Henry Imsland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henry Imsland
Henry Imsland ca 1940.jpg
Født27. juli 1900[1]
Stavanger
Død13. juni 1981[1] (80 år)
Stavanger
Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole
Beskjeftigelse Illustratør, tegner
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Siddisprisen (1976)

Henry Imsland (født 27. juli 1900 i Stavanger, død 13. juni 1981 samme sted) var en norsk tegner og illustratør. Fra 1921 til sin død var han avistegner i Stavanger Aftenblad, der han bidro med politiske karikaturtegninger, folkelige vittighetstegninger og andre illustrasjonsoppdrag. I 1924 grunnla han vittighetsbladet Molboposten, som levde i fire år. På 1930-tallet tegnet han tidvis også for Tidens Tegn og VG. Imsland har illustrer en lang rekke bøker, blant annet av Andreas Jacobsen, Theodor Dahl og Per Thomsen.

Imsland ble tildelt Narvesenprisen for fremragende journalistikk i 1958. Han fikk Siddisprisen fra Stavanger Journalistlag i 1976.

Oppvekst og utdanning[rediger | rediger kilde]

Henry Imsland vokste opp i Stavanger og viste tidlig anlegg for å tegne. Ni år gammel mistet han hørselen etter å ha vært rammet av skarlagensfeber. Faren drev en vognmannforretning og ønsket at Henry heller skulle bli møbelsnekker, da ingen kunne leve av å tegne.

Seksten år gammel fikk han prøvetegne for rektor Henrik Bull ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Kristiania og ble opptatt som elev. Lærere var Eivind Nielsen og Johan Nordhagen, og særlig den sistnevnte fikk stor betydning for Imsland. En av lærerne sendt inn en radering laget av Imsland til juryen for Høstutstillingen, og denne ble godtatt til utstillingen i 1919, da Imsland var nitten år gammel.

Molboposten[rediger | rediger kilde]

I 1924 grunnla Imsland vittighetsbladet Molboposten, sammen med Gunnar Salvesen. Idéen kom fra Haugesund, der en tilsvarende blad Gneisten var blitt utgitt fra 1921. Første nummer av Molboposten kom ut 14. april 1924. Distribusjonssjef var Jacob Imsland, bror til Henry, og hele førsteopplaget ble utsolgt.

Molboposten kom ut i fire år og inneholdt vittige beskrivelser av samfunnsforhold, med vekt på lokale hendelser. Humoristiske illustrasjoner var en viktig del av innholdet. I en mindre by som Stavanger var det en fast kjerne av lokale notabiliteter som fikk gjennomgå i nummer etter nummer, men Imsland evnet å framstille disse med stor variasjon og fantasi.

I utvikling av karikaturtegningen i Molboposten var Imsland sterkt påvirket av Ragnvald Blix og Olaf Gulbransson.

I 1928 forsøkte utgiverne av Molboposten å gjøre bladet landsomfattende. Imsland fikk utvidet sitt arbeidsområde, og viste igjen en usedvanlig politisk teft og idérikdom i illustrasjonene. Bladet hadde nå regelmessige bidrag av blant annet Andreas Paulson, Georg Brochmann og Paul Gjesdahl.

Gjennom Molboposten fikk Imsdal første kontakt med Per Thomsen, som skrev parodiske detektivhistorier under presudonymet Re Gisterton. Dette ble starten på et langt samarbeid og et nært vennskap, som fortsatte da både Imsland og Thomsen arbeidet i Stavanger Aftenblad.

Molboposten gikk inn i 1928, etter fire års levetid.

Avistegneren[rediger | rediger kilde]

Imsland fikk første oppdrag for Stavanger Aftenblad som freelancer i 1921, og fast ansettelse der fikk han fra 1929. Gjennom yrkeskarrieren kom han til å spille en svært viktig rolle i utformingen av denne avisa. Tegne- og illustrasjonsvirksomheten var svært allsidig og dekket reportasjer, karikaturer, portretter og teatertegninger.

I Stavanger Aftenblad opptrer for første gang Imslands illustrasjoner til småfortellingene av Andreas Jacobsen, mer kjent som Ajax. Tegningene til Imsland er en medvirkende årsak til at disse fortellingene i Stavanger er blitt så populære.

Imsland leverte daglige illustrasjoner til avisens serie «Folk e’ løgne», en samling av morsomme historier på lokal dialekt. I arkivet har Stavanger Aftenblad over 9000 illustrasjoner til «Folk e' løgne», sammen med 8500 tegninger med politisk satire, i tillegg til et stort antall andre illustrasjoner av ulike slag.

I over tredve år var Imsland et fast innslag på alle generalprøver ved Rogaland Teater, for å tegne. Kanskje nettopp fordi han ikke kunne høre noe fra forestillingene, maktet han å formidle så levende det visuelle inntrykket.

På sine eldre dager startet Imsland en serie ukentlige tegninger i sommermånedene, «Se deg om i glede», med motiv fra rogalandsnaturen.

Bøker av og med Henry Imsland[rediger | rediger kilde]

  • Henry Imsland m.fl. (1922). «Kjente stavangere». Molboposten julenummer. Forlag ukjent. 
  • Theodor Dahl (1944, 1986, 2003). Humor fra hav til hei. Stabenfeldt.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  • Per Thomsen, Henry Imsland (1945). German super mentality. Fabritius. 
  • Henry Imsland (1945). Muntre malere: malebok for barn. Lærdal. 
  • Johan Enoksen, Henry Imsland (1945). Fru Grødaland e med å vinne krigen. Forlag ukjent. 
  • Albert Engstrøm, Henry Imsland (1946). Kolinger, bønder og herremenn: 116 tegninger. Forlag ukjent. 
  • Henry Imsland (1946). Jøssingvitser. Lærdal. 
  • Theodor Dahl (1944, 1986, 2003). Humor fra hav til hei. Stabenfeldt.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  • Theodor Dahl (1947). Byen og menneskene. Etterlatte erindringer. Stabenfeldt. 
  • Per Sivle (1961). Vossa-stubbar. Norske Samlaget. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • «Henry Imsland» i Norsk kunstnerleksikon. Oslo, 1982-86
  • Torleif Kvalvik, Sverre Maaland, Alf Ådnøy (1978). Henry Imsland: satiriker og menneskevenn. Stavanger: Dreyer bok og Stavanger Aftenblad. ISBN 978-82-70-96061-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]