Ny Tid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ny Tid kan vise til flere aviser, se Ny Tid (andre betydninger)
Ny Tid
Avisen gikk over til fullformat i 2015.
Avisen gikk over til fullformat i 2015.
Type Månedsavis
(tidligere ukeavis)
Format Fullformat
(tidligere tabloid- og magasinformat)
Grunnlagt 1975
Ansvarlig redaktør Truls Lie
Hovedkvarter Dronningensgt. 16, Oslo
Nettsted http://www.nytid.no/

Ny Tid er en riksdekkende, uavhengig månedsavis. Avisen tar sikte på å være politisk-intellektuell med internasjonal orientering og vekt på dekning av konflikt, kontroll og klima.

Avisen kom ukentlig fram til sommeren 2015, da det ble besluttet å gå over til månedlige utgivelser. Samtidig inngikk avisen en avtale med Klassekampen, slik at Ny Tid fra høsten 2015 vil bli distribuert som bilag til Klassekampen.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ny Tid ga ut sitt første nummer 15. august 1975, med Audgunn Oltedal som første redaktør, og den var et resultat av partisamlingen på venstresiden og etableringen av Sosialistisk Venstreparti (SV) samme år. Avisen ble fristilt fra partiet i 1998 og helt uavhengig også eiermessig fra 2006. Ny Tid var en videreføring av det opphørte Orientering, som ble etablert i 1953, og fra august 1975 sto det «hvori opptatt Orientering» i kolofonen. Ny Tid overtok Orienterings rolle som venstrebevegelsens talerør i norsk politikk.[2]

Fra starten var Orienterings stil kollektiv og spartansk, men etter hvert presenterte redaksjonen artiklene signert. Avisen utviklet en selvstendig stil, dels frigjort fra partiet, og økte opplaget til mellom 17 000 og 19 000 i tidsrommet 1973–1975.[3] Avisen ga journalistene spillerom og høstet flere priser for god design. Norsk sikkerhetspolitikk var fremdeles tema i avisen etter omleggingen i 1975, og høydepunktet var nok Listesaken, som førte til politibeslag og rettssak.

Fra begynnelsen på 1980-tallet falt imidlertid interessen for Ny Tid, samtidig som løsrivelsen fra partiet begynte. I 1986 kom Finn Gustavsen tilbake som redaktør i konkurranse med Erik Solheim. I 1998 ble Ny Tid formelt fristilt fra partiet.

I juli 2005 overtok Dag Herbjørnsrud som ansvarlig redaktør. På en ekstraordinær generalforsamling i avisen 24. januar 2006 ble det vedtatt å selge avisen til N.W.Damm & Søn AS og gjøre avisen helt partiuavhengig.[2] Vedtaket var nesten enstemmig. Avisens største eier, Sosialistisk Venstreparti med omtrent 20 prosent av aksjene på generalforsamlingen, støttet forslaget. Den nye eieren bidro med økonomiske ressurser for å relansere avisen til å bli et ukentlig nyhetsmagasin med Newsweek som forbilde. Mottakelsen blant leserne var svært positiv og den fikk Gull i redesign under Årets Mediedager 2007, for en av de «aller mest vellykkede metamorfoser innen redaksjonell redesign i kongeriket». Ny Tid hadde i 2006 en økning på 117 prosent og rundt 5 000 eksemplarer - og ble årets opplagsvinner.[4] Men suksessen var ikke like stor økonomisk, magasinet gikk samme år med millionunderskudd. Etter fusjonen mellom Damm og J.W. Cappelens Forlag høsten 2007 søkte forlaget etter nye eiere.

I januar 2014 ble Ny Tid igjen lansert i avisformat og alle aksjene ble overtatt av Dag HerbjørnsrudTorild SkardTore Linné Eriksen og Einar Krog Grimstad.[5]

I januar 2015 overtok Truls Lie avisen fra hovedeier Dag Herbjørnsrud. Lie ble hovedeier, ansvarlig redaktør og daglig leder. Han relanserte avisen i fullformat 4. mars, med visjon om å være en uavhengig, kulturradikal ukeavis med fokus på kontroll, konflikt og klima.[6]

Eierskap[rediger | rediger kilde]

