Hopp til innhold

Eivind Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eivind Nielsen
Født18. juni 1864[1]Rediger på Wikidata
Haugesund[2]
Død13. juli 1939[3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelseIllustratør, kunstmaler, kunstner, tegner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje
Eivind Nielsen på Commons
Nielsen-illustrasjon fra Norsk Billedbog for Børn.

Eivind Nielsen (født 18. juni 1864 i Haugesund, død 13. juli 1939 i Oslo) var en norsk kunstmaler, tegner og illustratør. Han illustrerte den første virkelige billedbok for barn i Norge, «Norsk Billedbog for Børn», og er karakterisert som den fremste barnebokillustratøren i sin tid.[5] I perioden 1890-1934 var han lærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo. Takmaleriene i Nationaltheatrets salong er laget av Nielsen.

Oppvekst i Haugesund

[rediger | rediger kilde]

Far til Eivind, overrettssakfører Martin Nielsen, ble i 1866 utnevnt til Haugesunds første byfogd. Han startet i stillingen 1. januar 1867. Mor til Eivind var Karoline Emilie Pettersen. I hjemmet i 1. Langgate i Haugesund, den nåværende Strandgaten, hadde faren et eget husorkester. Familien eide en stor boksamling med både norske og utenlandske forfattere. Martin Nielsen oversatte selv flere bøker fra fremmede språk.

Eivind var den tredje av fire sønner. Den eldre broren Børge ble også en flink billedkunstner, med en rekke akvareller fra gamle Haugesund. Han tok senere navnet Børge Mosgren.

Helt fra han var liten var Eivind interessert i tegning. I et intervju med Haugesunds Dagblad i desember 1927 uttalte han «Helt fra jeg var liten har jeg tegnet. Før jeg var skolegutt begynte jeg. Leste jeg historie maatte jeg alltid lage illustrasjoner til begivenhetene».[6] Overalt hvor han gikk var skisseblokken med.

Læreår

[rediger | rediger kilde]

Bare femten år gammel begynte Eivind på Knud Bergsliens malerskole i Christiania i 1880. Fire år tidligere hadde Fredrik Kolstø begynt på samme skole, også han fra Haugesund. Kolstø var nå i München, men hans karriere har nok vært til inspirasjon også for Eivind. Samtidig med at han var elev hos Bergslien mottok Eivind dessuten undervisning fra Hans Heyerdahl.

Ettersom også Heyerdahl hadde tilbrakt læreår i München ble det, i sommerferien i Haugesund i 1880, bestemt at den sekstenårige Eivind nå skulle dra til München for videre utdanning. Kolstø var hjemme på ferie, og Eivind ble med ham tilbake til München. Der ble han værende i tre år, mens han studerte ved Akademie der Bildenden Künste München. Ved akademiet fikk han Alexander Strauber, Julius von Benczur og Ludwig von Löfftz som lærere. Han arbeidet der mye med historiemaleri. Lite er ellers kjent fra Nielsens opphold i München, og det til tross for de mange kildene som beskriver det norske miljøet i München på denne tiden.

Nielsen var tilbake i Haugesund våren 1883, og fra denne tid har han skildret fødebyen slik den var den gang med tallrike tegninger. Senere samme år hadde han sin første selvstendige utstilling, der de fleste motivene var hentet fra hjembyen. En ny utstilling fulgte året etter. Samtidig ble han av Peter Christen Asbjørnsen engasjert for å overta en del av Erik Werenskiolds tegninger for Eventyrbog for Børn II (1884). Likevel kom ikke en eneste av hans tegninger med i utgaven. I 1885 dro han til Christiania for å bli elev ved Den kongelige Tegneskole, som den gang var navnet på Statens håndverks- og kunstindustriskole. Her fikk han han studere under veiledning av Christen Brun og Mathias Skeibrok. Tre år varte oppholdet ved skolen. Han ble boende resten av livet i Christiania.

Familieliv

[rediger | rediger kilde]

I juni 1890 giftet Nielsen seg med den jevngamle Marthe Brager, datter av sakfører Jacob Brager i Nordlia i Østre Toten. Hun dør imidlertid i barsel i august 1891, etter vel ett års ekteskap. Barnet overlever fødselen, og hun fikk navnet Astrid. Den 18. desember 1892 gifter Nielsen seg for andre gang, nå med Karoline Brager, den yngre søsteren til Marthe. Hun var født i 1864.

