Hideki Tojo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hideki Tojo
Hideki Tojo.jpg
Født 30. desember 1884
Tokyo
Død 23. desember 1948
Tokyo
Eksekusjon ved henging
Ektefelle Katsuko Tojo (f. Ito)
Far Hidenori Tojo
Mor Chitose Tojo (f. Tokunaga)
Barn sønnene Hidetake, Teruo og Toshio; døtrene: Mitsue, Makie, Sachie og Kimie
Utdannet ved Krigsskolen og Stabsskolen
Parti Taisei Yokusankai
Nasjonalitet Japan
Religion Shinto
Utmerkelser storbånd av Den oppadstigende sols orden
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Hideki Tojo (kyūjitai: 東條; shinjitai: 英機東条 英機; født 30. desember 1884, Tokyo, Japan, henrettet 23. desember 1948, Tokyo) var en japansk general, en nasjonalistisk strateg og den 40. statsminister i Japan. Han var statsminister i Japan i det meste av andre verdenskrig, fra 18. oktober 1941 til 22. juli 1944. Han ble henrettet den 23. desember 1948 etter å ha blitt dømt til døden for krigsforbrytelser. På grunn av at han var en kompetent administrator som la vekt på streng disiplin, og for sin skarphet, ble han kalt kamisori (barberkniven).[1][2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tojo ble født i 1884 i bydelen Kōjimachi (som senere ble en del av bydelen Chiyoda), Tokyo, som tredje sønn av Hidenori Tojo, en generalløytnant i den japanske hæren. Tojos to eldre brødre døde før han ble født. I 1905 ble han uteksaminert fra krigskolen og begynte tjenesten som fenrik i infanteriet. I 1909 giftet han seg med Katsuko Ito og fikk tre sønner og fire døtre med henne.[3]

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

I 1935 nådde Tojo, som også hadde gått stabsskolen, graden generalmajor og kommanderte militærpolitiet i Kwantungarmeen i den japanske marionettstaten Manchukuo, og i mars 1937 ble han Kwantungarméens stabssjef.[4] I 1938 ble Tojo visekrigsminister, men ble senere degradert til generalinspektør i hærens flyvåpen og sjef for dens hovedkvarter.[5] I denne perioden var Tojo også den reelle sjefen for Japans hemmelige tjenester.[trenger referanse]

Tojo var medlem av Tōseiha, en konservativ politisk fraksjon innen Japans hær.[4]

Politisk karrière[rediger | rediger kilde]

Tojo var som krigsminister i 1940 en av pådriverne for å knytte Japan til aksemaktene Tyskland og Italia. I 1941 ble Tojo statsminister og tok full kontroll over Japans væpnede styrker. I tillegg til stillingen som statsminister ledet han også i ulike perioder andre ministerier, som utenriksministeriet, utdanningsministeriet, innenriksministeriet, handelsministeriet og rustningsministeriet.[trenger referanse]

I februar 1944 tok Tojo over stillingen som leder for generalstaben.[6] Etter en rekke militære nederlag som kulminerte med tapet av Saipan ble han tvunget til å gå av den 18. juli 1944.[7]

Krigsslutt[rediger | rediger kilde]

Etter Japan overgav seg i 1945 prøvde Tojo å ta livet av seg ved å skyte seg, men mislyktes.[8] Han ble arrestert av de amerikanske okkupasjonsstyrkene og anklaget ved International Military Tribunal for the Far East for krigsforbrytelser. Han ble funnet skyldig i følgende forbrytelser:

  • nummer 1 – føre angrepskrig, og krigføring som bryter mot internasjonal lov
  • nummer 27 – uprovosert krig mot Kina
  • nummer 29 – angrepskrig mot USA
  • nummer 31 – angrepskrig mot Storbritannia
  • nummer 23 – angrepskrig mot Nederland
  • nummer 33 – angrepskrig mot Frankrike
  • nummer 54 – beordret, autoriserte og tillot inhuman behandling av krigsfanger og andre

Hideki Tojo ble dømt til døden den 12. november 1948.[9] Tojo påberopte seg å handle på ordre fra den japanske keiseren Hirohito, som av de allierte ble gitt immunitet. Han ble henrettet ved henging i Sugamo fengsel, i bydelen Toshima, Tokyo, den 23. desember 1948.[10]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Courtney Browne: Tojo: The Last Banzai. New York: Holt, 1967.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Buell, Thomas B.; Bradley, John H.; Dice, Jack W. (1. januar 2002). The Second World War: Asia and the Pacific (engelsk). Square One Publishers, Inc. ISBN 9780757001628. 
  2. ^ Inc, Time (30. mars 1942). LIFE (engelsk). Time Inc. 
  3. ^ 松田十刻 (15. august 2002). 東条英機: 大日本帝国に殉じた男 (japansk). PHP研究所. ISBN 9784569577883. 
  4. ^ a b Yenne, Bill (20. september 2014). The Imperial Japanese Army: The Invincible Years 1941–42 (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 9781782009825. 
  5. ^ Doenecke, Justus D.; Wilz, John E. (19. august 2015). From Isolation to War: 1931-1941 (engelsk). John Wiley & Sons. ISBN 9781118952344. 
  6. ^ Drea, Edward J. (1. januar 2003). In the Service of the Emperor: Essays on the Imperial Japanese Army (engelsk). U of Nebraska Press. ISBN 0803266383. 
  7. ^ Stone, Oliver; Kuznick, Peter (9. desember 2014). The Untold History of the United States, Volume 1: Young Readers Edition, 1898-1945 (engelsk). Simon and Schuster. ISBN 9781481421751. 
  8. ^ Islands Magazine (engelsk). 
  9. ^ Kase, Toshikazu (16. april 2013). Journey To The Missouri (engelsk). Read Books Ltd. ISBN 9781473385672. 
  10. ^ Wurth, Bob (1. september 2008). 1942: Australia's Greatest Peril (engelsk). Pan Australia. ISBN 9781742623597.