1. januar 2008 overtok Ad Fontes Medier (tidl. Mentor Medier) eierskapet i Ny Tid, omtrent samtidig som medieforlaget også tok over den norske utgaven av Le Monde diplomatique. Samtidig overtok Magne Lerø som utgiver og ansvarlig redaktør i Ny Tid etter Martine Aurdal 1. februar 2008.[7] Det ble regnet som en styrke for ytringsfriheten med flere store aktører i mediemarkedet, og konsernet fikk med dette oppkjøpet en betydelig posisjon.[8] Det knyttet seg også noe usikkerhet til avisens framtidige redaksjonelle linje. Redaktør Dag Herbjørnsrud, ansvarlig for avisens ledere, uttalte at han ønsket å «prøve å stå i tradisjonen til Orientering og dets første redaktør Sigurd Evensmo»[9], mens ansvarlig redaktør Magne Lerø var mer tilbakeholden med å komme med en redaktørerklæring. [10][11]

5. november 2009 avgjorde konsernstyret i Mentor Medier at Ny Tid og Le Monde diplomatique skulle driftes av Dagsavisen, som sammen med Vårt Land er de to største avisene i mediehuset, samt flytte inn i Dagsavisens lokaler på Sehestedts plass i Oslo. Magne Lerø gikk samtidig av som ansvarlig redaktør. Dag Herbjørnsrud ble konstituert som ansvarlig redaktør.[12]

Etter en budrunde i mars 2010 mellom Lerø og en gruppe rundt Herbjørnsrud og redaksjonen, vedtok Mentor Medier å selge Ny Tid til en internasjonal gruppering av tyrkisk-skandinaviske Bahar Media og amerikanske Hunter Image Media. Overtakelsen fant sted 1. mai. Ny administrerende direktør ble kurdiske Ramazan Ay med bakgrunn fra Oslo-baserte Zaman Norge, mens ny ansvarlig redaktør ble Herbjørnsrud. Herbjørnsrud viste til at eierne ikke ville ha innflytelse på innholdet.[13][14]

I mai 2010 ble det påstått at Ny Tid var «tatt over» av den norsk-venezuelanske menneskerettighetsforkjemperen Thor Halvorssen.[15] Påstandene ble først trykket i Klassekampen 10. mai, som i likhet med Journalisten satte et kritisk lys på hva som ville skje med et tradisjonelt venstretidsskrift når en utenlandsk «høyreavviker» og kritiker av venstreorienterte regimer i Latin-Amerika kjøper det opp.[13][16] Ny Tid avviste framstillingen i Klassekampen, og kalte påstandene for «usannheter om oppkjøpet» og beskrivelsene for «konspiratoriske og kontrafaktiske».[17]

Halvorssen, som selv blogger for den liberale amerikanske nettavisen The Huffington Post, viste til at bakgrunnen for oppkjøpet var å ivareta bladets lange tradisjon og at det ville vært synd om et tidsskrift med så lang historie ville forsvinne.[18] Han avviste påstanden om at det dreiet seg om et høyreideologisk oppkjøp av en tradisjonell venstreside-avis.[15]

17. februar 2011 ble det på en pressekonferanse meddelt at fredsarbeideren Ivar Evensmo, sønn av avisas grunnlegger Sigurd Evensmo, gikk inn og ble medeier i Ny Tid, hvori opptatt Orientering, med 10 prosents andel.[19] Også Antirasistisk Senter, Norges Fredsråd og personer tilknyttet miljøbevegelsen kjøpte mindre aksjeposter i avisa.[20]

Det ble på pressekonferansen sagt at den norsk-venezuelanske menneskerettighetsforkjemperen Thor Halvorssen aldri hadde «tatt over» eller kontrollert Ny Tid, slik flere hadde påstått i mai 2010. Halvorssen hadde maksimalt hatt ti prosent av aksjene, noe som nå ble redusert til en aksjepost på ni prosent. Bahar Media eide etter utvidelsen omtrent 77 prosent.[21]

Tidligere SV-politiker Rolf Reikvam ble ny talsperson for styret i Ny Tid & Orientering AS, mens forhenværende Orientering-skribent og Skolenes Landsforbund-leder Gro Standnes ble nytt styremedlem.

