Sotahjørnet
| Sotahjørnet | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Etter at kafeen var revet ble det satt opp et gult, toetasjers bolighus på tomta. | |||
| Land |  Norge | ||
 Sotahjørnet 59°54′35″N 10°47′27″Ø | |||
Sotahjørnet er en tomt på hjørnet mellom Etterstadgata og Strømsveien i strøket Vålerenga i Oslo. Her lå det en kafé med adresse Strømsveien 51. Den er kjent for betydningen i miljøet rundt Vålerengens Idrettsforening (VIF), og begrepet Sotahjørnet er fortsatt en viktig del av identiteten til VIFs tilhengere.
Det opprinnelige Sotahjørnet[rediger | rediger kilde]
På Sotahjørnet lå Sota Kafé siden slutten av 1800-tallet. Den var opprinnelig en slags skysstasjon, der bønder på vei inn til byen kunne kjøpe mat og drikke og la hestene hvile. Stedet hadde skjenkebevilgning frem til 1891, da avholdslosjen i Strømsveien fikk trumfet igjennom tørrlegging. Alkoholomsetningen fortsatte imidlertid på bakrommet, der gjestene fikk kjøpt hjemmelaget «akevitt» under kodeordene «søt kaffe» og «nakkeskudd». Kafeen var også samlingssted for pokerlag, der bydelens arbeidsledige samlet seg for noen runder hasardspill.[1][2]
Bygningen var malt gul, hadde én og en halv etasje, og dør ut mot Strømsveien. Lokalet var relativt lite, med kun plass til 20-25 personer. De fleste yngre gjester tok med kaffen ut på gatehjørnet, der de drakk den stående mens de diskuterte sport og politikk.[2] VIF hadde ikke noe eget klubbhus, og kafeen og hjørnet fungerte derfor som møtested både for klubbens spillere og tilhengere. VIF brukte også huset som oppslagstavle.[3] Tilknytningen mellom klubben og eiendommen var så tett at VIF lenge var kjent som «Laget fra Sotahjørnet», og miljøet rundt kafeen vil alltid ha plass når klubbens historie skal skrives.[4]
Kafeen ble nedlagt i 1956, og bygningen revet et par år etterpå.[3] Da bygningen ble revet uttalte VIF-oppmann Helmuth Steffens at «du kan like gjerne stikke en kniv gjennom meg. Det gjør ikke vondere».[5]
Sotakiosken[rediger | rediger kilde]
Rett over Etterstadgata fra det gamle Sotahjørnet ligger Sotakiosken, med adresse Etterstadgata 2. Kiosken er en enkel trebygning, byggemeldt i 1922. Den var opprinnelig frukt- og tobakksutsalg, før den senere blant annet var renseri. Fra 2010-årene stod den gamle kiosken tom, og bygningen har vært påtent en rekke ganger. Sotakioskens skjebne har vært et stridstema i lokalmiljøet på Vålerenga, der OBOS ønsker å bygge boliger på tomta, mens krefter i bydelen trekker linjer mellom kiosken og Sotahjørnet, og ønsker den bevart som et historiebærende element fra den gamle hjørnekulturen.[6][7][8]
Merete Nilsen Buas «Gutta på hjørnet»[rediger | rediger kilde]
Til Vålerengens Idrettsforening 100-årsjubileum i 2013 ble skulpturen «Gutta på hjørnet» av Merete Nilsen Bua satt opp på Sotahjørnet. Den viser et antall engasjerte menn i livlig diskusjon, og er laget etter gamle fotografier av VIF-patrioter som står på hjørnet og diskuterer kamper.[9][10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Nome, Petter; Andersen, Rune og Bredesen, Dag H. (1997). Vi er Vål'enga. Cappelen. s. 35.
- ^ a b Johansen, Viggo (1983). Vål'enga i våre hjerter. Grøndahl. s. 33.
- ^ a b «Til kamp for Engas hjerte». Aften, 4. mai 2011.
- ^ Gjerdalen, Bjørn Arild (2010). «Sotahjørnet, her ble oppturer og nedturer risset inn i krakken med kniv» (PDF). Mer gammelt enn nytt. 4/2010.
- ^ «Slutt på Sota». Dagbladet, 22. oktober 1958.
- ^ a b Høsøien, Hege Stensrud og Haugseth, Even (11. januar 2021). «Nå har Obos og VIF anledning til å vise at de vil spille på lag med Vålerenga». Avisa Oslo. Besøkt 23. september 2022.
- ^ «Liten kiosk kan velte hele boligprosjektet». Nettavisen. 9. mai 2019. Besøkt 23. september 2022.
- ^ «Sota-kiosken på Vålerenga kan bli flyttet snart. Og det er slett ikke sikkert at den kommer tilbake til Sotahjørnet». Vårt Oslo. 2. februar 2020. Besøkt 23. september 2022.
- ^ «Didrik (12) feiret klubben sin med hundrevis av andre». Nordstrands Blad, 1. august 2013.
- ^ «VIF-gutta får statue». Aften, 15. juni 2011.