Hopp til innhold

Steffen Kverneland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steffen Kverneland
Selvportrett fra tegneseriealbumet Olaf G. (2004)
Født14. jan. 1963[1][2][3]Rediger på Wikidata (61 år)
Haugesund
BeskjeftigelseIllustratør, tegneserietegner, karikaturtegner, tegneserieskaper, tegneserietegner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBrageprisen i faglitteratur/sakprosa (2013)
Bokkunstprisen (2018)[4]

Steffen Kverneland (født 14. januar 1963 i Haugesund) er en norsk tegneserieskaper og illustratør. Han er blant annet kjent for sine mange treffende karikaturer, særlig av kjente forfattere, og tegneserieversjoner av litterære verk.

Steffen Kverneland er i hovedsak en selvlært tegner, men har fått god hjelp av sin onkel, maleren og tegneren Karl Anton Østensjø.

Kverneland debuterte allerede som 16-åring i humorbladet KOnk. På første del av 1980-tallet leverte han serier til en rekker undergrunnsfanziner, slik som Brage. Han tegnet ofte under pseudonym, et av dem er S. Susej.

Kvernelands debutalbum, De knyttede never, kom ut i 1993 på det lille forlaget TEGN A/L Bum. For dette albumet fikk han Sproingprisen. Albumet var basert på Øvre Richter Frichs roman om «den ariske kjempen» Jonas Fjeld. Dette var ikke første gang han lagde en serie basert på litterære tekster. Han hadde samme år lansert serien Amputerte klassikere. Det er en uhøytidelig og satirisk lek med kjente litterære verk, der hele bøker kan være gjengitt på én tegneserieside, mens andre utgjør små føljetonger. Amputerte klassikere ble samlet i fire album (1994–2001)

I 2001 ga Kverneland også ut et hefte om dikteren Arne Garborg. I heftet har han dreid fokuset bort fra verket og over til dikteren. Heftet, som het Garborg & Co, minner både i tittel og logo mye om Donald Duck & Co. Kverneland har fremstilt Garborg som rabiat fyllebøtte i sterk kontrast til den mer vanlige forestillingen om ham som traust målmann og forfatter. Han har også jobbet som karikaturtegner for avisene Ny Tid, Dag og Tid, Samtiden og Nationen.

I 2004 utgav han sammen med Lars Fiske Olaf G., en prisbelønt tegneseriebiografi om den norske mestertegneren Olaf Gulbransson. Høsten 2006 utga Fiske og Kverneland nok et samarbeidsprosjekt; tegneserieboken Kanon, som hittil er utkommet i fem bind. Kvernelands bidrag har hovedsakelig vært en føljetong om Edvard Munch. I 2013 ble en omarbeidet og utvidet versjon av den samlet i ett bind - Munch, som Kverneland fikk Brageprisen i sakprosa for i 2013.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
Forfatteren Herbjørg Wassmo ved Steffen Kvernelands veggdekorasjon av forfatterportretter i Litteraturhuset i Oslo.

Oversikten viser tegneserier og bøker med illustrasjoner av Steffen Kverneland. Når ikke annet står har han også skrevet teksten.

  • 1993: De knyttede never[5]
  • 1994: Amputerte klassikere
  • 1994: Et spill mellom fire
  • 1995: Slik har de det der ; & Den store hattefesten[6]
  • 1996: Amputerte klassikere II[7]
  • 1997: Ikkje, i samarbeid med Jan Erik Vold[8]
  • 1998: Storytellers, i samarbeid med Jan Erik Vold[9]
  • 1998: En beretning om kjærlighet (bidrag i antologien Serinord)[10]
  • 1999: Amputerte klassikere III[11]
  • 2001: Amputerte klassikere IV
  • 2001: Steffen Kvernelands Garborg & Co
  • 2002: Bibelen 2, skrevet av Are Kalvø
  • 2002: Den svarte katten, skrevet av Edgar Allan Poe ; oversatt og illustrert av Steffen Kverneland
  • 2002: Slyngel
  • 2003: Biografien om Henrik Ibsen : alt eller intet, skrevet av Stein Erik Lunde
  • 2004: Biografien om Edvard Munch : livets dans, skrevet av Stein Erik Lunde
  • 2004: Olaf G., i samarbeid med tegneren Lars Fiske
  • 2006: Ein motig maur’, etter en novelle av Tarjei Vesaas
  • 2006: Kanon, i samarbeid med Lars Fiske
  • 2006: Utslipp : miljøstiftelsen Bellona 20 år : en tegneserieantologi – medvirkende
  • 2007: Kanon 2, i samarbeid med Lars Fiske
  • 2009: Kanon 3, i samarbeid med Lars Fiske
  • 2011: Kanon 4, i samarbeid med Lars Fiske
  • 2013: Munch
  • 2018: En frivillig død.[12]
  • 2021: Brillegeit

Forsider av noen av Steffen Kvernelands tegneseriealbum

Litterære priser og andre utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Kunstutstillinger

[rediger | rediger kilde]

Steffen Kverneland har deltatt på en mengde kollektivutstillinger, deriblant Høstutstillingen, og hatt flere separartutstillinger, blant annet en på Henie-Onstad Kunstsenter og en dobbeltutstilling med Lars Fiske parallelt i Grafills R21 (galleri i Rosenkrantz' gate 21 i Oslo) og Tegnerforbundet 2011. Kvernelands arbeider er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Harper, Morten (2003): «Hverdagen er ikke som du tror : nye norske tegneserier» i: Biblioteksentralen
  • Hagerup, Linde (2003): «Ole, Dole, Doffen og slike ting : et intervju om tegneserier med Ola Hegdal, Waldemar Hepstein og Steffen Kverneland» i: Vagant, nr 1, 2003; s. 26-30
  • Pedersen, Kari Gjæver (2002): «Sine egne univers : intervju med Steffen Kverneland og Bjørn Ousland» i: Visuelt, nr 6, 2002; s. 4-17.
  • Riesto, Matti (2001): «No compromiso! : et intervju med Steffen Kverneland» i: TEGN, nr 47 (2001); s 46-55
  • Sandberg, Tor (1992): «Den kubistiske helt og hans skaper : intervju med Steffen Kverneland». i: TEGN, nr 26 (= nr 4, 1992); s. 27-30

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BD Gest', BD Gest' author ID 38208, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Lambiek Comiclopedia, Lambiek Comiclopedia artist ID k/kverneland_steffen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 366687, besøkt 18. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.grafill.no, besøkt 12. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Øvre Richter Frich: De knyttede never (Tegn A/L Bum, 1993)
  6. ^ Steffen Kverneland: Slik har de det der & Den store hattefesten (Spartacus forlag, 1995)
  7. ^ Steffen Kverneland: Amputerte klassikere II (Spartacus forlag, 1996)
  8. ^ Jan Erik Vold: Ikkje (Samlaget, 1997)
  9. ^ Jan Erik Vold: Storytellers (Gyldendal, 1998)
  10. ^ Steffen Kverneland: En beretning om kjærlighet (bidrag i antologien Serinord, 1998)
  11. ^ Steffen Kverneland: Amputerte klassikere III (Cappelen, 1999)
  12. ^ «Det er så klokt, så mesterlig utført». Dagbladet.no (på norsk). 22. september 2018. Besøkt 9. november 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Torbjørn Færøvik
Vinner av Brageprisen
Neste mottaker:
Marte Michelet
Forrige mottaker:
Guttorm Guttormsgård
Vinner av Bokkunstprisen
Neste mottaker:
Torpedo