I Birgitte Kjos Fonns bok Orientering. Rebellenes avis (Pax Forlag, 2011) ble det hevdet at mediedekningen i mai 2010 ikke var korrekt, og at det allerede da var klart at en femdel av aksjene ville bli «tildelt tidligere bidragsytere til Orientering, herunder Ivar Evensmo, fredsbevegelse og idealistiske organisasjoner».[22]

Redaksjonen og eierne har økt betoningen av at avistradisjonen skal bevares, og i juni 2010 kom det inn i vedtektene at formålet med Ny Tid & Orientering AS er å utgi avisa «i forlengelsen av publikasjonens tradisjon siden grunnleggelsen i 1953».[23]

Etter en uenighet med de tyrkiske majoritetseierne[24] overtok Dag Herbjørnsrud tilsammen 86 prosent av aksjene. I 2014 kom også Torild Skard og Einar Krog Grimstad inn på eiersiden.[25] Fra januar 2015 har det kommet inn i vedtektene at ingen skal eie, direkte eller indirete, mer enn 35 prosent av aksjene i Ny Tid & Orientering AS.[26]

Listesaken[rediger | rediger kilde]

Ny Tid sto sentralt i den såkalte Listesaken som blant annet førte til opprettelsen av Forsvarergruppen av 1977. Avisa trykte en artikkel 20. juli 1977 hvor det ble hevdet at norsk etterretningstjeneste i årevis etter krigen hadde drevet omfattende spionasje- og sabotasjevirksomhet rettet mot Sovjetunionen. Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år, hvorav han sonte 60 dager. Journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge, samt informasjonssekretær i Club 7, Trond Jensen, fikk betingede dommer.[trenger referanse]

Priser og utdelinger[rediger | rediger kilde]

Ny Tid har siden 2007 hver desember delt ut prisen Årets nordmann. Prisen har gått til Kohinoor (2007), Margreth Olin (2008), Randi Hagen Spydevold (2009), Maria Amelie (2010)[27], Prableen Kaur, Marcel Gleffe og Synnøve Kvamme (2011)[28], Bjønnulv Evenrud (2012)[29] og Neda Ibrahim (2013)[30].

Ny Tid vant gull i klassen for «Årets beste Redesign for 2006» under Årets Mediedager i mai 2007. I klassen for forsider vant Ny Tid sølv. Etter re-lansering som magasin ble Ny Tid årets opplagsvinner 2006 med en opplagsøkning på 114 prosent, opplaget har sunket siden.[31]

En medieundersøkelse fra medieanalysebyrået Retriever i januar 2011 viste at Ny Tid da var Norges mest siterte uke- og månedspublikasjon foregående tre år, 2008–2010.[32][33]

Hver uke publiserte Ny Tid «Uten Grenser»-kommentarer fra ulike ytringsfrihetsforkjempere, som Parvin Ardalan (Iran), Nawal El-Saadawi (Egypt), Irshad Manji (Canada) og Martha Beatrice Roque (Cuba). Denne artikkelserien var til minne om tidligere Ny Tid-spaltist Anna Politkovskaja. Tekstene ble publisert på engelsk og/eller originalspråket på Ny Tids internasjonale nettsider Ny Tid International.[34]

Opplag[rediger | rediger kilde]

Kilde: Aviskatalogen, bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[35]

  • 1979: 16 267
  • 1980: 15 117
  • 1981: 15 662
  • 1982: 15 474
  • 1983: 14 722
  • 1984: 14 945
  • 1985: 13 482
  • 1986: 12 659
  • 1987: 10 877
  • 1988: 9 803
  • 1989: 9 071
  • 1990: 8 021
  • 1991: 8 212
  • 1992: 8 155
  • 1993: na
  • 1994: 6 950
  • 1995: 5 704
  • 1996: 5 593
  • 1997: 4 722
  • 1998: 4 772
  • 1999: 4 095
  • 2000: 3 939
  • 2001: 4 599
  • 2002: 4 834
  • 2003: 4 519
  • 2004: 4 199
  • 2005: 4 320

Som magasin:

  • 2006: 9 258
  • 2007: 7 671
  • 2008: 4 811
  • 2009: 4 774
  • 2010: 3 552
  • 2011: 2 787
  • 2012: 2 384
  • 2013: 2 153
Utviklingen i Ny Tids nettoopplag.

