Jacques Callot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jacques Callot
Jacobus Callot after A. van Dyck.jpg
Jacques Callot, etter et portrett av Van Dyck, 1625
Født1592
Nancy
Død25. mars 1635
Nancy
Beskjeftigelse Gravør, maler, etcher, grafiker, tegner
Nasjonalitet Hertugdømmet Lothringen

Jacques Callot (født i 1592 i Nancy i Frankrike, død 14. mars 1635 i Nancy) var en lothringsk tegner og grafiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jaques Callot kom fra Lorraine (fr: Lorraine) som på denne tid var et selvstendig fyrstedømme. Callot kom fra en betydningsfull familie - faren var seremonimester ved Karl III av Lothringens hoff. SDet hevdes at han allerede i 1604, kun tolv år gammel, rømte hjemmefra for å studere hos en eller annen mester i Roma. Han skal ha hengt seg på en gruppe sigøynere helt til Firenze.

Det man vet er at han omkring 1609 studerte gravering for to av samtidens mest kjente gravører, Remigio Gallina i Firenze og Philippe Thomassin i Roma.

Gravør[rediger | rediger kilde]

I 1611 begynte han som gravør ved Cosimo II de' Medicis hoff i Firenze. Da Callot ti år senere, etter Casimo IIs død i 1621, vendte tilbake til Nancy var han en anerkjent og velkjent kunstner. Han forble deretter bosatt i Nancy, med unntak av da han var på reiser i samband med oppdrag av blant andre Infanta Eugenia i Brussel i 1625, av Ludvig XIII 1629-30 i Paris, og var ansatt hos Henrik II, hertug av Lothringen.

En av hans beundrere, pariseren Abraham Bosse, gjorde Callots kunstneriske innovasjoner innen produksjonsmetoden kjent over hele Europa med den første trykte håndsbok om etsning, som ble oversatt fra fransk til italiensk, nederlandsk, tysk og engelsk.

Callots kunst[rediger | rediger kilde]

Jacques Callot – ”Les misères de la guerre: Les pendus”, «Krigens elendighet: De hengte» (1633)

Frem til 1615 arbeidet Callot mest med kobberstikk etter andre mesteres bilder, men deretter gikk han halt over til etsningen, og benyttet seg av en egne teknikk og brukte ofte et meget hardt underlag; bildene ligner ofta kobberstikk.

Hos Casimo II i Firenze utførte Callot en mengde etsninger og tegninger med religiøse og allegoriske motive samt landskapsvyer, folkloristiske scener og skisser til teaterkulisser. Med en manerists drivenhet, følelse for detaljer og observante blikk tegnet han markeder, folkefester, commedia dell'arte-figurer, tiggere, krøplinger og hoffolk som ble presenterts i svitter av grafiske blader, som for eksempel «Les Balli» ,«Varie Figure Gobbi» og «Cappricci».

Han er mest kjent for den burleske og monstruøse serien «Tiggere» fra 1622 samt for serien på 13 raderinger kalt «Les Grandes Misères de la Guerre» (Krigens elendighet), 1633, som gestalter grusomheter fra kardinal Richelieus og franskmennenes invasjon av Lothringen under Trettiårskrigen. Serien influerte blant annet Francisco de Goya da han skapte «Los Desastres de la Guerra» (Krigens redsler).

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]