Politireformen i Norge 2015

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Nærpolitireformen)
Hopp til navigering Hopp til søk

Politireformen i Norge 2015 var en reform av Politi- og lensmannsetaten som ble presentert 31. mai 2015 av Erna Solbergs regjering, med støtte fra Venstre, KrF og Arbeiderpartiet.

Reformen omtales av partiene som støtter den som «nærpolitireformen», og har av motstandere vært omtalt som «fjernpolitireformen».[1]

Reformen hadde som hovedmål å effektivisere politistyrken i Norge, fremheve arbeidet med kultur og ledelse, og å stille krav til responstid.[2] Reformen ble ikraftsatt 1. januar 2016.[3] Som en del av reformen ble antall UP-distrikter redusert fra ni til fem.[3]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Stoltenberg II-regjeringen nedsatte 8. november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi, og 19. juni 2013 overleverte utvalget en utredning til daværende justis- og beredskapsminister Grete Faremo. Utvalget anbefalte at det ble gjennomført to reformer i politiet; en strukturreform og en kvalitetsreform.

Strukturreformen skulle ha som formål å styrke politiets innsats mot kjerneoppgavene, blant annet ved å organisere politiet i bare seks politidistrikter – mot tidligere 27 – og at økt bemanning kan tillate færre små tjenestesteder.[4]

Kvalitetsreformen skulle ha som formål å øke politiets innsats gjennom forbedringer knyttet til kvalitet og prestasjoner, samt å utvikle et «kunnskapsbasert politi.»[5]

Endelig forslag[rediger | rediger kilde]

Norges nye politidistrikter fra 2016

Utvalgets forslag om seks politidistrikter ble økt til tolv distrikter:

  1. Finnmark politidistrikt
  2. Troms politidistrikt
  3. Nordland politidistrikt
  4. Trøndelag politidistrikt (Nord- og Sør-Trøndelag)
  5. Møre og Romsdal politidistrikt
  6. Vest politidistrikt (Hordaland og Sogn og Fjordane)
  7. Sør-Vest politidistrikt
  8. Agder politidistrikt
  9. Sør-Øst politidistrikt (Buskerud, Telemark og Vestfold)
  10. Oslo politidistrikt (Oslo, Asker og Bærum)
  11. Øst politidistrikt (Follo, Romerike og Østfold)
  12. Innlandet politidistrikt (Hedmark og Oppland)

I tillegg inneholdt forslaget følgende krav og endringer:[6][7]

  • 90 % av innbyggerne i hvert politidistrikt skal ikke ha mer enn 45 minutters kjøretid til et bemannet polititjenestested.
  • 95 % av alle anrop til nødnummeret 112 skal være besvart innen 20 sekunder.
  • Kriminalomsorgen overtar transporten av varetektsfanger.
  • Mattilsynet, evt. kommunene, tar seg av løse og farlige hunder.
  • Kommunene overtar ansvaret for godkjenning av brukthandler, samt forvaltning av hittegods.
  • Statens vegvesen overtar skiltmyndighet.
  • Helsemyndighetene får ansvaret for transport av psykisk syke.

Hovedseter[rediger | rediger kilde]

Politidirektoratet fikk i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å beslutte hvor hovedsetene (også kalt administrasjonssted) i de nye politidistriktene skulle ligge. Direktoratets foreløpige forslag ble offentliggjort 5. oktober 2015, og etter en høringsrunde, og behandling av nærmere 250 høringssvar, kunngjorde direktoratet sin beslutning 16. desember 2015.[8]

Distriktenes funksjonelle struktur[rediger | rediger kilde]

I februar 2016 besluttet justis- og beredskapsminister Anders Anundsen overordnet organisasjonsmodell for de nye politidistriktene:[9]

  • Felles forebyggings- og etterforskningsenhet
  • Felles operativ enhet
  • Felles påtaleenhet
  • Felles enhet for forvaltning og sivil rettspleie

I beslutningen ble det for Øst, Sør-Øst, Sør-Vest, Vest, Innlandet og Trøndelag politidistrikter åpnet for å dele forebyggings- og etterforskningsenheten og enheten for forvaltning og sivil rettspleie i henholdsvis to enheter hver. Oslo politidistrikt er ikke omfattet av beslutningen.[10]

Tjenestesteder[rediger | rediger kilde]

Politidirektoratet vedtok at 127 tjenestesteder skulle legges ned, og 7 nye opprettes. Da reformen var endelig gjennomført fikk etaten totalt 221 fysiske tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontorer).[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]