Redaktører[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ny Tid som månedsavis», Ny Tid nr. 24 2015 side 8
  2. ^ a b Godal, A. M. (red.): «Ny Tid». Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. Sist endret 31. august 2009. Besøkt 26. april 2011.
  3. ^ Tretvoll, H. F.: «Kjell og Finn ser tilbake». Ny Tid. Publisert 24. januar 2003. Besøkt 26. april 2011.
  4. ^ Børja, M.: «Her er vinneravisene». Dagbladet. Publisert 12. februar 2007. Besøkt 26. april 2011.
  5. ^ «Ny Tid på avispapir», Klassekampen, 8. februar 2014 s. 47
  6. ^ Truls Lie (04.03.2015). «Ukens kulturradikale midtpunkt». Ny Tid. Besøkt 23.03.2015. 
  7. ^ «Kristenkapital redder raddisblad». NA24.no. Publisert 2. januar 2008. Besøkt 26. april 2011.
  8. ^ Larsen, C. J.; Haugen, K.: «Vårt Land som nasjonal strateg». Klassekampen. Publisert 4. januar 2008. Besøkt 26. mars 2008.
  9. ^ Dåstøl, A: «Ny redaktør i Ny Tid». Vårt Land. Publisert 1. februar 2008. Besøkt 26. mars 2008.
  10. ^ Galaasen, A. M.: «Nye tider for Ny Tid – igjen». Ny Tid. Publisert 4. januar 2008. Besøkt 26. mars 2008.
  11. ^ «Ikke imponert over programerklæringen». Klassekampen. Publisert 4. januar 2008. Besøkt 26. mars 2008.
  12. ^ Spigseth, R.: «Ny Tid flytter inn hos Dagsavisen». Dagsavisen. Publisert 6. november 2009. Besøkt 15. november 2009.
  13. ^ a b Sørheim, S.; Skurdal, M.: «Kjøper Ny Tid». Klassekampen. Publisert 10. mai 2010. Besøkt 11. mai 2010.
  14. ^ Lillebø, S.: «Får tyrkisk styreleder». Klassekampen. Publisert 12. juni 2010. Besøkt 4. juli 2010.
  15. ^ a b Gaarder, S. R.: «Vil gjøre oslo til menneskerett-Mekka». Aftenposten. Publisert 10. mai 2010, side 6–7 i papirutgaven. Besøkt 11. mai 2010.
  16. ^ Øgrim, H.: ««Høyreavviker» kjøper Ny Tid». Journalisten. Publisert 10. mai 2010. Besøkt 11. mai 2010.
  17. ^ «To sinte menn». Ny Tid. Publisert 21. mai 2010. Besøkt 1. mai 2011.
  18. ^ Rasch, J. S.: «Globalfokuserte Ny Tid får internasjonale eiere». Dagbladet. Publisert 10. mai 2010. Besøkt 12. mai 2010.
  19. ^ «Evensmo inn i Ny Tid». Ny Tid. Publisert 17. februar 2011.
  20. ^ Vorraa, M.: «Nytt eierskap i Ny Tid». Journalisten. Publisert 17. februar 2011. Besøkt 26. april 2011.
  21. ^ «Om Ny Tid». Ny Tid. Publisert 25. april 2008. Besøkt 26. april 2011.
  22. ^ Fonn, B. K.: Orientering. Rebellenes avis. Oslo: Pax Forlag, 2011, s. 293. ISBN 9788253034164.
  23. ^ «Endring av formål». Brønnøysundregistrene. Publisert 12. juni 2010. Besøkt 1. mai 2011.
  24. ^ «Kamp om Ny Tid». Klassekampen. 01.07.2013. 
  25. ^ «Ny Tid skifter eier». Klassekampen. 25.11.2013. 
  26. ^ «Varsler ny giv for Ny Tid». Klassekampen. 19.01.2015. 
  27. ^ «Maria Amelie årets nordmann». NRK. 15.12.2010. 
  28. ^ «Her er årets nordmenn». NRK. 15.12.2011. 
  29. ^ «Romfolk-forkjemper kåret til Årets Nordmann». TV 2. 13.12.2012. 
  30. ^ «Neda er «Årets nordmann»». NRK. 12.12.2013. 
  31. ^ «Avisopplag 2006». Journalisten. Publisert 12. februar 2007. Besøkt 15. november 2009.
  32. ^ «Ny Tid mest sitert». Ny Tid. Publisert 17. februar 2009. Besøkt 15. november 2009.
  33. ^ «Ny Tid på omtaletoppen». Ny Tid. Publisert 27. januar 2011.
  34. ^ «Ny Tid International». Ny Tid. Besøkt 25. april 2011.
  35. ^ Aviskatalogen, tall fra nettsidene til Mediebedriftenes Landsforening

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]