Chelsea FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Chelsea
Chelsea Football Club
Chelsea
Stiftet 10. mars 1905
Kallenavn «The Pensioners» (til 1952), «The Blue Lions» og «The Blues» (mest kjente)
Hjemmebane Stamford Bridge
Kapasitet 41,663[1]
Liga Premier League
Annet Nr. 1 i
Premier League
i 2014/15-sesongen
Administrasjon
Styreleder Bruce Buck
Adm. direktør Marina Granovskaia
Hovedtrener Guus Hiddink (midlertidig)
Ass. trener Steve Holland
Rui Fara
Silvino Louro
Kit left arm chelsea1516h.png Kit body chelsea1516h.png Kit right arm chelsea1516h.png
Kit shorts chelsea1516h.png
Kit socks chelsea1516h.png
Hjemmedrakt
Kit left arm chelsea1516a.png Kit body chelsea1516a.png Kit right arm chelsea1516a.png
Kit shorts chelsea1516a.png
Kit socks chelsea1516a.png
Bortedrakt

Chelsea Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet 10. mars i 1905 på The Rising Sun Pub (nå The Butchers Hook) av Henry Augustus Mears og broren Joseph, og ble valgt inn i The Football League samme år. Chelsea spiller hjemmekampene sine på Stamford Bridge, som ligger i bydelen Hammersmith og Fulham sør-vest i London.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Chelsea, eller «The Blues», ble før kalt «The Pensioners» (til 1952) på grunn av sitt første emblem, som var en pensjonert soldat. De gamle britiske soldatene ble behandlet på sykehuset i Chelsea. Siden 1953 har Chelseas emblem bestått av en blå løve. Denne løven er bakgrunnen for Chelseas uoffisielle kallenavn «The Blue Lions», som er et slags sekundært kallenavn etter «The Blues». «The Blue Lions» er mest brukt muntlig blant Chelsea-fans, men noen supportergrupper innad i Chelsea har valgt å kalle seg nettopp «The Blue Lions». Hovedsakelig blir dette kallenavnet brukt for å skille Chelsea fra andre blåfargede klubber, ettersom «The Blues» er et kallenavn som blir brukt av flere klubber, som Birmingham City, Everton, Ipswich Town og fler.

Chelseas første manager fra 1905-1906 var John Robertson. I klubbens tidlige år oppnådde laget få suksesser. Det nærmeste det kom et trofé var FA-cupfinalen mot Sheffield United som de tapte.

1950- og 1960-tallet[rediger | rediger kilde]

Den tidligere Arsenal og England-spissen Ted Drake ble manager i 1952 og begynte å modernisere klubben. Han fjernet klubbens «Pensioners»-klubbmerke, gjorde tiltak i junioravdelingene og satte opp nye treningsstrukturer. Drake var manager da Chelsea vant sitt første store trofé, ligagullet i 1954–55. Sesongen etter startet UEFA opp Serievinnercupen, som nå er blitt til Mesterligaen. Men The Football League og FA, som var motstandere av at engelske klubber skulle delta i europacupen, overtalte Chelsea til å trekke seg fra turneringen.

Gjennom 1960-tallet fortsatte Chelsea å jakte trofeer, men kom ofte på andre plass. Chelsea var på vei til å vinne både ligaen, FA-cupen og ligacupen i slutten av 1964–65-sesongen, da laget til slutt endte opp med seier i ligacupen.

1970- og 1980-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1970 vant Chelsea FA-cupen, men først etter omkamp mot Leeds. Det var to harde kamper med mange harde taklinger, som skapte et rivaliseringsforhold mellom de to klubbene. Chelsea vant sitt første europacup-trofé ved å slå Real Madrid i UEFA-cupfinalen i 1971.

På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet ble det igangsatt en ambisiøs oppgradering av Stamford Bridge, og det gikk utover den finansielle situasjonen til klubben. Stjernespillere ble solgt, og Chelsea rykket ned til 2. divisjon. Chelsea hadde også problemer med hooligans, og «Chelsea Headhunters» var blant de mest beryktede hooligans i England.

