Litografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Litografisk stein med gammel karttegning av München samt det ferdige avtrykket på papir der kartet er rettvendt. Litografier kan trykkes i store opplag uten at trykkoriginalen blir merkbart slitt.
Litografisk trykkpresse (Steinhandhebelpresse Krause) fra 1934 brukt til trykking av kart i München.
Litografiet fra 1864 som viser George Washingtons enke Martha. Det litografiske trykket har en myk, litt ullen karakter og egner seg både for detaljer, fine overganger, jevne flater, presise linjer malt med tusj og sprø streker tegnet med kritt.
Fargelitografi ble ofte brukt til plakater, plansjer, etiketter og andre typer illustrasjoner. Her er en «illuminert» plansje med sjøanemoner fra Ernst Haeckels Kunstformen der Natur fra 1904.
Honoré Daumiers litografi Gargantua fra 1831. Tegning med kritt.

Litografi, lito eller steintrykk er en grafisk teknikk for trykking av bilder. Trykkmetoden er såkalt plantrykk og bygger på at fett og vann avstøter hverandre. Opprinnelig ble bildene tegnet på litosteiner, men senere er også metallplater og spesiell film tatt i bruk. Litografi var fra 1800-tallet en utbredt teknikk for massekopiering av alle slags tegninger, men brukes i dag mest til trykking av grafiske kunstblad fra en håndlitografert stein.

Betegnelsen litografi brukes både om trykkmetoden og avtrykket.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet litografi kommer fra gresk der lithos betyr «stein» og graphein «skrive». Begrepet betegner både teknikken og selve avtrykket, det vil si det ferdige bildet. Oppfinneren Alois Senefelder kalte imidlertid teknikken Steindruckerkunst. På dansk har også betegnelsene stentryk, stentegner (om litograf) og stentegne eller stentrykke (om å litografere) blitt brukt.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Den litografiske teknikken baserer seg på at vann og fett avstøter hverandre. Først blir bildet tegnet eller malt på en porøs kalkstein, en såkalt litostein, med et fett litokritt eller med feit litotusj. Steinen blir deretter fuktet med vann. Når trykkfargen påføres, fester den seg bare til de fettholdige feltene på steinen, altså der fargen i den opprinnelige tegningen sitter, og ikke til de våte partiene. Fargen blir til slutt overført til papiret i en trykkpresse.

For å lage fargelitografi blir det brukt flere steiner med hver sin farge. Istedenfor en litografisk stein kan en også bruke plater av aluminium som behandles med en gummi/syre-blanding, da kalles teknikken ofte algrafi, eller en spesiell litofilm.

Litografi er plan- eller flattrykk. Det betyr at de trykkende og ikke-trykkende partiene ligger på samme nivå på trykkplata. Det litografiske trykket har en myk, litt ullen karakter og egner seg både for detaljer, fine overganger og jevne flater, presise linjer og sprø blyantstreker.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fargelitografi med ni trykkfarger. Skjematisk framstilling i det russiske oppslagsverket Brockhaus-Efron (1890—1907)

Den litografiske trykkmetoden ble oppfunnet rundt 1798 av Alois Senefelder. Det viste seg at litosteinene tålte langt flere avtrykk enn kobberplater, som ble brukt til kobberstikk. Litografi ble derfor raskt en av de mest brukte grafiske teknikkene for å mangfoldiggjøre tegninger, reproduksjoner av kunstverk, portretter, plakater, plansjer, illustrasjoner, kart, etiketter, noter og tekster. Litografiet utgjorde derfor en viktig del av det tekniske grunnlaget for moderne massekommunikasjon.

Fotolitografi og algrafi[rediger | rediger kilde]

Tegningen på litosteinen ble opprinnelig tegnet av en kunstner eller håndverker, men i 1868 ble fotolitografiet som benyttet seg av en fotografisk eller mekanisk metode til å overføre bildene til litosteinen. Fra rundt 1900 ble også aluminium vanlig i bruk som trykkform ved siden av litostein.

Offset[rediger | rediger kilde]

Etter 2. verdenskrig ble litografiet i stor grad erstattet av nyere teknikker, blant annet offset-trykk, men har likevel holdt seg populært opp til vår tid, særlig som grafisk teknikk innen billedkunsten. Kommersielt litografisk trykk i en moderne offset-rotasjonspresse kan lage detaljerte trykk i stor hastighet av alt som kan fotograferes og gjengis på trykkplatene. Denne teknikken står for 40 % av all trykking, emballasje og publisering. Det er mer enn dobbelt så mye som noen annen trykkmetode.

Litografi i billedkunsten[rediger | rediger kilde]

Som kunstnerisk teknikk ble litografiet første gang benyttet av Francisco Goya i 1825 da han lagde fire store tyrefektermotiver. Siden fortsatte Théodore Géricault, Eugene Delacroix og Honoré Daumier. Seinere gjorde utøvere som Henri de Toulouse-Lautrec, Odilon Redon og Pierre Bonnard fargelitografiet populært i Frankrike, Emil Nolde, Oskar Kokoschka og Käthe Kollwitz i Tyskland og Østerrike. Jens Ferdinand Willumsen og Asger Jorn gjorde det samme i Danmark og James Whistler og flere andre i Storbritannia. Også Pablo Picasso eksperimenterte med teknikken. Han ble siden fulgt av Henri Matisse, Georges Braque, Marc Chagall, Fernand Léger, Joan Miró, Georges Rouault og en lang rekke andre store navn. I USA er særlig A. B. Davies, George Bellows, Joseph Pennell og Currier and Ives kjente for sine litografier.

Litografi i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge ble det opprettet litografiske offisiner i Christiania av Louis (Friedrich Ludwig) Fehr allerede i 1821 og av H. T. Winther i 1826. I 1827 gjorde Georg Prahl det samme i Bergen. Som kunstnerisk uttrykksform er litografiet særlig blitt dyrket av av Edvard Munch (fra 1894), men også av Erik Werenskiold, Henrik Sørensen og mange andre av våre kjente kunstnere.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Alois Senefelder
  • Autolito
  • Fargelitografi, kromolitografi, utført manuelt før kromotypien kom på slutten av 1800-tallet
  • Steinradering, gravering og etsing i litostein
  • Fotolitografi, fotolito, strekreproduksjon i litografi, eldre betegnelse på offset eller film for offsetreproduksjon
  • Plantrykk, flattrykk, samlebetegnelse for originallitografi, offset, lystrykk og sinktrykk
  • Algrafi, sinktrykk, litografisk trykking fra aluminiums- eller sinkplater
  • Autografi, selvskrift, billig litografisk teknikk for gjengivelse i faksimile av skrift og tegning på et papir som overføres speilvendt til steinen
  • Offset, gummitrykkk, utbredt trykkmetode der tegningen på en trykkplate i metall overføres til en gummiduk som deretter avsettes til papiret
  • Autotypi, metode for å framstille fotomekaniske og fotokjemiske halvtonereproduksjoner med raster

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]