Illustrasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Illustrasjon slår forklaring». Reklameplakat for Western Engraving i Seattle i USA 1916 viser en illustratør i arbeid. Han bruker malerstokk å støtte tegnerhanda på.
Håndkolorert tresnitt som bokillustrasjon i Missale Aboense («Messebok for Åbo») fra 1488, den første boka som ble trykt til bruk i Finland.
Plansje fra Köhlers Medizinal Pfläntzen (1887). Den botanisk saksillustrasjonen av epleplanta er håndverksteknisk svært god: detaljene er naturtro gjengitt og ryddig og estetisk presentert.
The Freaky fra 2011 av den franske illustratøren Julien Canavezes (født 1982) er et selvstendig datamaleri der stilen og motivet er «tidsriktig» inspirert av populærkultur og illustrasjonskunst.

En illustrasjon er et bilde som skal visualisere eller anskueliggjøre et budskap eller en idé. Vanligvis vil det si en tegning eller et fotografi som skal forklare, pynte eller tolke et tekstinnhold. Illustrasjoner er viktige virkemidler i visuell kommunikasjon. I motsetning til fri billedkunst har illustrasjoner en bestemt hensikt, og verket skal fortelle eller formidle noe konkret utover seg selv. Det er vanlig å skille mellom beskrivende, altså saklig eller poengtert, illustrasjon og tolkende, det vil si personlig og friere, illustrasjon. Illustrasjoner blir laget av en illustratør, en håndverker som oftest er en tegner.

I overført mening kan ordet illustrasjon også bety et forklarende eller talende eksempel i noe man sier eller skriver. Ordet kommer fra tysk og fransk illustration som igjen stammer fra det latinske illustratio eller illustrare, det vil si «opplyse».

Typer, teknikker og virkemidler[rediger | rediger kilde]

Anatomisk plansje fra 1559 utført som kopperstikk av Juan Valverde de Amusco. Dette er en pedagogisk saksillustrasjon der muskelmodellen selv holder både kniven og huden.
SkiltAten Lufthavn der informasjonen er skrevet med latinske og greske bokstaver satt med skrifttypen Univers og illustrert med piktogrammer av Otl Aicher.

Det er en rekke sjangre innen illustrasjonsfaget avhengig av oppdragets art, motivet som skal framstilles, selve bildeteknikken, bruksområdet av den ferdige illustrasjonen og mediet det skal formidles gjennom. Det fins derfor både informative illustrasjoner (ofte kalt saks- eller faktaillustrasjoner), friere, mer tolkende illustrasjoner samt bildedekorasjoner. De friere illustrasjonene kan brukes i redaksjonelle sammenhenger i bøker, blader og på internettet, for eksempel som pressefotografier, avistegninger (portretter, reportasje- og karikaturtegninger), magasinillustrasjoner, bokillustrasjoner eller bilder i en tegneserie. Illustrasjoner brukes også mye i kommersiell reklame og meningsreklame, som emballasjedekor og plakatkunst. Saksbeskrivende illustrasjoner brukes i informasjonsmateriell, på plansjer, i faktabøker og -filmer. Mer selvstendige illustrasjonsarbeider kan omfatte postkortmotiver, vitsetegninger og annet. Også grafiske billedsymboler og piktogrammerskilt og liknende kan kalles illustrasjoner.

Illustrasjonsteknikk[rediger | rediger kilde]

En illustrasjon kan utføres i en hvilken som helst bildeteknikk, både i tradisjonelle og digitale male- og tegneteknikker, samt som kollasjer eller fotografi. Valg av teknikk bestemmes dels av det mediet bildet skal gjengis i, dels av budskapet og innholdet, slik at selve teknikken kan være med på å forsterke motivet og kommunikasjonen.

Illustrasjonenes fortellerfunksjon[rediger | rediger kilde]

Illustrasjoner til skjønnlitterære tekster hadde tidligere ofte kun en dekorativ eller en gjenfortellende funksjon, det vil si at bildene skulle speile eller gjenta teksten. I nyere tid har de ofte en tolkende funksjon som utvider fortellingene. Bildene kan dessuten ha en helt selvstendig fortellerfunksjon parallelt med teksten, særlig i bildebøker for barn eller i bøker helt uten ord.

Visuelle virkemidler[rediger | rediger kilde]

Illustratøren tar i bruk ulike visuelle virkemidler for å fortelle historier med bildene sine. Det viktigste er valg av motiv, men også bildekomposisjonen, det vil si plassering av bildeelementene og størrelsen på dem, bruk av linjer, kontraster og gjentakelser. Bildeutsnittet (heltotalbilde, totalbilde, halvtotalbilde, nærbilde, ultranært bilde), bruk av rammer og perspektiv (vanlig sentralperspektiv, fugle- eller froskeperspektiv og verdiperspektivering) er også med på å styre hvordan leseren oppfatter innholdet. Ellers er det en rekke andre tegnetekniske og grafiske virkemidler, blant annet bruk av farger, som kan være realistiske eller forklarende, varme eller kalde, dramatiske, dempende eller symbolske.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til