I 1982 ble Chelsea overtatt av finansmannen Ken Bates, som kjøpte klubben for ett pund, tilsvarende ca. 9 norske kroner (kurs per oktober 2012). De sportslige resultatene lot vente på seg, og klubben var nær ved å rykke ned til 3. divisjon for første gang. I 1983 klarte manager John Neal å bygge opp et nytt lag til tross for den anstrengte økonomien. Chelsea vant 2. divisjon i 1984–85, og rykket opp til 1. divisjon. Laget rykket ned igjen i 1988, for så å rykke rett opp igjen neste sesong.

1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Chelsea begynte 1990-tallet i 1. divisjon og fra 1992–93-sesongen i den nye Premier League, med plasseringer fra 11 til 14.-plass. I 1994 spilte laget FA-cupfinale mot Manchester United som endte med 4–0-tap. Ruud Gullit, som i 1987 ble kåret til europas beste spiller, overtok som spillende manager i 1996. Han hentet blant annet flere store internasjonale navn til klubben. I 1997 vant Clelsea FA-cupen før Gullit ble erstattet av Gianluca Vialli i 1998. Med Vialli som manager vant kaget både ligacupen og cupvinnercupen i 1998. Med Claudio Ranieri som manager vant Chelsea FA-cupen i 2000 og kom til kvartfinalen i Mesterligaen i 2002. Chelsea kvalifiserte seg også til Mesterligaen året etter.

Roman Abramovich kjøper klubben[rediger | rediger kilde]

I juni 2003 slet klubben økonomisk, og Ken Bates solgte klubben til den russiske oljemilliardæren Roman Abramovitsj for 140 millioner pund. Abramovich brukte ca. 800 millioner kroner på spillerkjøp, og foretok store endringer. Da Ranieri ikke klarte å etterkomme den nye eierens krav om trofeer, ble han erstattet av portugiseren José Mourinho som året før hadde vunnet Mesterligaen og den portugisiske ligaen med Porto. Under Mourinho vant Chelsea Premier League i 2004–2005 og 2005–06 samt FA-cupen i 2007 og ligacupen i 2005 og 2007. Mourinho og Abramovitsj kom ikke overens, og de ble enige om at deres veier skulle skilles.

Daværende sportsdirektør Avram Grant ble ansatt som ny manager. Han tok Chelsea til lagets første Mesterliga-finale, som endte med tap for Manchester United. Grant ble sparket etter sesongen, og erstatteren Luiz Felipe Scolari var manager fra juli 2008 til februar 2009. Guus Hiddink tok over som manager ut sesongen, og Chelsea vant FA-cupen 2009.

Carlo Ancelotti ble manager for Chelsea foran 2009–10-sesongen. I Ancelottis første sesong som manager vant Chelsea «The Double», og Chelsea ble det første laget i toppdivisjonen siden 1963 til å skåre over hundre mål da de endte på 103. Ancelotti fikk sparken 22. mai 2011 etter sesongens siste kamp som endte med 1-0-tap for Everton.

Før 2011–12-sesongen ble André Villas-Boas ansatt som ny manager. Han hadde en fortid i Porto, som han ledet til ligagull, cupgull og seier i Europaligaen. Villas-Boas fikk en god start som manager for Chelsea, som tok 22 av 30 mulige poeng på de ti første kampene. Etter nyttår uteble derimot resultatene, og Villas-Boas ble erstattet som manager av den daværende assistent-treneren Roberto Di Matteo i mars 2012. Etter at Roberto Di Matteo kom inn som manager, oppnådde han en av de mest suksessrike sesongene i klubbens historie. Di Matteo tok Chelsea til sitt syvende FA cup-trofé, det fjerde i løpet av de seks siste sesongene. I tillegg tok han Chelsea til finalen i Mesterligaen etter å ha vunnet 4-1 mot Napoli i returoppgjøret (de tapte 3-1 første kamp), og 3-2 mot Barcelona sammenlagt over to kamper. I finalen møtte de Bayern München. Etter full tid var resultatet 1-1, og lagene måtte ut i ekstraomganger. Da det heller ikke etter ekstraomganger ble noen avgjørelse, måtte vinneren avgjøres ved straffesparkkonkurranse. Didier Drogba kunne etterhvert sette den avgjørende straffen i mål, og Chelsea vant Mesterligaen for første gang.

