Muhammedkarikaturene i Jyllands-Posten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Stridighetene om Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten begynte 30. september 2005 da den danske avisen Jyllands-Posten offentliggjorde tolv karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed. Det førte til voldsom debatt om ytringsfrihet og blasfemi og på nyåret 2006 til store konflikter mellom vestlige land og den muslimske verden. Flere personer i Skandinavia er senere arrestert for å planlegge terror mot Jyllandsposten og tegneren Kurt Westergaard, og én er dømt for drapsforsøk på Westergaard.

Hvordan karikaturene fremkom[rediger | rediger kilde]

Debatten og uroen rundt Muhammed-karikaturene har sitt utgangspunkt i at den danske avisen Jyllands-Posten i september 2005 ba 40 danske karikaturtegnere lage en tegning av Muhammed. 28 av tegnerne avstod og tolv leverte bidrag. 30. september 2005 ble de tolv karikaturene trykket i avisen under tittelen «Muhammeds ansigt». Initiativet til artikkelen og tegningene var motivert av at den danske forfatteren Kåre Bluitgen hadde hatt problemer med å finne en illustratør til sin barnebok Koranen og profeten Muhammeds liv.[1] Tegningene framstod som enkle og uskyldige vitsetegninger sett med vestlige øyne, men avbildningen av profeten Muhammed brøt likevel med billedforbudet i islam. Det mest kritiske motivet ble tegnet av Kurt Westergaard og viste den islamske profeten med en bombe i turbanen.

Etter at tegningene ble publisert, ba ambassadørene fra 11 muslimske land om et møte med Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen. Dette ble avslått med den begrunnelse at han ikke hadde ansvaret for hva danske aviser skriver. Avslaget førte til at lederne fra flere danske muslimske organisasjoner besøkte en rekke land i Midtøsten mot slutten av 2005. Hensikten var å gjøre myndighetene i disse landene oppmerksomme på hva Jyllands-Posten hadde publisert, for å vekke offisielle reaksjoner. Rett før jul kritiserte 22 tidligere danske ambassadører statsministerens avslag, og i romjulen ytret den arabiske liga seg kritisk til Danmark.

Aftenposten trykte faksimilie av tegningene like i etterkant av Jyllands-Postens publisering. Dagbladets nettsider la ut karikaturene 8. januar 2006, og dagen etter trykket også den norske kristen-konservative avisen Magazinet en faksimilie av tegningene som illustrasjon til intervjuer om karikatur-striden i Danmark og forholdet mellom islam og ytringsfriheten. Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har på ulike tidspunkt gjort det samme og også TV 2 har vist tegningene.

I slutten av januar trykket flere store europeiske aviser tegningene. Den jordanske avisen Al-Shihan trykket også bildene. Redaktøren fikk umiddelbar avskjed, og ble arrestert. Tegningene er også vist på TV hos britiske BBC.

Reaksjonene i den muslimske verden[rediger | rediger kilde]

I flere land har dette ført til sterke reaksjoner, ettersom det strider mot sunni-islamsk skikk å avbilde deres profet. Reaksjonene har vært særlig sterke fra muslimer som hevder de opplever bildene som krenkende. Andre har forsvart publiseringen av bildene med den begrunnelsen at bildene ikke bør oppfattes som krenkende, men derimot som legitim kritikk og satire mot politisk islam.

På muslimske nettsteder har det blitt opprettet lister over norske, danske og franske produkter som muslimer oppfordres til å boikotte. Det danske meieriet Arla har måttet si opp 100 personer på grunn av boikottaksjonene.[2]

Voldelige utslag i muslimske områder[rediger | rediger kilde]

Gaza har opprørte palestinere brent det norske flagget, og militante palestinske grupper har truet med å drepe nordmenn. Lørdag 4. februar 2006 ble både den danske og den norske ambassade i Syria stormet og nedbrent av rasende, protesterende muslimer, og dagen etter ble det danske konsulatet i Beirut satt i brann, under en demonstrasjon der 10 000 mennesker deltok.

Det er ulike synspunkter om hvorvidt disse ekstreme utslagene i debatten er direkte forårsaket av publiseringen, eller om de er utslag av mer generelle anti-vestlige holdninger. Det er også hevdet at myndighetene i Syria og Iran nyttiggjør seg situasjonen ved å la ekstreme grupper protestere uhindret. Det normale i disse landene er at demonstrasjoner ikke tillates.

Flere kommentatorer, både i Midtøsten og i vestlige land, har uttalt at denne saken, i alle dens fasetter, bidrar til å forsterke fiendebildene mellom «den kristne del av verden» og «den muslimske del av verden».

