Pære

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pære
Pære
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pyrus communis
L.
Norsk(e) navn: pære,
pæretre
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Blomsterplanter
Orden: Rosales
Familie: Rosefamilien
Slekt: Pyrus
Habitat: kulturplante
Utbredelse: først dyrket i Europa og Vest-Asia, nå alle tempererte strøk
Denne artikkelen omhandler frukten pære. For lyspæren, se glødelampe.

Pæretre (Pyrus communis) er et løvfellende tre i rosefamilien. Den store, søtlige kjernefrukten heter pære og er etter eple den nest mest dyrkede fruktsorten i tempererte strøk.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

De dyrkede pæretrærne stammer fra den ville arten skogpære, som har små, harde, nesten kulerunde, sure og astringerende frukter. Det er to former av skogpære: P. communis subsp. pyraster (eller P. pyraster) har tannete blad og vokser i Sør- og Øst-Europa og Tyrkia. P. communis subsp. caucasica (eller P. caucasica) har helrandete blad og vokser i Kaukasia. Begge disse formene har sammen med snøpære (P. nivalis) bidratt genetisk til de dyrkede pæretrærne i Europa og Vest-Asia.[1][2]

Etter at poding ble oppfunnet kunne man lett ta vare på og spre gunstige varianter. Grekerne og romerne dyrket pæretrær med store og mellomstore frukter så tidlig som 300 f.Kr. De gamle kultivarene ble tatt vare på av franske munker og tyske botanikere til 1500- og 1600-tallet. Utviklingen av de moderne kultivarene startet i Belgia og England på 1700-tallet.[1][3]

I Kina begynte man kultivering av pærer for over 2000 år siden med utgangspunkt i lokale arter. Nashi og andre østasiatiske pæresorter tilhører derfor ikke arten Pyrus communis.[3]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Blomstrende pæretre
Pæreblomster
Barken gjør det mulig å kjenne igjen pæretrær om vinteren.

Pæretreet er et løvfellende tre som blir 3–20 m høyt. Vekstformen varierer mye og er avhengig av hvordan treet er blitt beskåret. I motsetning til epletrær har krona én eller flere gjennomgående stammer. Barken er gråbrun og spekker opp i firkantede felter. Bladene er eggformede eller elliptiske og kan være tannete eller helrandete. Blomstene sitter i en halvskjerm; de har hvite kronblad, røde pollenknapper og en ubehagelig lukt.[4]

Pære i Norge[rediger | rediger kilde]

De største norske sortene er:

  • Moltke
  • Philip
  • Clara Frijs
  • Amanlis
  • Hertzogen Elsa
  • Ingeborg

Sesongen i Norge er fra august til oktober. I forhold til f.eks. eple, trenger pæren et tørrere og varmere klima, og produksjonen er derfor liten.

Holdbarhet[rediger | rediger kilde]

Modne pærer har kort holdbarhet og må håndteres forsiktig og ikke klemmes på. For lagring bør pærer ha 1-2 grader C og en luftfuktighet på 95 %. Pærer er ømfintlige for etylen og må derfor ikke lagres sammen med epler.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b G.M. Volk m.fl. (2006). «Diversity of wild Pyrus communis cased on microsatellite analyses». Journal of the American Society for Horticultural Science, 131 (3), s. 408–417. ISSN 2327-9788. Sammendrag. 
  2. ^ Z. Asanidzea m.fl. (2014). «Genetic relationships between wild progenitor pear (Pyrus L.) species and local cultivars native to Georgia, South Caucasus». Flora, 209 (9), s. 504–512. doi:10.1016/j.flora.2014.06.013. ISSN 0367-2530. 
  3. ^ a b T. Yamamoto og E. Chevreau (2009). «Pear Genomics». I K.M. Folta og S.E. Gardiner. Genetics and Genomics of Rosaceae. Springer. s. 163–186. doi:10.1007/978-0-387-77491-6. ISBN 978-0-387-77490-9. 
  4. ^ T. Austin (1986). Trær og busker (2 utg.). Aschehoug. s. 164–165. ISBN 82-03-15094-2. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Pyrus communis.