Karikatur

Å gjøre narr av mektige personer, særlig sitt eget land statsledere, var ofte kriminelt før trykke- og ytringsfrihet ble lovfestet. På denne britiske karikaturen fra 1805 sluker den franske keiser Napoléon og den britiske statsminister William Pitt den yngre hver sin bit av jordkloden under Napoleonskrigene.

Illustratør: James Gillray, 1805

Under andre verdenskrig ble karikaturer en viktig del av de krigførende lands propaganda, som i denne amerikanske plakaten tegnet av Arthur Szyk i 1942. Motivet viser Mussolini, Hideki Tojo og Hitler syke av syfilis og gonoré.

En karikatur er en komisk framstilling der typiske trekk eller egenskaper ved en person eller sak er overdrevet eller forvrengt. Karikaturen kan være en uskyldig spøk, men er ofte brukt bevisst for å latterliggjøre noe eller noen og vise ringeakt. Karikaturer brukes blant annet i politisk eller sosial satire, for eksempel for å synliggjøre og understreke svakheter hos et menneske, en samfunnsklasse eller et aktuelt politisk fenomen.

I en karikatur overdriver man noe som virker normalt inntil folk kan se at det ikke er naturlig, og skal derfor ikke ses på som normalt.

Betegnelsene karikatur og karikaturtegning brukes særlig om bildeframstillinger og portrettegninger der ansiktstrekk er overdrevet på en humoristisk måte. Tilsvarende komiske beskrivelser brukes også i skrevne tekster i litteraturen, på teater og film og ikke minst i form av humoristiske imitasjoner av kjente personer eller mennesketyper.

Mange karikaturtegnere har vært knyttet til aviser der de har bidratt med portrettegninger, for eksempel fra viktige rettssaker, eller faste kommentartegninger til den politiske samfunnsdebatten. Slike avistegninger inneholder ofte komiske portretter av kjente personer, visuelle symboler og vitsepregede poenger. Noen karikaturtegnere jobber også som gatetegnere på folksomme steder der de lager raske karikaturportretter av forbipasserende for en billig penge.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet karikatur kommer fra det franske «caricature» og de italienske «caricatura» og «caricare» som betyr å «overlesse« eller «overdrive». Dette stammer igjen fra det latinske «car(r)ico», dvs. «laste på en vogn», som er avledet av «carrus», altså «kjerre».

Mer generelt betyr karikatur «overdreven framstilling», «vrengebilde», «fordreid og fortegnet bilde» eller også «grotesk og latterlig person».

Historikk[rediger | rediger kilde]

«Clint Eastwood», portrettkarikatur av Daniel Stieglitz

Moderne karikaturportrett i gatetegner-stil. Modellen holder opp tegningen for å vise portrettlikheten.

Forløperne til moderne karikaturer finnes blant annet i de groteske skikkelsene i middelalderens billedhuggerkunst, i Leonardo da Vincis fysionomiske studier og bilder av Pieter Brueghel den eldre og Jacques Callot (1592–1635). Også i de kirkelige stridighetene i reformasjonstida oppstod det en mengde karikaturer og symbolfylte bildeframstillinger som latterliggjorde motstanderne. Bildene ble spredt ved hjelp av boktrykkerkunsten i form av bøker, flygeblader og andre trykksaker som kunne nå flere.

Karikaturtegninger har vært brukt i pressen fra 1700-tallet, særlig i vittighetsbladene som kom på 1800-tallet, seinere også som fast innslag i mange større aviser. Av billedkunstnere som har arbeidet særlig med karikaturer, kan nevnes William Hogarth (1697–1764), Honoré Daumier (1808–1879), Francisco de Goya (1746–1828) og George Grosz (1893–1959).

På 1900-tallet fortsatte satiriske og politiske karikaturtegninger blant annet i dagspressen. Rasistiske motiver er særlig kjent fra det nazistiske Tyskland, men også fra USA og Russland. Vinteren 2006 førte tolv danske karikaturtegninger av profeten Muhammed til voldsom debatt og internasjonale opptøyer i muslimske land.

