Syfilis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Syfilis
Syfilis
Sekundær syfilittisk utslett typisk for systemisk infeksjon, på ryggen av en mannlig pasient
ICD-10-kode A50-A53
ICD-9-kode 090-097
ICPC-2 X70

Syfilis er en seksuelt overførbar infeksjonssykdom som er forårsaket av bakterien Treponema pallidum. Sykdommen er nå relativt sjelden i Norge, og smitten importeres som regel fra utlandet. I 2010 karakteriserte smittevernoverlege Tore Steen utviklingen av nye syfilistilfeller i Oslo (fordobling på 10 år) som bekymringsfull.[1]

Sykdommen utvikler seg gjennom ulike stadier og faser. Grovt deler man fasene inn i primær, sekundær og tertiær syfilis. Primært starter det med genitalsår som oppstår der bakteriene penetrerte huden. Dette såret kalles ofte en skjanker (latin: chancre), og er indurert. Det vil si at man vil kunne kjenne en slags «skorpekant» om man klemmer forsiktig på såret mellom tommel og pekefinger. Dette skiller det blant annet fra den sjeldnere sykdommen ulcus molle. Den primære fasen avtar etter 8-12 uker, og følges av en periode med få eller ingen symptomer (latent syfilis), før sekundær syfilis oppstår uker til måneder senere.

Sekundær syfilis preges av hudutslett av forskjellige typer, inkludert de karakteristiske lesjonene kalt condylomata lata. Den sekundære fasen oppstår når bakteriene når blodbanen og sprer seg rundt i kroppen. Lavgradig feber, hodepine og generell sykdomsfølelse er vanlig. Bakteriene tåler ikke høy temperatur, og av den grunn ble syfilis tidlegere forsøkt behandlet ved å infisere pasienten med malaria, noe som gir høy feber og derfor teoretisk kunne kurere syfilis.

Etter den sekundære fasen er det vanligvis en lang periode (opp til 15-20 år) med få eller ingen symptomer, før tertiær syfilis oppstår. Dette er ofte alvorlige, irreversible skader, som ubehandlet ofte fører til døden. Tertiær syfilis kan angripe blodårer og føre til aneurysmer og skade på hjertet, eller den kan angripe nervesystemet og føre til nevrosyfilis; den mest alvorlige formen for syfilis. Sykdommen kan også angripe øyet, som da vil få problemer med å reagere normalt på lys. Symptomet kalles Argyll Robertsons pupill etter legen som første gang beskrev det. Hos HIV-pasienter oppstår tertiær syfilis ofte raskt dersom pasienten samtidig blir infisert med syfilis.

Syfilis er relativt enkelt å behandle i de tidlige fasene med bruk av penicillin, men om den ikke behandles vil den kunne utvikle seg til sekundær og tertiær syfilis.

Den norske Wilhelm Boeck ble på 1850-tallet landets første forsker som studerte sykdommen og publiserte flere avhandlinger.

Det er identifisert flere tilfeller av syfilis tilbake til 1320 i skjeletter fra Domkirkeplassen i St. Pölten i Østerrike. Det er de eldste kjente tilfellene i Europa.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Syfilis på fremmarsj i Kina – relatert nyhetssak

Referanser[rediger | rediger kilde]


medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
  1. ^ Bekymret over syfilisvekst i Oslo, besøkt 15. februar 2010
  2. ^ Nature: Syphilis widespread in Central Europe even before Columbus' voyage to America, 19.11.2015.- http://www.sciencedaily.com/releases/2015/11/151119103306.htm.