Familien tilbrakte somrene i Nordlia, og Nielsen malte mye der. I 1902 malt han altertavla i Nordlia kirke. Dirigenten Harald Brager-Nielsen er sønn av Karoline og Eivind Nielsen.

I 1897 kjøpte familien den laftede tømmervillaen Bolteløkken allé 9, bygd i 1894.

Lærergjerning

[rediger | rediger kilde]
Eivind Nielsen: Gamlingen forteller. (1897)

Kort tid etter han selv var ferdig som elev ved Den kongelige tegneskole ble Nielsen ansatt som midlertidig lærer ved tredje frihåndsklasse. Skolen holdt da til i Apotekergaten 5. Antagelig underviste Nielsen også ved den såkalte Aftenskolen, også et tilbud fra tegneskolen.

I 1890 ble Nielsen ansatt i fast stilling som lærer i frihåndsklassen ved Den kongelige tegneskole, to år etter at han selv var ferdig som elev ved skolen. Han ble værende som lærer ved skolen i 44 år, fram til 1934. Her fikk han en lang rekke av anerkjente norske malere som elever, blant annet Henrik Sørensen.

I 1903 flyttet skolen inn i nye lokaler i Ullevålsveien 5. Navnet ble skiftet til Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1911. Året etter overtar Nielsen stillingen som overlærer ved skolen, en stilling han hadde fram til han forlot skolen. I tillegg til kunstundervisningen ga Nielsen fram til 1926 også undervisning i anatomi.

En av elevene til Nielsen var Olav Mosebekk, som har uttalt om sin lærer: «Eivind Nielsens undervisning kunne av enkelte oppfattes som nokså tørr og akademisk. Men for meg er han i grunnen den eneste jeg virkelig har lært noe av. (.....) Eivind Nielsen snakket alltid om flater. I sin korrektur fremstod han som en billedskaper, ikke en imitator. Det var om å gjøre å holde valørene i flaten når man tegnet en figur. Man måtte ikke overbetone skyggene, markere i for stor grad overgangene».[7]

Ved avskjeden ved skolen i mai 1934 ble Nielsen hyllet med en stor fest på Ekebergrestauranten, med 150 av sine tidligere elever tilstede. Samme år ble Nielsen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Kunst og arbeid

[rediger | rediger kilde]

Nielsens kunstsyn var forankret i det naturalistiske og figurative billede, og han var en erklært motstander av impresjonismen. Historiemaleriet hadde en dominerende plass hos Nielsen, og han er blitt karakterisert som den siste trofaste mot de norrøne gudene og barske vikinger.[8] Men Nielsen malte både hverdagsmiljøer, interiører, portretter og landskapsbilder.

I 1893 debuterte Nielsen på Høstutstillingen, og fram til 1912 deltok han på tjue av denne utstillingen. Ett av hans bilder ble vist på den nordiske utstillingen i København i 1888. Han var også representert på Verdensutstillingen i Paris i 1900. Det første tiåret på nittenhundretallet hadde kunstneren en rekke separatutstillinger, blant annet i kunstforeningen i Oslo i 1904.

Ett av Nielsens mest kjente oljemaleri er «Brevet» fra 1896. Motivet er en ung kvinne i en blomstereng som leser et brev. Hun står med ryggen vendt mot tilskueren, fordypet i lesingen. Bildet ble i 2000 solgt for 150.000 kroner.

Nasjonaltheatret sto ferdig i 1899, da Nielsen var 35 år. Oppdraget med å dekorere taket i den store teatersalongen gikk til Nielsen, og arbeidet ble svært godt mottatt av presse og publikum. For første gang i Norge var det blitt avholdt en konkurranse om utsmykning av et offisielt bygg, og Nielsen vant oppdraget.

