Hopp til innhold

Henning Bjarnøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Henning Bjarnøy
Proffen
Født16. apr. 1964[1]Rediger på Wikidata (60 år)
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Høyde170 cm[2]
PosisjonMidtbane
Ungdomsklubb
År Klubber
  Vålerenga
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1981 – 1990​ Vålerenga 116 (15)
1991 – ?​ Lillehammer
?​ Manglerud Star
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1980 Norge G16 1 (0)
1981 Norge G19 3 (2)
1983 – 1984 Norge U21 4 (0)
1983 – 1984 Norge 6 (1)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 9. mai 2021.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 9. mai 2021.

Henning Bjarnøy (født 16. april 1964) er en norsk tidligere fotballspiller.

Henning Bjarnøy vokste opp på Tveita i Oslo. Han bestemte seg tidlig for å satse på fotball. Med store mengder egentrening gikk han gradene fra de yngste lagene hos Vålerenga, og markerte seg tidlig på klubbens A-lag og på aldersbestemte landslag. Han ble tatt opp i klubbens A-stall i januar 1981. Samme året scoret han bare to minutter ut i seniordebuten 27. september som innbytter mot MossMelløs stadion. Med spilletid i de påfølgende siste tre kampene av sesongen skapte han oppsikt med sine fem mål på fire kamper i sin første seniorsesong for et Vålerenga-lag som vant seriemesterskapet.

I håp om en karriere som profesjonell fotballspiller i utlandet skrev han brev til flere utenlandske klubber. Han fikk napp hos Norwich, som i 1980 inviterte ham over til det første av flere opphold i klubben.[3] Etter 1981-sesongen var ferdigspilt i Norge, tilbragte han sitt andre opphold hos Norwich. Pga datidens regler som regulerte norsk fotball som amatørfotball, betalte Bjarnøy oppholdet i Norwich av egen lomme. Hans målbevisste satsing mot et liv som profesjonell spiller ga ham tilnavnet «Proffen».

Etablert på Vålerengas høyre flanke, fikk Bjarnøy sin landslagsdebut som 19-åring mot Finland 26. oktober 1983. Bjarnøy scoret det siste av Norges fire mål i 4-2 seieren på Melløs stadion. Senere på året dro Bjarnøy på nytt opphold hos Norwich. Krav til A-landslagsspill for å oppnå arbeidstillatelse i Storbritannia hadde tidligere forhindret Norwich fra å kunne skrive kontrakt med ham. Men selv med landskamper i bagasjen fikk han ikke innvilget arbeidstillatelse.[4]

Bjarnøy slet mye med skader. Han har tillagt belastningen fra stor treningsmengde gjennom mange år som sannsynlig årsak til alle skadene. Etter sin niende operasjon fikk han beskjed om å legge opp. I en alder av 26 var fotballkarrieren på toppnivå over.[5] Fra Vålerenga gikk han i 1991 til den daværende 3.-divisjonsklubben Lillehammer som sikret hans tjenester ved å betalte 10 000 kroner til Vålerenga og 15 000 kroner til Bøler, som han hadde takket ja til å trene.[6]

Spillerkarriere

[rediger | rediger kilde]
Sesong Klubb Land Nivå Liga Kamper Mål
1981 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 4 5
1982 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 13 0
1983 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 15 4
1984 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 16 3
1985 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 7 0
1986 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 5 0
1987 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 17 0
1988 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 21 1
1989 Vålerenga Norges flagg 1 1. divisjon 15 2
1990 Vålerenga Norges flagg 1 Eliteserien 3 0


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 250093, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tom W. Johannessen (22. oktober 1983). «Finale uten favoritt». Aftenposten. s. 28. 
  3. ^ Håkon Dehlin (10. oktober 1981). ««Stjerneskudd» med store mål!». Aftenposten. s. 26. 
  4. ^ Tor Bjørnar Holmlund (23. oktober 1997). ««Proffen» som trente for mye». Aftenposten. s. 30. 
  5. ^ Sondre Mikal Knutsen (17. desember 2002). «Vålerenga venter på en ny Bjarnøy». Aftenposten. s. 24. 
  6. ^ «Resultatbørsen». Dagbladet. 25. april 1991. s. 32. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata