Fantasi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Denne artikkelen handler om det generelle begrepet fantasi. For fantasi som betegnelse på et musikkstykke, se fantasi (musikk)
Fantasi kan være å forestille seg det som ikke fins.
Fantasi og kreativitet er avgjørende for å skape kunst og oppfinnelser. Her skulpturen Kvinne og fugl av Joan Miró og Gardy Artigas i en skulpturpark i Barcelona.
Giuseppe Arcimboldo var en tidlig representant for surrealistisk kunst. Her hans fantasifulle maleri av keiser Rudolf 2. fra 1590.
Drømmer inneholder både positive og negative fantasier. Her Johann Heinrich Füsslis maleri Gjeterens drøm fra 1793.
Tettstedet New Harmony i USA slik det ble foreslått som en utopisk fantasi i 1838.

Fantasi er evnen til å kunne forestille seg noe, særlig det som ikke finnes i virkeligheten. Denne evnen bruker en til å skape kunst, men også til å finne løsninger på problemer. Fantasi betegner også det en forestiller eller innbiller seg eller produktet av den skapende innbilningskraften. Ifølge Erik Lerdahl (2007) er fantasi helt nødvendig for å utvikle nye ideer og konsepter. Nye ideer skapes først i fantasien før de i neste omgang eventuelt blir manifestert i en konkret form i den "reelle verden". Evnen til å fantasere som virkeligmiddel til å stimulere kreativitet kan utvikles gjennom trening, der man bevisst fjerner selvsensur og selvpålagte begrensninger. En fantasi er ofte en personlig forestilling som uttrykker ønsker og mål, enten som virkelighetsfjerne umuligheter, for eksempel magiske krefter eller total verdensfred, eller mer oppnåelige dagdrømmer og håp, gjerne av økonomisk eller seksuell karakter. Det finnes også kollektive fantasier eller forestillinger i et samfunns kultur, enten det gjelder skjønnlitterære uttrykk i forskjellige former eller innen religiøse, idealistiske og andre idébaserte bevegelser. I videre og mer konkret forstand kan ordet fantasi brukes om alle slags kunstverk eller kulturuttrykk som er fritt oppdiktet. Fantasi kan være både konstruktiv og destruktiv i sin natur, det avhenger i stor grad av intensjonene som ligger til grunn for fantasien og hvordan den manifesterer seg i møte med virkeligheten.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet fantasi kommer fra latin phantasia og gresk φαντασία som betyr «utseende», «forestilling» eller «drømmebilde». Det greske ordet er avledet av verbet phainein (φαντάζειν), det vil si «å vise» eller «gjøre synlig». Ordet har siden dannet nye ord som fantasere, fantast (det vil si virkelighetsfjern svermer) og fantastisk, men går også igjen i fantom, fantasme (synsbedrag eller hallusinasjon), fantasmagori (en framstilling av spøkelsesaktige skikkelser eller bilder, ofte ved hjelp av optikk) og fenomen.

I svensk er ordet nevnt allerede på 1600-tallet, blant annet som Frw Phantasij («fri fantasi») i 1619. Av danske sitater kan nevnes poeten Adam Oehlenschlägers diktstorfer fra tidlig på 1800-tallet: I ret fornuftig Poesie bør aldrig spores Phantasie. Hvad Diævlen rager Phantasien Den mindste Smule Poesien?.

I flere språk skiller en mellom forestillingsevnen og fantasiproduktet, det vil si det fantasifulle bevissthetsinnholdet, gjennom begreper som for eksempel imagination og fantasyengelsk.

Psykologi[rediger | rediger kilde]

I psykologien brukes fantasi om en fri forestillings- og tankevirksomhet som ikke er bestemt av praktiske hensyn eller noe teoretisk. Barn har en levende forestillingsevne og skiller ikke alltid mellom fantasi og virkelighet. Mange barn har for eksempel en innbilt fantasivenn. En person som totalt lever i sin egen fantasiverden med vrangforestillinger uten kontakt med virkeligheten, er imidlertid psykotisk.

Filosofi[rediger | rediger kilde]

Fantasibegrepet spiller også en viktig rolle hos flere filosofer, for eksempel antikkens Aristoteles og tyskeren Immanuel Kant, men også i romantikken og den tyske idealismen.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Innen den seriøse musikken brukes begrepet fantasi om et musikkstykke i fri form, enten som en lek over et kjent tema eller spilt som en improvisasjon uten forberedelse eller noter. Å fantasere ble særlig tidligere brukt om å improvisere.

Bildekunst[rediger | rediger kilde]

Bilder som en illusjon av virkeligheten er i seg selv uttrykk for forestillinger og fantasier. Abstrakt og nonfigurativ kunst kan være spesielt fantasieggende ettersom kunstverket er friere og betrakteren selv må tolke det hun eller han ser. Ellers blir ofte de drømmeaktige motivene i surrealistisk kunst som spesielt fantasifull.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Mange hevder at de fleste forfattere sjelden bruker «fri fantasi», det vil si finner opp noe helt nytt ut fra ingenting, men at de er gode observatører og formidlere av hva de ser og tenker.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]