Den 5. februar ble den italienske katolske prest Andrea Santoro myrdet i Santa Maria-kirken i Trabzon i Tyrkia, der han virket. En 16 år gammel skoleelev ble arrestert to dager etter for mordet. Han sa til politiet at han hadde handlet under innflytelse av karikatur-striden.

En NATO-base i Afghanistan som var under ledelse av den norske ISAF-styrken ble angrepet 8. februar av en større menneskemengde. Det ble kastet håndgranater, brannbomber og det ble skutt mot soldatene med tyngre våpen som Kalasjnikov-rifler, og panservernraketter. I selvforsvar svarte man med tåregass, gummikuler og varselskudd, Det ble også skutt med skarpe skudd under nødrettslige begrunnelser. Seks norske soldater ble skadet som følge av angrepet og fire demonstranter drept av Afghansk politi.[3] Det er har i ettertid dukket opp at norske soldater kan ha drept opp til åtte demonstranter.[4]

Observatørkorpset TIPH i Hebron forlot onsdag 8. februar sitt hovedkvarter etter at de ble angrepet. Korpset har vært i Hebron i 12 år, og bidratt til ro og stabilisering, men nå har altså de voldelige reaksjonene medført at lokalbefolkningen er uten støtten fra TIPH.

Debatt i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge mottok Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk og Presseforbundets leder Per Edgar Kokkvold drapstrusler. 31. januar 2006 hevdet den muslimske talsmannen Zahid Mukhtar i NRK-programmet Standpunkt at det kunne bli opptøyer og konfrontasjoner i Norge på samme måten som det hadde vært i Frankrike dersom det ikke ble slått ned på publiseringen av Muhammed-tegninger.

Selbekk sa at han opplevde seg gjort til syndebukk av norske myndigheter, og pekte på at flere norske nyhetsmedier hadde gjengitt de aktuelle karikaturene i faksimile.[5] Selbekk var gjentatte ganger blitt drapstruet i løpet av den opphetede debatten. Han var også blitt politianmeldt etter blasfemiparagrafen for sin publisering av de omstridte karikaturene.

Etter publiseringen av tegningene tok advokaten Abid Raja til orde for en ny blasfemi-paragraf. I en artikkel i Klassekampen 2. februar sammenlignet Peter M. Johansen tegningene med 30-tallets jødekarikaturer og antydet at reaksjonene ville vært ganske annerledes dersom det også denne gangen var jøder som var karikerte.

Etter at Selbekk 10. februar offentlig beklaget seg, godtok en rekke representanter for islamske trossamfunn unnskyldningen. Mohammed Hamdan, lederen av Islamsk Råd Norge, ba samtidig alle muslimer akseptere Selbekks beklagelse og legge striden bak seg.

Ny strid[rediger | rediger kilde]

I februar 2006 trykket det franske satiremagasinet Charlie Hebdo karikaturene. Som følge av dette saksøkte muslimske organisasjoner i Frankrike magasinet for krenkelse av en religiøs folkegruppe, men tidsskriftet ble frifunnet i 2007.[6][7]

I august 2007 offentliggjorde den svenske avisen Nerikes Allehanda også en Muhammedkarikatur. Dette utløste en ny strid som i noen grad fikk internasjonalt omfang.

I mars 2008 brukte den nederlandske politikeren Geert Wilders bl.a Muhammedkarikaturene i sin kontroversielle film «Fitna». Reaksjonen på filmen var sterke fra mange parter. FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømte filmen på det sterkeste og kalte den for «støtende anti-islamsk», mens flere muslimske land som Pakistan, Indonesia, Iran og Bangladesh protesterte sterkt mot filmen.[8] Den danske tegneren, Kurt Westergaard, som stod bak de kjente Muhammed-karikaturene varslet at han vil saksøke folkene bak filmen, da den har benyttet seg av hans tegninger uten tillatelse.[9]

Terrorisme[rediger | rediger kilde]

I 2007 ble tre menn fra Odense dømt for å ha planlagt terror mot konkrete mål i Danmark. De dømte var motivert av Muhammedkarikaturene. De endelige fengselsstraffene ble på mellom 5 og 12 år.[10]

12.februar 2008 arresterte dansk etterretningstjeneste, PET, tre menn som de mente planla et terrordrap på tegneren Kurt Westergaard. Arrestasjonen ledet ikke til tiltale, men to tunisiske statsborgere ble utvist.[11][12]