Roberto Di Matteo fikk sparken som manager 22.november 2012 etter en serie svake resultater. Rafael Benitez overtok som midlertidig manager samme dag, og signerte kontrakt frem til sommeren. Supporterne ville ikke ha Benitez,[trenger referanse] men Chelsea vant Europaligaen mot Benfica SL (2-1). Målene ble scoret av Fernando Torres og Branislav Ivanović. Sistnevnte scoret på overtid. Etter at kontrakten til Benitez gikk ut, ble José Mourinho ansatt som manager igjen.

Chelsea vant deres 5. seriegull etter 2014/15 sesongen. Gullet ble sikret 3.mai med en 1-0 seier mot Crystal Palace, 3 runder før sesongen ble avsluttet. Eden Hazard ble, som første belgier, kåret til årets spiller i den engelske toppdivisjonen.[2]

Stamford Bridge[rediger | rediger kilde]

Stamford Bridge 24. oktober 2009

Hjemmebanen til Chelsea er Stamford Bridge og er den eneste stadion Chelsea har hatt. Stamford Bridge ble åpnet offisielt 28. april 1877, og er den eldste stadion i Premier League. Stadion har en kapasitet på 42 055 tilskuere. Stadion har fire avdelinger; West Stand, East Stand, The Shed og Matthew Harding Stand. The Shed og Matthew Harding Stand er der de mest vokale og lojale supporterne sitter.

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Chelsea sin nærmeste nabo er Fulham, og er derfor Chelseas lokalrival. Likevel er det mange Chelsea-fans som ikke ser på Fulham som sine største rivaler, da Chelsea og Fulham i mange år har spilt i forskjellige divisjoner. En undersøkelse foretatt av Planetfootball.com i 2004 viser at mange Chelsea-fans ser på Arsenal og Tottenham som de største rivalene. I mindre grad er også Manchester United rivaler, grunnet flere års kniving om ligagullet og andre trofeer. Queens Park Rangers er en annen vest-London-klubb, men har ikke vært ansett som store rivaler for Chelsea gjennom tidene. 2011–12-sesongen er første gang tre vest-Londonlag er å se i Premier League samtidig.

Produsenter og sponsorer av draktene[rediger | rediger kilde]

Periode Produsent Sponsor
1987-1993 Umbro Commodore
1993-1994 Umbro Amiga
1994-1997 Umbro Coors
1997-2001 Umbro Autoglass
2001-2005 Umbro Fly Emirates
2005-2015 Umbro/Adidas Samsung mobile/samsung
2015- Adidas Yokohama

Chelsea skrev under på en kontrakt med Yokohama den 26.02.15, med denne kontrakten gjorde det Chelsea FC til den 2. største sponsor avtalen i hele England med en inntekt på nærmere 500 millioner i året. Kun United har en bedre avtale med sin «Chevrolet»-avtale på ca 620 millioner kr i året. Denne avtalen med Yokohama strekker seg over fem år fra og med sesongen 2015-2016.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Trofè Antall År
1. divisjon / Premier League 5 1954/55, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2014/15
FA-cupen 7 1969/70, 1996/97, 1999/00, 2006/07, 2008/09, 2009/10, 2011/12
Capital One Cup 5 1964/65, 1997/98, 2004/05, 2006/07, 2014/15
FA Community Shield 4 1955, 2000, 2005, 2009,
2. divisjon 2 1983/1984, 1988/89
Full Members Cup 2 1985/86, 1989/90
UEFA Champions League 1 2011/12
Cupvinnercupen 2 1970/71, 1997/98
UEFA Super Cup 1 1998
UEFA Europa League 1 2012/13
VM i fotball for klubblag 0
Total antall trofeer 30

«Doubles»[rediger | rediger kilde]

