Hopp til innhold

Varetektsfengsling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Varetektsfengsling, eller varetektsarrest, er en lovlig form for frihetsberøvelse som innebærer at en person holdes i fengsel mens et lovbrudd vedkommende er siktet for blir etterforsket.

Danmark

[rediger | rediger kilde]

I Danmark er varetektsfengsling regulert i retsplejeloven §§ 762–779. Der fremgår det at varetektsfengsling av en siktet som hovedregel kun kan finne sted når det foreligger begrunnet mistanke om at siktede har begått en lovovertredelse med en strafferamme på minst 1½ år, som er undergitt offentlig påtale. Videre kreves at det kan antas at personen vil unndra seg straff ved å flykte, begå ny kriminalitet eller vanskeliggjøre etterforskningen, for eksempel ved å fjerne beviser, advare medskyldige eller påvirke vitner.[1] En siktet kan dog også varetektsfengsles hvis det foreligger en «særligt bestyrket mistanke» om at siktede har begått en lovovertredelse som kan gi mer enn seks års fengsel, og at lovovertredelsen har en grovhet, så det med bakgrunn i «hensynet til rettshåndhevelsen» skjønnes å kreve at den siktede ikke er på fri fot. Lignende regler gjelder hvis det er snakk om en grov lovovertredelse begått mot et barn under 15 år.[2]

Retten kan bestemme at fengslingen skal foregå i isolasjon, det vil si hvor arrestanten ikke har kontakt til andre innsatte.[3]

Varetektsfengsling fastsettes for høyst fire uker av gangen. Fristen kan dog forlenges.[4] I praksis kan varetektsfengsling strekke seg over lang tid, blant annet på grunn av ventetid ved byretten. En person kan dog ikke sitte lengre tid enn den fengslesstraffen retten forventer at han blir idømt. Hvis personen dømmes, motregnes lengden av varetektsfengslingen i den tid han skal avsone.

Lange varetektsfengslinger er problematiske, siden det er snakk om fengsling av personer som ennå ikke er dømt. Eksempelvis ble en mann fra Esbjerg i 2005 løslatt etter ni måneders varetektsfengsling under mistanke for drap, da påtalemyndigheten gav opp å reise sak mot ham. Især isolasjonsfengsling er meget omdiskutert, idet dette medfører en stor psykisk belastning av den innsatte.

Særlige saker

[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble det foretatt i alt 5907 varetektsfengslinger. Antallet avsluttede isolasjonsfengslinger var 580, mens antallet varetektsfengslinger med en varighet over seks måneder var 286.

Et kjent eksempel på en langvarig varetektsfengsling er sølvhandleren Mogens Hauschildt, som satt varetektsfengslet i fire år, før han i 1982 mottok sin dom for bedrageri. Hauschildt fikk i Den europeiske menneskerettighetsdomstol dom for at prosessen i forbindelse med varetektsfengslingen sådde tvil om domstolenes upartiskhet som garantert i Den europeiske menneskerettighetskonvensjons artikkel 6, stk. 1.[5]

Et annet eksempel er svømmeren Peter Rohde, som i 1994 ble varetektsfengslet på grunn av mistanke om narkotikasmugling. Han satt varetektsfengslet i 17 måneder, herav 11 i isolasjon. Han ble senere frikjent, men dog idømt åtte måneders fengsel for skattesvik. Han fikk i 1999 tilkjent en erstatning i Højesteret på 1,1 millioner kroner for psykiske mén som oppstod som følge av isolasjonsfengslingen. Han klaget Danmark inn for Menneskerettighetsdomstolen, som i 2005 med dommerstemmene 4 mot 3 frikjente Danmark for tortur i forbindelse med den lange isolasjonsfengsling. Saken gav anledning til en lovendring i 2002, hvoretter isolasjonsfengsling kun unntagelsesvis kunne overskride 3 måneder.

Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge skjer varetektsfengsling etter en kjennelse i den lokale tingretten basert på at det er «skjellig grunn til mistanke» om at vedkommende person har utført ulovlige handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, og når:

  1. det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
  2. det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f. eks. ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,
  3. det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, eller
  4. han selv begjærer det, av grunner som finnes fyldestgjørende.

Før en person blir varetektsfengslet, kan han holdes pågrepet i inntil tre dager (tidligere 24 timer).

Det skal alltid settes en tidsfrist for varetektsfengslingen, og denne skal aldri overstige fire uker.[6] Etter fire uker må retten i så fall ved ny kjennelse forlenge varetektsfengslingen. Tingrettens kjennelse om varetektsfengsling skal være begrunnet, og den kan ankes inn for lagmannsretten. Dette skjer ved et såkalt kjæremål, og fristen for å fremsette kjæremålet er fjorten dager. En person kan maksimalt ilegges åtte uker i varetektsfengsel, men fengslingen kan forlenges ved ny kjennelse i tingretten.

En person som er varetektsfengslet er i prinsippet uskyldig i det lovbruddet han er siktet for, så lenge det ikke foreligger en rettskraftig dom for at han har utført handlingen. Dette er forankret i uskyldspresumsjonen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6 nr. 2.

Hjemmel for varetektsfengsling finnes i straffeprosesslovens kapitel 14. Regler for oppholdet i varetektsfengsel finnes i straffegjennomføringsloven, kapitel 4.

Den som er pågrepet eller fengslet, har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin offentlige forsvarer (straffeprosesslovens § 186).

Mens en person sitter i varetektsfengsel, kan han pålegges flere restriksjoner:

  • Brev- og besøksforbud
  • Radio-/TV-forbud
  • Avisforbud
  • Besøksforbud
  • Brevkontroll
  • Besøkskontroll
  • Delvis isolasjon
  • Fullstendig isolasjon
  • Brev- besøk-radio-/TV-forbud
  • Brev-besøk- avisforbud
  • Brev og besøksforbud/delvis isolasjon
  • Brev og besøksforbud/fullstendig isolasjon
  • Brevkontroll/besøksforbud
  • Brev-/besøkskontroll
  • Brev-besøk-radio/TV-avisforbud
  • Brev-/besøkskontroll/delvis isolasjon
  • Brev/besøkskontroll/fullstendig isolasjon
  • Brev-besøk-radio/TV-avisforbud/delvis isolasjon
  • Brev-besøk-radio/TV-avisforbud/fullstendig isolasjon

Kritikk av norsk praksis for varetektsfengsling

[rediger | rediger kilde]

Det norske rettsvesenet har fått tildels sterk kritikk av det internasjonale samfunnet for sin omfattende bruk av varetektsfengsling. I 2007 satt ca. 20 % av de fengslede i Norge i varetektsfengsel (En gjennomsnittlig dag i 2007 satt 664 personer i varetektsfengsel av totalt 3 420 fengslede).

Årsaken til kritikken er først og fremst det grunnleggende prinsippet i en rettsstat, at en person er å anse som uskyldig i lovbrudd, inntil det motsatte er bevist ved en domsavgjørelse (In dubio pro reo).

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Retsplejeloven». Retsinformation.  §762, stykke 1.
  2. ^ Retsplejeloven, §762, stykke 2.
  3. ^ Retsplejeloven, § 770 a.
  4. ^ Retsplejeloven, § 767, stykke 1.
  5. ^ Portal om Den Europæiske Menneskerettighedskonvention | Hauschildt mod Danmark, sagsnummer 10486/83
  6. ^ Straffeprosessloven § 185

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Varetektsfengsling&oldid=21129947»