Varetektsfengsling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Varetektsfengsling eller varetektsarrest er en form for frihetsberøvelse som innebærer at en person holdes i fengsel mens et lovbrudd blir etterforsket.

I Norge skjer varetektsfengsling etter en beslutning i den lokale tingretten basert på at det er «skjellig grunn til mistanke» om at vedkommende person har utført ulovlige handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, og når:

  1. det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
  2. det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f. eks. ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
  3. det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,
  4. han selv begjærer det, av grunner som finnes fyldestgjørende.

Før en person blir varetektsfengslet, kan han holdes i politiarrest i inntil tre dager (tidligere 24 timer).

Tingrettens kjennelse om varetektsfengsling skal være begrunnet, og den kan ankes inn for lagmannsretten. Dette skjer ved et såkalt kjæremål, og fristen for å fremsette kjæremålet er fjorten dager. En person kan maksimalt dømmes til åtte uker i varetektsfengsel, men fengslingen kan forlenges ved ny dom i tingretten.

En person som er varetektsfengslet er i prinsippet uskyldig i det lovbruddet han er siktet for, så lenge det ikke foreligger en rettskraftig dom for at han har utført handlingen. Dette er forankret i uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 nr. 2.

Hjemmel for varetektsfengsling finnes i straffeprosesslovens kapitel 14. Regler for oppholdet i varetektsfengsel finnes i straffegjennomføringsloven, kapitel 4.

Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer (straffeprosesslovens § 186).

Mens en person sitter i varetektsfengsel, kan han pålegges flere restriksjoner:

  • Brev- og besøksforbud
  • Radio-/TV-forbud
  • Avisforbud
  • Besøksforbud
  • Brevkontroll
  • Besøkskontroll
  • Delvis isolasjon
  • Fullstendig isolasjon
  • Brev- besøk-radio-/TV-forbud
  • Brev-besøk- avisforbud
  • Brev og besøksforbud/delvis isolasjon
  • Brev og besøksforbud/fullstendig isolasjon
  • Brevkontroll/besøksforbud
  • Brev-/besøkskontroll
  • Brev-besøk-radio/TV-avisforbud
  • Brev-/besøkskontroll/delvis isolasjon
  • Brev/besøkskontroll/fullstendig isolasjon
  • Brev-besøk-radio/TV-avisforbud/delvis isolasjon
  • Brev-besøk-radio/TV-avisforbud/fullstendig isolasjon

Kritikk av norsk praksis for varetektsfengsling[rediger | rediger kilde]

Det norske rettsvesenet har fått tildels sterk kritikk av det internasjonale samfunnet for sin omfattende bruk av varetektsfengsling. I 2007 satt ca. 20 % av de fengslede i Norge i varetektsfengsel (En gjennomsnittlig dag i 2007 satt 664 personer i varetektsfengsel av totalt 3 420 fengslede).

Årsaken til kritikken er først og fremst det grunnleggende prinsippet i en rettsstat, at en person er å anse som uskyldig i lovbrudd, inntil det motsatte er bevist ved en domsavgjørelse (In dubio pro reo).

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]