  • 1997-98: Capital One Cup & Cupvinnercupen.
  • 2004-05: Premier League & Capital One Cup.
  • 2006-07: FA Cupen & Capital One Cup.
  • 2009-10: Premier League & FA Cupen.
  • 2011-12: Champions League & FA Cupen.
  • 2014-15: Premier League & Capital One Cup

Chelsea FC er den eneste klubben i verden som har vunnet både Mesterligaen og UEFA Europa League i løpet av 365 dager. Den er også den eneste engelske klubben som har vunnet de fire forskjellige europeiske turneringene. ( UEFA Champions League, UEFA Europa League, UEFA Super cup, og den gamle «Cupvinnercupen» som ikke finnes lenger. Chelsea ble etter finaleseieren i 2012 i UEFA Champions League det femte engelske fotballlaget til å vinne turneringen.

  • Finalist i FA-cupen (4): 1915, 1967, 1994, 2002
  • Finalist i Ligacupen (2): 1972, 2008
  • Finalist i Champions League (1): 2008
  • Finalist i FIFA Club World Cup (1): 2012
  • Finalist i UEFA Super Cup (2): 2012, 2013
  • Finalist i Community Shield (7): 1970,1997, 2006, 2007, 2010, 2012, 2015
  • Semifinalist i Champions League (5): 2004, 2005, 2007, 2009 og 2014
  • Semifinalist i FA Cupen: 2006, 2013
  • Semifinalist i Ligacupen: 2002, 2013
  • Sølv i Premier League (4): 2003/2004, 2006/2007, 2007/2008. 2010/2011,
  • Sølv i 2. divisjon (nivå 2) (5): 1906/1907, 1911/1912, 1929/1930, 1962/1963 og 1976/1977

Wall of Fame[rediger | rediger kilde]

1960-1975

1965-1974

1960-1980

1973-1979

1959-1970

1957-1961

1960-1966

1990-2001

1993-1999

1993-1996

1987-1993

2001-2014

2005-2008

2001-2006

2003-2010

1994-

2003-2006

1989-1997

1964-1966

1987-1998

1998-2004

1996-2001

1999-2000

2001-2006

2003-2008

1996-2003

1996-2002

1998-2001

 1996-1999

1999-2009

2007-2010

1997-2003

2004-2007

1995-1998

1999-2004

2000-2004

1994-1998

1997-2000

1989-1997

2008-2010

2004-2010

2003-2008

2003-2007

2003-2004

1995-2000

1997-2001

1997-2001

1997-2005

1999-2000

2006-2009

2000-2006

1998-2003

2006-2010

2005-2005

2004-2012

/2014-2015

Managere[rediger | rediger kilde]

Nåværende manager Guus Hiddink
Manager Periode Manager Periode Manager Periode
John Tait Robertson (1905–1907) Geoff Hurst (1979–1981) Avram Grant (2007–2008)
David Calderhead (1907–1933) John Neal (1981–1985) Luiz Felipe Scolari (2008–2009)
Leslie Knighton (1933–1939) John Hollins (1985–1988) Guus Hiddink (2009) (Midlertidig)
Billy Birrell (1939–1952) Bobby Campbell (1988–1991) Carlo Ancelotti (2009–2011)
Ted Drake (1952–1961) Ian Porterfield (1991–1993) André Villas-Boas (2011–2012)
Tommy Docherty (1962–1967) David Webb (1993) Roberto Di Matteo (2012)
Dave Sexton (1967–1974) Glenn Hoddle (1993–1996) Rafael Benítez (2012–2013) (midlertidig)
Ron Suart (1974–1975) Ruud Gullit (1996–1998) José Mourinho (2013–2015)
Eddie McCreadie (1975–1977) Gianluca Vialli (1998–2000) Guus Hiddink (2015–) (midlertidig)
Ken Shellito (1977–1978) Claudio Ranieri (2000–2004)
Danny Blanchflower (1978–1979) José Mourinho (2004–2007)

Klubbstyre[rediger | rediger kilde]

Chelsea FCs[rediger | rediger kilde]

Eier: Roman Abramovich

Chelsea F.Cs Hovedstyre[rediger | rediger kilde]

Styreleder: Bruce Buck
Adm. Direktør:  Marina Granovskaia og Eugene Tenenbaum
Adm. direktør:  Marina Granovskaia
Finans og drift direktør: Chris Alexander
Klubb Sekretær: David Barnard
Direksjonssekretær: Alan Shaw
Bruce Buck, Eugene Tenenbaum, Marina Granovskaia , David Barnard, Mike Forde, Frank Arnesen

Marina Granovskaia[rediger | rediger kilde]

Marina Granovskaia tok over for Ron Gourlay når han gikk av som Adm Direktør i 2014, Marina Granovskaia har vært en viktig del av Chelseas styre i over 17 år men ble ikke ett kjent fjes før hun tok over for Ron Gourlay som adm direktør. Marina Granovskaia har arbeidet tett med Chelseas eier Roman Abramovitch å har mye av makten i Chelsea.

Marina Granovskaia skal også stå for at Chelseas tidenes mest suksessrike manager tilbake på Stamford Bridge Jose Mourinho, Roman Abramovich og resten av styre var skeptiske for å ta Jose Mourinho tilbake i sjefsstolen på Stamford Bridge men fikk etterhvert overtalt styre. Den dag idag har Mourinho allerede vunnet capital one cup og har god sjangse på å vinne Premier League 2014-2015, så mye tyder på at dette var et riktig valg av Marina Granovskaia. Marina Granovskaia skal ha stått bak i mangen av de store signeringene chelsea har sikret seg de siste årene, det var bland annet hun som sikret seg Fernando Torres og det var hun som fikk han solgt, hun var også den som fikk bland annet Diego Costa til Chelsea sommeren 2014.

Som øverste ansvarlige for overgangsvirksomheten, får Granovskaia også mye av æren for at Chelsea i flere av de siste overgangsvinduene er blitt kalt "vinnere". Klubben har kjøpt lurt, solgt dyrt og holdt seg godt innenfor Financial Fair Play-rammene uten å miste sportslig kvalitet.

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Pr. 18. mars 2016 [3]

Nr. Posisjon Spiller
1 Bosnia-Hercegovina K Asmir Begović
2 Serbia F Branislav Ivanović
4 Spania MB Cesc Fàbregas
5 Frankrike F Kurt Zouma
6 Ghana F Baba Rahman
8 Brasil MB Oscar
9 Colombia A Radamel Falcao (på lån fra Monaco)
10 Belgia MB Eden Hazard
11 Brasil A Alexandre Pato (på lån fra Corinthians)
12 Nigeria MB John Obi Mikel
13 Belgia K Thibaut Courtois
14 Burkina Faso MB Bertrand Traoré
16 Brasil A Kenedy
17 Spania A Pedro
Nr. Posisjon Spiller
18 Frankrike A Loïc Rémy
19 Spania A Diego Costa
20 USA F Matt Miazga
21 Serbia MB Nemanja Matić
22 Brasil MB Willian
24 England F Gary Cahill
26 England F John Terry Kaptein
28 Spania F César Azpilicueta
32 Italia K Marco Amelia
33 England K Mitchell Beeney
34 England F Ola Aina
36 England MB Ruben Loftus-Cheek
37 England F Jake Clarke-Salter
40 England K Bradley Collins

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

[4]