I 2009 ble to USA-bosatte menn av pakistansk opprinnelse, David Headley og Tahawwur Hussain Rana arrestert mistenkt for å ha planlagt en terroraksjon mot Jyllandsposten. Headley tilsto senere både dette og medvirkning til terrorangrepet i Mumbai i 2008. Han har inngått en avtale med påtalemyndighetene som vil gi ham livsvarig fengsel.[13][14] Rana ble i juni 2011 dømt for terrorplaner mot Jyllandsposten, samt samarbeid med den islamistiske terrorgruppen Lashkar-e-Taiba . Han risikerer 30 års fengsel.[15]

1.januar 2010 ble Kurt Westergaard angrepet med øks av somalieren Muhudiin Mohamed Geele som senere ble idømt 10 års fengsel for forsøk på terrorrelatert drap.[16]

10. september 2010 ble belgisk-tjetjenske Lors Dukajev skadet av en bombe han var i ferd med å lage i København. I mai 2011 ble han dømt til 12 års fengsel for å ha planlagt å sende en brevbombe til Jyllandsposten.

I. juli 2010 ble tre menn bosatt i Norge arrestert for terrorplanlegging. I september 2011 ble det tatt ut tiltale, som bl.a. inkluderer planlegging av en bombeaksjon mot Jyllandsposten. De tre tiltalte er Mikael Davud, fra Uigur provinsen i Kina, David Jacobsen fra Usbekistan og Shawan Bujak, kurdisk iraker. Påtalemyndighetene mener disse har tilknytning til den islamistiske terrorgruppen Al-Qaida.[17] 30.januar 2012 ble Davud og Bujak dømt for å ha inngått et terrorforbund hvor de planla å plassere en bombe utenfor Jyllandspostens lokaler. Davud ble ansett som hovedmannen og dømt til 7 år i fengsel, Bujak ble dømt til tre og et halvt års fengsel. Jacobsen ble frifunnet når det gjaldt dette tiltalepunktet.[18]

I. desember 2010 ble fem menn bosatt i henholdsvis Sverige og Danmark arrestert for å ha planlagt terror mot bl.a. Jyllandsposten med bakgrunn i karikaturtegningene.[19] Det ble reist tiltale mot 4 av mennene.[20] Den ene av disse, Munir Awad, er svigersønn av Helena Benaouda som er talsperson for Sveriges Islamske Råd. Awad hadde sammen med Banaoudas datter Safia vært arrestert to ganger tidligere i utlandet (Somalia, Pakistan) mistenkt for forbindelser med terrororganisasjoner.[21] Ifølge påtalemyndigheten i Danmark var planen å gå til angrep med pistoler og maskinpistoler mot avishuset til Jyllandsposten i København og å drepe flest mulig ansatte i avishuset. Primærmålet skal ha vært en tilstelning 29.desember 2010 hvor Kronprins Frederik skulle være tilstede. Gruppen vurderte også å ta gisler. 4.juni 2012 ble alle funnet skyldig i tingretten i Glostrup.[22][23]og dømt til 12 års fengsel.[24]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergens Tidende
  2. ^ Telegraph
  3. ^ Aftenposten.no
  4. ^ Aftenposten.no
  5. ^ Muhammed-tegninger også i andre aviser
  6. ^ Karikatur-sak for retten i Frankrike
  7. ^ Blir ikke dømt for karikaturtegninger
  8. ^ BBC News: UN chief condemns anti-Islam film, 28. mars 2008
  9. ^ BBC News: Cartoonist to sue over Islam film, 28. mars 2008
  10. ^ Fakta: De danske terrorsagerPolitiken, hentet 4.juni 2012
  11. ^ Tegner skulle dræbes
  12. ^ To udvises for plan om tegnerdrab
  13. ^ Mumbai terror suspect pleads guilty
  14. ^ Headley expected to be sentenced next year
  15. ^ Tahawwur Rana convicted of aiding Mumbai attack group
  16. ^ Øksemanden fik skærpet sin straf
  17. ^ Tre menn tiltalt for terrorplanlegging
  18. ^ En frifunnet, to dømt for terror-forbund
  19. ^ Fem gripna för terrorbrott
  20. ^ De tiltalte: Charmøren, afhopperen, misbrugeren og den psykisk syge Jyllandsposten, 13.april 2012
  21. ^ Munir Awad bodde med dömda terrorister Svenska Dagbladet, 30.desember 2010.
  22. ^ Fire dømt for terror mot Jyllands-Posten Aftenposten, 4.juni 2012
  23. ^ Pressemeddelse om skyldkendelsen i straffesagen 15-3547/2012 domstol.dk, hentet 4.juni 2012
  24. ^ Fire mænd har fået hver 12 års fængsel for terrorplaner mod JP/Politikens Hus Politiken, 4.juni 2012.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]