Historiske bildeeksempler[rediger | rediger kilde]

Grotesk, gresk skulptur fra ca. 300 f.Kr., muligens en karikert framstilling av Demeter
Graffitikarikatur av politiker i antikkens Pompeii
Karikerte fysiognomistudier av Leonardo da Vinci (1452–1519)
«Kristi korsgang» av Hieronymus Bosch 1515-1516. Bosch er kjent for sine groteske fantasier, burleske folkelivsskildringer og karikaturer.
Illustrasjon av Lucas Cranach til kirkereformatoren Martin Luthers hatske Wider das Papsstum vom Teufel gestiftet («Mot pavedømmet som er innstiftet av djevelen») (1545) viser paven og de katolske kardinalene som avføring fa djevelen
Katolsk propgandakarikatur fra reformasjonstida av protestanten Martin Luther som «djevelens sekkepipe».
Karikaturer tegnet av Annibale Carracci (1560–1609) ca. 1595
«Grønnsakshandleren» av italieneren Giuseppe Arcimboldos (1527–1593). Hans lekne portretter er uttrykk for en tidlig surrealisme og folkelig karikaturkunst.
Karikaturtegning fra 1823 av den engelske George Cruikshank viser Frankrikes kong Ludvig den 18. som prøver «Napoleons støvler» i slaget om Spania
Charles Philipons utkast til hans berømte pære-karikatur av kong Louis-Philippe av Frankrike 1831
Honore Daumiers litografi Gargantua fra 1831 viser samme kong Louis-Philippe
Biologen Charles Darwin som ape 1871
Antisemittisk karikatur etter børskrakket i Wien 1873
Den franske forfatteren Eugène Pelletan portrettert av André Gill i vittighetsbladet L'Eclipse 1868
«Blaise Cendrars» av Amedeo Modigliani 1917 viser hvordan malerkunsten ble friere da fotografiet overtok for portrettkunsten på 1800-tallet
Den russiske hvite armés framstilling av kommunisten Leo Trotskij som blodrød demon 1919
Amerikansk propgandaplakat fra andre verdenskrig med karikaturer av hovedfiendene Adolf Hitler, Benito Mussolini og Hideki Tōjō

Norske karikaturtegnere[rediger | rediger kilde]

Enkelte regner tegneren Gerhard August Schneider (1842–1873) som Norges første karikaturtegner. Han tegnet blant annet portretter for vittighetsbladet Vikingen fra 1863. Blant de ledende norske utøverne finner vi Olaf Gulbransson og Ragnvald Blix, og blant dagens aktive tegnere Finn Graff, Inge Grødum, Steffen Kverneland. Tegnerne i lista er i hovedsak ordnet kronologisk etter fødselsår.

Gerhard August Schneider (1842–1873)
Theodor Kittelsen (1857–1914)
Andreas Bloch (1860–1917) (Vikingen, Krydseren, Korsaren)
Jacob Kielland Sømme (1862–1940)
Olaf Krohn (1863–1933) (Vikingen)
Eivind Nielsen (1864–1939) (Vikingen)
Gustav Lærum (1870–1938) (Krydseren, Korsaren, Vikingen og Tyrihans)
Ole Christoffer Thorkelsen (1870–1914)
Olav Engebrigsten (1878–1962) (Tidens Tegn)
Olaf Gulbransson (1873–1958) (Tyrihans, Tidens Tegn)
Jens R. Nilssen (Jens R., 1880–1964) (Hvepsen, Humoristen, Karikaturen)
Ragnvald Blix (Blix, Stig Höök, 1882–1958) (Bergens Tidende, Dagbladet, Göteborgs Handels- & Sjöfartstidning)
Thoralf Klouman (1890–1940) (Tidens Tegn, Dagbladet)
Anton Hansen (1891–1960) (Ekstra Bladet, Ravnen, Arbeiderbladet)
Asbjørn Aamodt (1893–1966)
Sverre Halvorsen (1891–1931)
Johan Bull (1893–1945) (The New Yorker, Life, Colliers, The New York Times)
Yngve Andersson (1892–1981)
Arne Wold (AW, 1895–?) (Nationen)
Ivar Mauritz-Hansen (1897–1972) (Tidens Tegn)
Einar Stang (1898–1984) (Dagbladet, VG)
Henry Imsland (1900–1981) (Tidens Tegn, VG, Stavanger Aftenblad)
Gösta Hammarlund) (1903–1987) (Dagbladet)
Harald Nilsen (1909–1995) (Aftenposten)
Randi Monsen (Rm, 1910–1997) (Arbeiderbladet)
Odd Einarson (Einarson, 1910-1991)
Salo Grenning (Pedro, 1918–1986) (Norsk Tidend, VG)
Audun Hetland (1920–) (Bergens Tidende)
Ellen Auensen (Ellen, 1944–) (Morgenbladet)
Rune Johan Andersson (1945–) (Dagbladet)
Leif Raa (1931–) (Bergens Tidende)
Dagfinn Bakke (DAN, 1933–) (Lofoten)

