020
  • Seriesølv (1): 2019

Cupen[rediger | rediger kilde]

Supportere[rediger | rediger kilde]

Vålerenga-supportere under Cupfinalen 2019 mot LSK Kvinner i Telenor Arena.

Utdypende artikkel: Klanen

Vålerengas supporterklubb Klanen ble stiftet 5. mai 1991. Klanen er blant de aller største supporterklubbene i Norge, og er blant annet kjent for sin fremførelse av sangen «Vålerenga kjerke» før hver hjemmekamp. Supporterne er alltid til stede på Vålerengas hjemmekamper og ofte på bortekamper.

Draktnummeret «12» er reservert for Klanen.

I anledning cupfinalen 2017, kom rap-gruppa Gatas Parlament med låten «Vål’enga jenter».[15] Låten var en hyllest til Vålerengas jenter og synges ofte av Vålerengas supportere på kamp.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dalsegg, Jens August (8. mars 2020). «Fra 5.divisjon til Champions League». Vålerenga Damefotball. Besøkt 19. februar 2022. 
  2. ^ «Om Vålerenga». Vålerenga Damefotball. Besøkt 5. juli 2022. 
  3. ^ «VIF nærmer seg ny Trøim-avtale». www.aftenposten.no. Besøkt 5. juli 2022. 
  4. ^ «I 2015 vedtok Vålerenga at de skulle bli best i Norge. Slik forklarer de nybakte seriemesterne suksessen.». www.aftenposten.no. Besøkt 5. juli 2022. 
  5. ^ Dalsegg, Jens August (8. september 2018). «Ett år har gått siden åpningshelgen!». Vålerenga Damefotball. Besøkt 21. februar 2022. 
  6. ^ Hun blir ny trener i Vålerenga i Aftenposten den 27. november 2017.
  7. ^ Fiasko om de ikke vinner Toppserien 2018 i Aftenposten den 27. desember 2017.
  8. ^ Dalsegg, Jens August (13. desember 2019). «Hils på vår nye hovedtrener!». Vålerenga Damefotball. Besøkt 9. februar 2022. 
  9. ^ Skaar, Hans Krisitan (7. desember 2020). «Den historiske datoen 6 desember 2020!». Vålerenga Damefotball. Besøkt 21. februar 2022. 
  10. ^ NTB (13. november 2021). «Majgaard Jensen ferdig som VIF-trener». Nettavisen (norsk). Besøkt 4. juni 2022. 
  11. ^ AS, TV 2 (3. januar 2022). «Nils Lexerød ny Vålerenga-trener». TV 2 (norsk). Besøkt 4. juni 2022. 
  12. ^ Fotballforbund, Norges. «Tilskuerrekord da VIF-damene åpnet ny stadion med seier». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 14. mars 2022. 
  13. ^ «Vålerenga - A-laget». vif-damefotball.no. Besøkt 8. februar 2022. 
  14. ^ «A-laget - spillere». Vålerenga Damefotball. Besøkt 9. februar 2022. 
  15. ^ Tangnes, Nikolai (17. november 2017). «Rap-gruppa Gatas Parlament hyller Vålerenga Kvinner i ny cupfinalelåt». vartoslo.no. Besøkt 13. mars 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]