Chelsea FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Chelsea
Chelsea Football Club
Chelsea
Stiftet 10. mars 1905
Kallenavn «The Pensioners» (til 1952), «The Blue Lions» og «The Blues» (mest kjente)
Hjemmebane Stamford Bridge
Kapasitet 41,663[1]
Liga Premier League
Annet Nr. 10 i
Premier League
i 2015/16-sesongen
Administrasjon
Styreleder Bruce Buck
Adm. direktør Marina Granovskaia
Hovedtrener Antonio Conte
Ass. trener Steve Holland
Eddie Newton
Kit left arm chelsea1516h.png Kit body chelsea1516h.png Kit right arm chelsea1516h.png
Kit shorts chelsea1516h.png
Kit socks chelsea1516h.png
Hjemmedrakt
Kit left arm chelsea1516a.png Kit body chelsea1516a.png Kit right arm chelsea1516a.png
Kit shorts chelsea1516a.png
Kit socks chelsea1516a.png
Bortedrakt

Chelsea Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet 10. mars i 1905 på The Rising Sun Pub (nå The Butchers Hook) av Henry Augustus Mears og broren Joseph, og ble valgt inn i The Football League samme år. Chelsea spiller hjemmekampene sine på Stamford Bridge, som ligger i bydelen Hammersmith og Fulham sør-vest i London.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Chelsea, eller «The Blues», ble før kalt «The Pensioners» (til 1952) på grunn av sitt første emblem, som var en pensjonert soldat. De gamle britiske soldatene ble behandlet på sykehuset i Chelsea. Siden 1953 har Chelseas emblem bestått av en blå løve. Denne løven er bakgrunnen for Chelseas uoffisielle kallenavn «The Blue Lions», som er et slags sekundært kallenavn etter «The Blues». «The Blue Lions» er mest brukt muntlig blant Chelsea-fans, men noen supportergrupper innad i Chelsea har valgt å kalle seg nettopp «The Blue Lions». Hovedsakelig blir dette kallenavnet brukt for å skille Chelsea fra andre blåfargede klubber, ettersom «The Blues» er et kallenavn som blir brukt av flere klubber, som Birmingham City, Everton, Ipswich Town og flere.

Chelseas første manager fra 1905-1906 var John Robertson. I klubbens tidlige år oppnådde laget få suksesser. Det nærmeste det kom et trofé var FA-cupfinalen mot Sheffield United som de tapte.

1950- og 1960-tallet[rediger | rediger kilde]

Den tidligere Arsenal og England-spissen Ted Drake ble manager i 1952 og begynte å modernisere klubben. Han fjernet klubbens «Pensioners»-klubbmerke, gjorde tiltak i junioravdelingene og satte opp nye treningsstrukturer. Drake var manager da Chelsea vant sitt første store trofé, ligagullet i 1954–55. Sesongen etter startet UEFA opp Serievinnercupen, som nå er blitt til Mesterligaen. Men The Football League og FA, som var motstandere av at engelske klubber skulle delta i europacupen, overtalte Chelsea til å trekke seg fra turneringen.

Gjennom 1960-tallet fortsatte Chelsea å jakte trofeer, men kom ofte på andreplass. Chelsea var på vei til å vinne både ligaen, FA-cupen og ligacupen i slutten av 1964–65-sesongen, da laget til slutt endte opp med seier i ligacupen.

1970- og 1980-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1970 vant Chelsea FA-cupen, men først etter omkamp mot Leeds. Det var to harde kamper med mange harde taklinger, som skapte et rivaliseringsforhold mellom de to klubbene. Chelsea vant sitt første europacup-trofé ved å slå Real Madrid i UEFA-cupfinalen i 1971.

På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet ble det igangsatt en ambisiøs oppgradering av Stamford Bridge, og det gikk utover den finansielle situasjonen til klubben. Stjernespillere ble solgt, og Chelsea rykket ned til 2. divisjon. Chelsea hadde også problemer med hooligans, og «Chelsea Headhunters» var blant de mest beryktede hooligans i England.

I 1982 ble Chelsea overtatt av finansmannen Ken Bates, som kjøpte klubben for ett pund, tilsvarende ca. 9 norske kroner. De sportslige resultatene lot vente på seg, og klubben var nær ved å rykke ned til 3. divisjon for første gang. I 1983 klarte manager John Neal å bygge opp et nytt lag til tross for den anstrengte økonomien. Chelsea vant 2. divisjon i 1984–85, og rykket opp til 1. divisjon. Laget rykket ned igjen i 1988, for så å rykke rett opp igjen neste sesong.

1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Chelsea begynte 1990-tallet i 1. divisjon og fra 1992–93-sesongen i den nye Premier League, med plasseringer fra 11 til 14.-plass. I 1994 spilte laget FA-cupfinale mot Manchester United som endte med 4–0-tap. Ruud Gullit, som i 1987 ble kåret til europas beste spiller, overtok som spillende manager i 1996. Han hentet blant annet flere store internasjonale navn til klubben. I 1997 vant Clelsea FA-cupen før Gullit ble erstattet av Gianluca Vialli i 1998. Med Vialli som manager vant laget både ligacupen og cupvinnercupen i 1998. Med Claudio Ranieri som manager vant Chelsea FA-cupen i 2000 og kom til kvartfinalen i Mesterligaen i 2002. Chelsea kvalifiserte seg også til Mesterligaen året etter.

Roman Abramovitsj kjøper klubben[rediger | rediger kilde]

I juni 2003 slet klubben økonomisk, og Ken Bates solgte klubben til den russiske oljemilliardæren Roman Abramovitsj for 140 millioner pund. Abramovitsj brukte ca. 800 millioner kroner på spillerkjøp, og foretok store endringer. Da Ranieri ikke klarte å etterkomme den nye eierens krav om trofeer, ble han erstattet av portugiseren José Mourinho som året før hadde vunnet Mesterligaen og den portugisiske ligaen med Porto. Under Mourinho vant Chelsea Premier League i 2004–2005 og 2005–06 samt FA-cupen i 2007 og ligacupen i 2005 og 2007. Mourinho og Abramovitsj kom ikke overens, og de ble enige om at deres veier skulle skilles.

Daværende sportsdirektør Avram Grant ble ansatt som ny manager, og han tok Chelsea til lagets første Mesterliga-finale, som endte med tap for Manchester United. Grant ble sparket etter sesongen, og erstatteren Luiz Felipe Scolari var manager fra juli 2008 til februar 2009. Guus Hiddink tok over som manager ut sesongen, og Chelsea vant FA-cupen 2009.

Carlo Ancelotti ble manager for Chelsea foran 2009–10-sesongen. I Ancelottis første sesong som manager vant Chelsea «The Double», og Chelsea ble det første laget i toppdivisjonen siden 1963 til å skåre over hundre mål da de endte på 103. Ancelotti fikk sparken 22. mai 2011 etter sesongens siste kamp som endte med 1-0-tap for Everton.

Før 2011–12-sesongen ble André Villas-Boas ansatt som ny manager. Han hadde en fortid i Porto, som han ledet til ligagull, cupgull og seier i Europaligaen. Villas-Boas fikk en god start som manager for Chelsea, som tok 22 av 30 mulige poeng på de ti første kampene. Etter nyttår uteble derimot resultatene, og Villas-Boas ble erstattet som manager av den daværende assistent-treneren Roberto Di Matteo i mars 2012. Etter at Roberto Di Matteo kom inn som manager, oppnådde han en av de mest suksessrike sesongene i klubbens historie. Di Matteo tok Chelsea til sitt syvende FA cup-trofé, det fjerde i løpet av de seks siste sesongene. I tillegg tok han Chelsea til finalen i Mesterligaen etter å ha vunnet 4-1 mot Napoli i returoppgjøret (de tapte 3-1 første kamp), og 3-2 mot Barcelona sammenlagt over to kamper. I finalen møtte de Bayern München. Etter full tid var resultatet 1-1, og lagene måtte ut i ekstraomganger. Da det heller ikke etter ekstraomganger ble noen avgjørelse, måtte vinneren avgjøres ved straffesparkkonkurranse. Didier Drogba kunne etterhvert sette den avgjørende straffen i mål, og Chelsea vant Mesterligaen for første gang.

Roberto Di Matteo fikk sparken som manager 22.november 2012 etter en serie svake resultater. Rafael Benitez overtok som midlertidig manager samme dag, og signerte kontrakt frem til sommeren. Supporterne ville ikke ha Benitez,[trenger referanse] men Chelsea vant Europaligaen mot Benfica SL (2-1). Målene ble scoret av Fernando Torres og Branislav Ivanović. Sistnevnte scoret på overtid. Etter at kontrakten til Benitez gikk ut, ble José Mourinho ansatt som manager igjen.

Chelsea vant deres 5. seriegull etter 2014/15 sesongen. Gullet ble sikret 3.mai med en 1-0 seier mot Crystal Palace, 3 runder før sesongen ble avsluttet. Eden Hazard ble, som første belgier, kåret til årets spiller i den engelske toppdivisjonen.[2]

Stamford Bridge[rediger | rediger kilde]

Stamford Bridge 24. oktober 2009

Hjemmebanen til Chelsea er Stamford Bridge og er den eneste stadion Chelsea har hatt. Stamford Bridge ble åpnet offisielt 28. april 1877, og er den eldste stadion i Premier League. Stadion har en kapasitet på 42 055 tilskuere. Stadion har fire avdelinger; West Stand, East Stand, The Shed og Matthew Harding Stand. The Shed og Matthew Harding Stand er der de mest vokale og lojale supporterne sitter.

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Chelsea sin nærmeste nabo er Fulham, som regnes som Chelseas lokalrival. Likevel er det mange Chelsea-fans som ikke ser på Fulham som sine største rivaler, da Chelsea og Fulham i mange år har spilt i forskjellige divisjoner. En undersøkelse foretatt av Planetfootball.com i 2004 viser at mange Chelsea-fans ser på Arsenal og Tottenham som de største rivalene. I mindre grad er også Manchester United rivaler, grunnet flere års kniving om ligagullet og andre trofeer. Queens Park Rangers er en annen klubb fra Vest-London, men den har ikke vært ansett som store rivaler for Chelsea.

Produsenter og sponsorer av draktene[rediger | rediger kilde]

Periode Produsent Sponsor
1987-1993 Umbro Commodore
1993-1994 Umbro Amiga
1994-1997 Umbro Coors
1997-2001 Umbro Autoglass
2001-2005 Umbro Fly Emirates
2005-2015 Umbro/Adidas Samsung mobile/Samsung
2015- Adidas Yokohama

Chelsea skrev under på en kontrakt med Yokohama 26. februar 2015, med denne kontrakten gjorde det Chelsea FC til den 2. største sponsoravtalen i hele England med en inntekt på nærmere 500 millioner i året. Kun United har en bedre avtale med sin «Chevrolet»-avtale på ca. 620 millioner kr i året. Denne avtalen med Yokohama strekker seg over fem år fra og med sesongen 2015-2016.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Trofè Antall År
1. divisjon / Premier League 5 1954/55, 2004/05, 2005/06, 2009/10, 2014/15
FA-cupen 7 1969/70, 1996/97, 1999/00, 2006/07, 2008/09, 2009/10, 2011/12
Capital One Cup 5 1964/65, 1997/98, 2004/05, 2006/07, 2014/15
FA Community Shield 4 1955, 2000, 2005, 2009,
2. divisjon 2 1983/1984, 1988/89
Full Members Cup 2 1985/86, 1989/90
UEFA Champions League 1 2011/12
Cupvinnercupen 2 1970/71, 1997/98
UEFA Super Cup 1 1998
UEFA Europa League 1 2012/13
VM i fotball for klubblag 0
Total antall trofeer 30

«Doubles»[rediger | rediger kilde]

  • 1997-98: Capital One Cup & Cupvinnercupen.
  • 2004-05: Premier League & Capital One Cup.
  • 2006-07: FA Cupen & Capital One Cup.
  • 2009-10: Premier League & FA Cupen.
  • 2011-12: Champions League & FA Cupen.
  • 2014-15: Premier League & Capital One Cup

Chelsea FC er den eneste klubben i verden som har vunnet både Mesterligaen og UEFA Europa League i løpet av 365 dager. Den er også den eneste engelske klubben som har vunnet de fire forskjellige europeiske turneringene. ( UEFA Champions League, UEFA Europa League, UEFA Super Cup, og den gamle «Cupvinnercupen» som ikke finnes lenger. Chelsea ble etter finaleseieren i 2012 i UEFA Champions League det femte engelske fotballlaget til å vinne turneringen.

  • Finalist i FA-cupen (4): 1915, 1967, 1994, 2002
  • Finalist i Ligacupen (2): 1972, 2008
  • Finalist i Champions League (1): 2008
  • Finalist i FIFA Club World Cup (1): 2012
  • Finalist i UEFA Super Cup (2): 2012, 2013
  • Finalist i Community Shield (7): 1970,1997, 2006, 2007, 2010, 2012, 2015
  • Semifinalist i Champions League (5): 2004, 2005, 2007, 2009 og 2014
  • Semifinalist i FA Cupen: 2006, 2013
  • Semifinalist i Ligacupen: 2002, 2013
  • Sølv i Premier League (4): 2003/2004, 2006/2007, 2007/2008. 2010/2011,
  • Sølv i 2. divisjon (nivå 2) (5): 1906/1907, 1911/1912, 1929/1930, 1962/1963 og 1976/1977

Wall of Fame[rediger | rediger kilde]

1960-1975

1965-1974

1960-1980

1973-1979

1959-1970

1957-1961

1960-1966

1990-2001

1993-1999

1993-1996

1987-1993

2001-2014

2005-2008

2001-2006

2003-2010

1994-

2003-2006

1989-1997

1964-1966

1987-1998

1998-2004

1996-2001

1999-2000

2001-2006

2003-2008

1996-2003

1996-2002

1998-2001

 1996-1999

1999-2009

2007-2010

1997-2003

2004-2007

1995-1998

1999-2004

2000-2004

1994-1998

1997-2000

1989-1997

2008-2010

2004-2010

2003-2008

2003-2007

2003-2004

1995-2000

1997-2001

1997-2001

1997-2005

1999-2000

2006-2009

2000-2006

1998-2003

2006-2010

2005-2005

2004-2012

/2014-2015

Managere[rediger | rediger kilde]

Nåværende manager Guus Hiddink
Manager Periode Manager Periode Manager Periode
John Tait Robertson (1905–1907) Geoff Hurst (1979–1981) Avram Grant (2007–2008)
David Calderhead (1907–1933) John Neal (1981–1985) Luiz Felipe Scolari (2008–2009)
Leslie Knighton (1933–1939) John Hollins (1985–1988) Guus Hiddink (2009) (Midlertidig)
Billy Birrell (1939–1952) Bobby Campbell (1988–1991) Carlo Ancelotti (2009–2011)
Ted Drake (1952–1961) Ian Porterfield (1991–1993) André Villas-Boas (2011–2012)
Tommy Docherty (1962–1967) David Webb (1993) Roberto Di Matteo (2012)
Dave Sexton (1967–1974) Glenn Hoddle (1993–1996) Rafael Benítez (2012–2013) (midlertidig)
Ron Suart (1974–1975) Ruud Gullit (1996–1998) José Mourinho (2013–2015)
Eddie McCreadie (1975–1977) Gianluca Vialli (1998–2000) Guus Hiddink (2015–2016) (midlertidig)
Ken Shellito (1977–1978) Claudio Ranieri (2000–2004) Antonio Conte (2016-)
Danny Blanchflower (1978–1979) José Mourinho (2004–2007)

Klubbstyre[rediger | rediger kilde]

Chelsea FCs[rediger | rediger kilde]

Eier: Roman Abramovich

Chelsea FCs Hovedstyre[rediger | rediger kilde]

Styreleder: Bruce Buck
Adm. Direktør:  Marina Granovskaia og Eugene Tenenbaum
Finans og drift direktør: Chris Alexander
Klubb Sekretær: David Barnard
Direksjonssekretær: Alan Shaw

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Per. 29. oktober 2016 [3]

Nr. Posisjon Spiller
1 Bosnia-Hercegovina K Asmir Begović
2 Serbia F Branislav Ivanović
3 Spania F Marcos Alonso
4 Spania MB Cesc Fàbregas
5 Frankrike F Kurt Zouma
7 Frankrike MB N'Golo Kanté
8 Brasil MB Oscar
10 Belgia MB Eden Hazard
11 Spania MB Pedro
12 Nigeria MB John Obi Mikel
13 Belgia K Thibaut Courtois
14 England MB Ruben Loftus-Cheek
15 Nigeria MB Victor Moses
Nr. Posisjon Spiller
19 Spania A Diego Costa
21 Serbia MB Nemanja Matić
22 Brasil MB Willian
23 Belgia A Michy Batshuayi
24 England F Gary Cahill
26 England F John Terry Kaptein
28 Spania F César Azpilicueta
29 England MB Nathaniel Chalobah
30 Brasil F David Luiz
34 England F Ola Aina
37 Portugal K Eduardo
41 England A Dominic Solanke

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

[4]

Nr. Posisjon Spiller
6 Ghana F Baba Rahman (hos Schalke 04 til 30. juni 2017)
14 Burkina Faso MB Bertrand Traoré (hos Ajax til 30. juni 2017)
16 Brasil A Kenedy (hos Watford til 30. juni 2017)
17 Colombia MB Juan Cuadrado (hos Juventus til 30. juni 2017)
18 Frankrike A Loïc Rémy (hos Crystal Palace til 30. juni 2017)
20 USA F Matt Miazga (hos Vitesse til 30. juni 2017)
38 England MB Kasey Palmer (hos Huddersfield til 30. juni 2017)
40 England K Nathan Baxter (hos Metropolitan Police til 15. januar 2017)
42 England A Tammy Abraham (hos Bristol til 30. juni 2017)
England K Jamal Blackman (hos Wycombe til 3. januar 2017)
Kroatia K Matej Delač (hos Royal Excel Mouscron til 30. juni 2017)
England K Mitchell Beeney (hos Crawley Town til 3. januar 2017)
England F Dion Conroy (hos Aldershot til 15. januar 2017)
Brasil F Lucas Piazon (hos Fulham til 3. januar 2017)
England F Jake Clarke-Salter (hos Bristol Rovers til 30. juni 2017)
Nigeria F Kenneth Omeruo (hos Alanyaspor til 30. juni 2017)
Skottland F Alex Davey (hos Crawley til 3. januar 2017)
Brasil F Wallace (hos Grêmio til 30. juni 2017)
Danmark F Andreas Christensen (hos Gladbach til 30. juni 2017)
Nr. Posisjon Spiller
Jamaica F Michael Hector (hos Eintracht Frankfurt til 30. juni 2017)
Tsjekkia F Tomáš Kalas (hos Fulham til 30. juni 2017)
Nederland F Nathan Aké (hos Bournemouth til 30. juni 2017)
Ghana MB Christian Atsu (hos Newcastle til 30. juni 2017)
England MB Charlie Colkett (hos Bristol Rovers til 30. juni 2017)
Chile MB Cristián Cuevas (hos Sint-Truidense til 30. juni 2017)
Serbia MB Danilo Pantić (hos Excelsior til 30. juni 2017)
Frankrike MB Jérémie Boga (hos Granada til 30. juni 2017)
Elfenbenskysten MB Victorien Angban (hos Granada til 30. juni 2017)
England MB Isaiah Brown (hos Rotherham til 30. juni 2017)
England MB Jordan Houghton (hos Doncaster til 2. januar 2017)
Brasil MB Nathan (hos Vitesse til 30. juni 2017)
England MB Lewis Baker (hos Vitesse til 30. juni 2017)
Belgia MB Charly Musonda (hos Real Betis til 30. juni 2017)
Kroatia MB Mario Pašalić (hos Milan til 30. juni 2017)
Colombia A Joao Rodríguez (hos Independiente Santa Fe til 30. juni 2017)
England A Alex Kiwomya (hos Crewe til 9. januar 2017)
England A Patrick Bamford (hos Burnley til 30. juni 2017)
Skottland A Islam Feruz (hos Mouscron til 30. juni 2017)

Reservespillere U23[rediger | rediger kilde]

Per 29. oktober 2016[5]

Nr. Posisjon Spiller
33 England F Fikayo Tomori
39 England F Fankaty Dabo
42 England K Bradley Collins
England K Jared Thompson
England F Todd Kane
England F Trevoh Chalobah
Sverige F Joseph Colley
Sverige F Ali Suljić
England F Jay Dasilva
England F Dujon Sterling
USA MB Kyle Scott
Nr. Posisjon Spiller
England MB Isaac Christie-Davies
Nederland MB Marco van Ginkel
Skottland MB Ruben Sammut
England MB Mukhtar Ali
Belgia MB Tika Musonda
England MB Mason Mount
England MB Charlie Wakefield
England MB Jacob Maddox
Sveits MB Miro Muheim
Ecuador MB Josimar Quintero
England A Iké Ugbo

Akademispillere U18[rediger | rediger kilde]

Per 29. oktober 2016[6]

Nr. Posisjon Spiller
England K Jamie Cumming
Polen K Marcin Bułka
England F Richard Nartey
England F Marc Guehi
Wales F Cole Dasilva
England F Josh Grant
England MB Luke McCormick
England MB Tariq Uwakwe
Nr. Posisjon Spiller
England MB Reece James
England MB Conor Gallagher
England MB George McEachran
Nederland MB Juan Castillo
Skottland MB Harvey St Clair
England A Malakai Hinckson-Mars
England A Martell Taylor-Crossdale
England A Charlie Brown

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.chelseafc.com/the-club/about-chelsea-football-club/general-club-info.html
  2. ^ [1]
  3. ^ Players
  4. ^ On Loan Players
  5. ^ Development squad
  6. ^ Under-18s

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]