I 1914 malte Nielsen altertavla i Veum kirke i Fyresdal.[9]

Bøker og illustrasjoner

[rediger | rediger kilde]
Norsk Billedbog for Børn. Ny Samling (1890)

I 1888 møtte Nielsen matematikeren Elling Holst, en mann med mange interesser. I lengre tid hadde Holst samlet rim, regler og sangleker for barn. Sammen ga de i 1888 ut «Norsk Billedbok for Børn», karakterisert som den første norske billedbok for barn. Barnebøker med illustrasjoner var nok kommet ut tidligere, men illustrasjonene var få og ofte uten tilknytning til teksten. Boka ble en eventyrlig suksess, og den er kommet i en lang rekke opplag.

Etter den første billedboka kom i 1890 oppfølgeren «Ny Samling» og i 1903 «Tredie Samling». Ingen av disse to oppnådde samme popularitet som det første bindet.

Etter Norsk Billedbok for Børn fortsatte Nielsen hele livet med å illustrere barnbøker og trykksaker for de yngste. Fram til 1931 hadde han illustrert hele 31 bøker! Han samarbeidet både med Elling Holst og med andre forfattere, og han ga også ut billedbøker med egne tekster.

Nielsen bidro med illustrasjoner til flere barneblad, blant annet Illustrert Tidende for Børn, Norsk Barneblad og Magne. Også de mange vittighetsbladene som hadde sin storhetstid fra århundreskiftet og fram til mellomkrigstiden fikk glede av Nielsens tegninger, blant annet Tyrihans og Vikingen.

  • Elling Holst, Eivind Nielsen (1888). Norsk Billedbok for Børn. Christiania: Alb. Cammermeyers forlag. 
  • Elling Holst, Eivind Nielsen (1890). Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling. Christiania: Alb. Cammermeyers forlag. 
  • Henrik Arnold Wergeland, Elling Holst, Eivind Nielsen (1893). Vinterblommer for Barnekammeret. Original og frit oversat samling for Børn. Christiania: Th Steens forlagsexpedition. 
  • Elling Holst, Lars Jorde, Eivind Nielsen, Eilert Mehl, K.Uchermann (1898). Barneminder og andre smaastubber for barn. Christiania: Alb. Cammermeyers forlag. 
  • Elling Holst, Eivind Nielsen (1903). Norsk Billedbok for Børn. Tredie samling. Christiania: Tvedtes forlag. 
  • Eivind Nielsen (1906). Østenfor sol og vestenfor maane. Norske folkeeventyr. Christiania: Grøndahl & Søn Forlag. 
  • Elling Holst, A.Bloch, Eivind Nielsen, Anna Rogstad (1920). ABC for skole og hjem. Christiania: Jacob Dybwads forlag. 
  • Eivind Nielsen (1924, 1993). Veslemor og Veslebror og Sangene deres. Oslo: Damms forlag.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  • Eivind Nielsen (1925). Kråker og Trollkjerringer. Oslo. 
  • Eivind Nielsen (1926). Ro ro fiske. Oslo. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00130575, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1079039708, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Eivind_Nielsen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ KulturNav, KulturNav-ID 4e422916-99eb-4032-b816-1208d9989bb8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Ørjasæther, Leipoll, Lie, Risa, Økland: Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år, s.5
  6. ^ Geirmund Ihle: Eivind Nielsen - Kunstner og pedagog., s.4
  7. ^ Geirmund Ihle: Eivind Nielsen - Kunstner og pedagog., s.9
  8. ^ Geirmund Ihle: Eivind Nielsen - Kunstner og pedagog., s.11
  9. ^ Veum kyrkje. Lokalhistoriewiki.no. Besøkt 21. mai 2012.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Tordis Ørjasæther, Halldis Leirpoll, Jo Lie, Gunvor Risa, Einar Økland (1981). Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år. J.W.Cappelen Forlag. ISBN 82-02-01905-2. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Billedgalleri

[rediger | rediger kilde]
  • Freidig did som Fuglen flyr. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
    Freidig did som Fuglen flyr. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
  • Haanden vil jeg dyppe ned. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
    Haanden vil jeg dyppe ned. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
  • Nu kan Fuglen jage. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
    Nu kan Fuglen jage. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
  • Som den klare Ædelsten. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
    Som den klare Ædelsten. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
  • Bækken gjør dog ikke stop. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
    Bækken gjør dog ikke stop. Fra Norsk Billedbok for Børn. Ny Samling.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eivind_Nielsen&oldid=24741137»