Nr. Posisjon Spiller
Kroatia K Matej Delač (hos FK Sarajevo til 30. juni 2016)
England K Jamal Blackman (hos Östersunds FK til 31. mai 2016)
Tsjekkia F Tomáš Kalas (hos Middlesbrough FC til 30. juni 2016)
Brasil F Wallace (hos Grêmio til 30. juni 2017)
Danmark F Andreas Christensen (hos Borussia M'gladbach til 30. juni 2016)
England F Todd Kane (hos NEC Nijmegen til 30. juni 2016)
Jamaica F Michael Hector (hos Reading FC til 30. juni 2016)
Nederland F Nathan Aké (hos Watford FC til 30. juni 2016)
Nigeria F Kenneth Omeruo (hos Kasımpaşa til 30. juni 2016)
Skottland F Alex Davey (hos Stabæk Fotball til 22. juli 2016)
Senegal F Papy Djilobodji (hos Werder Bremen til 30. juni 2016)
Brasil MB Lucas Piazon (hos Reading til 30. juni 2016)
Brasil MB Nathan (hos Vitesse Arnhem til 30. juni 2016)
Chile MB Cristián Cuevas (hos Sint-Truiden til 30. juni 2016)
Colombia MB Juan Cuadrado (hos Juventus til 30. juni 2016)
Kroatia MB Mario Pašalić (hos Monaco til 30. juni 2016)
England MB Isaiah Brown (hos Vitesse Arnhem til 30. juni 2016)
Nr. Posisjon Spiller
England MB John Swift (hos Brentford FC til 30. juni 2016)
England MB Lewis Baker (hos Vitesse Arnhem til 30. juni 2016)
England MB Nathaniel Chalobah (hos SSC Napoli til 30. juni 2016)
England MB Jordan Houghton (hos Plymouth til 30. juni 2016)
Frankrike MB Jérémie Boga (hos Rennes til 30. juni 2016)
Tyskland MB Marko Marin (hos Trabzonspor til 30. juni 2016)
Elfenbenskysten MB Victorien Angban (hos Sint-Truiden til 30. juni 2016)
Nederland MB Marco van Ginkel (hos PSV Eindhoven til 30. juni 2016)
Nigeria MB Victor Moses (hos West Ham til 30. juni 2016)
Serbia MB Danilo Pantić (hos Vitesse til 30. juni 2016)
Ghana MB Christian Atsu (hos Málaga CF til 30. juni 2016)
Belgia MB Charly Musonda (hos Real Betis til 30. juni 2016)
Colombia A Joao Rodríguez (hos Sint-Truiden til 30. juni 2016)
Kroatia A Stipe Perica (hos Udinese til 30. juni 2016)
England A Dominic Solanke (hos Vitesse til 30. juni 2016)
England A Patrick Bamford (hos Norwich City FC til 30. juni 2016)

Reservespillere U21[rediger | rediger kilde]

Pr. 15. mars 2016

Nr. Posisjon Spiller
33 England K Mitchell Beeney
37 England F Jake Clarke-Salter
40 England K Bradley Collins
England F Fankaty Dabo
England F Dion Conroy
Canada F Fikayo Tomori
Sverige F Ali Suljić
England F Kevin Wright
England F Jay Dasilva
USA MB Kyle Scott
England MB Isaac Christie-Davies
Skottland MB Ruben Sammut
Nr. Posisjon Spiller
England MB Mukhtar Ali
England MB Kasey Palmer
Belgia MB Tika Musonda
England MB Charlie Colkett
England MB Reece Mitchell
England MB Charlie Wakefield
Sveits MB Miro Muheim
Ecuador MB Josimar Quintero
England A Alex Kiwomya
Skottland A Islam Feruz
England A Tammy Abraham


Akademispillere U18[rediger | rediger kilde]

Pr. 24. mars 2016

Nr. Posisjon Spiller
England K Jared Thompson
England K Nathan Baxter
England K Jamie Cumming
England F Richard Nartey
Wales F Cole Dasilva
England F Josh Grant
Sverige F Joseph Colley
England F Trevoh Chalobah
England F Dujon Sterling
England F Zechariah Medley
England F Reece James
Nr. Posisjon Spiller
England MB Marc Guehi
Skottland MB Harvey St Clair
England MB Luke McCormick
England MB Mason Mount
England MB Jacob Maddox
England MB Tariq Uwakwe
England MB George McEachran
England MB Conor Gallagher
England A Malakai Hinckson-Mars
England A Martell Taylor-Crossdale
England A Iké Ugbo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.chelseafc.com/the-club/about-chelsea-football-club/general-club-info.html
  2. ^ [1]
  3. ^ Players
  4. ^ On Loan Players

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]