Hans Jørgen Toming (1933-2002)
Kåre Bondesen (1933–) (Aftenposten)
Sven Sønsteby (1933–) (Aftenposten)
Tore Bernitz Pedersen (1935–) (Fredriksstad Blad, Aftenposten)
Hans Normann Dahl (1937–) (Dagbladet)
Finn Graff (1938–) (Morgenposten, Arbeiderbladet, Dagbladet)
Michael Fredrick Tombs (Mike, 1940–) (Sunnmørsposten, Fædrelandsvennen)
Inge Grødum (Inge G., 1943–) (Nationen, VG, Aftenposten)
Jan O. Henriksen (Jan O, 1945–) (Adresseavisen, Aftenposten)
Hallvard Skauge (M, 1945–) (Klassekampen)
Herbjørn Skogstad (Herb, 1946–) (Oppland Arbeiderblad, Dagningen, A-pressen)
Arne Roar Lund (1950–) (Ny Tid, Aftenposten, Dagens Nyheter, Expressen, Vår Framtid)
Tom Gundersen (1951–)
Kåre Eikeland (?–) Stavanger Aftenblad
Tor Bomann-Larsen (Bomann, 1951–) (Ny Tid)
Roar Hagen (1954–) (Stavanger Aftenblad, VG)
Ivar Rødningen (1957–)
Lars Slettebø (1957–) (Se og Hør, Haugesunds Avis, Sunnhordland m.m.)
Einar Lasse Kolsrud (1959–) (Morgenbladet)
Knut Nærum (1961–) (Ny Tid)
Per Elvestuen (1962–) (Dagens Næringsliv)
Marvin Halleraker (1962–) (Bergens Tidende)
Egil Nyhus (Egil, 1962–) (Tønsbergs Blad, Romerikes Blad)
Arne Nøst (1962–) (Dagbladet)
Steffen Kverneland (1963–)
Per Dybvig (1964–) (Rogalands Avis)
Oscar Jansen
Øistein Kristiansen (Einstein Kristiansen, 1965–)
Siri Dokken (1966–) (Dag og Tid, Dagsavisen)
Kåre Brynjulvsrud (1967–)
Sven Tveit (1968–)
Elisabet Holmgard Pedersen (1973-)
Arifur Rahman (1984–)

Norske bildeeksempler[rediger | rediger kilde]

«Vinjefurua» av Theodor Kittelsen 1907 viser Aasmund Olavsson Vinje
Brevmerke fra andre verdenskrig med karikatur av Vidkun Quisling i renneløkke tegnet av Arne Taraldsen.^[1] Verdien «30 stk sølv» henviser til pengene pengene Judas fikk for å forråde Jesus. Merkene ble trykket som antinazistisk propaganda i Storbritannia 1941 og sluppet fra fly av Royal Air Force i nattlige raid over Norge.
«Skjønnheten og udyret?», Ellen Auensens karikaturer av statsminister Gro Harlem Brundtland og François Mitterrand tegnet til Folkeavstemningen om EU 1994
Foto: Riksarkivet
Selvportrett etter foto av Steffen Kverneland 2004
Magnus Carlsen, tegnet av Elisabet Holmgard Pedersen.