Spørsmålstegn
| Spørsmålstegn |
|---|
¿ ?
|
| Skilletegn |
|
apostrof ( ' ) ( ’ ) |
| Mellomrom |
| Hardt mellomrom ( ) mange flere ( ) ( ) ( ) ( ) |
| Parenteser |
| rundparenteser ( ( ) ) klammeparenteser ( [ ] ) |
Spørsmålstegn (?) er et skrifttegn som brukes til å markere et spørsmål. I en spørresetning erstatter tegnet vanlig bruk av punktumet, som i setningen Hvordan har du det?
Bruk i norsk
[rediger | rediger kilde]Til spørsmål
[rediger | rediger kilde]I direkte spørsmål erstatter spørsmålstegnet vanlig bruk av punktum i slutten av en setning:[1]
- Har du kjøp ny bil?
- Vet du hvem som gjorde det?
- Hæ?
Tegnet settes også etter fortellende hovedsetninger som fungerer som spørresetninger:
- Han kjøpte ikke bilen likevel?
- Han reiste til Spania?
Det skal ikke være spørsmålstegn etter indirekte tale:
- Han spurte om hun hadde vært i Spania.
I retorisk spørsmål, der svaret er kjent eller en ikke venter svar, kan en vurdere å utelate spørsmålstegnet:[2]
- Hvor lenge var Adam i Paradis.
- Hvordan er dette mulig!
Til å markere usikkerhet
[rediger | rediger kilde]Spørsmålstegnet kan brukes for å markere at noe er usikkert:
- Det er mulig å treffe dyr (elg?) i skogen.
- Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?[3]
I sitat
[rediger | rediger kilde]Ved gjengitt tale plasseres spørsmålstegnet innenfor anførselstegn:
- «Hvem snakket du med?» ropte mor.
I dette tilfelle skal det ikke være komma etter sitatet.[2] Her kan en også utelate anførseltegnene:[1]
- Hvem snakket du med? spurte mor.
I punktlister
[rediger | rediger kilde]Ved spørsmål i forbindelse med punktlister kan spørsmålstegnet plasseres slik:[4]
- Hvilket bilnavn starer med med bokstaven «F»?
1) Audi
2) Fiat
3) Opel
Tegnet kan sløyfes når oppstillingen er slik:
- Hvor mange passasjerer er det plass til i
1) Audi
2) Fiat
3) Opel
I andre språk
[rediger | rediger kilde]I noen andre språk, deriblant spansk, brukes det omvendte spørsmålstegnet (¿) i starten på setninger sammen med det ordinære spørsmålstegnet i slutten. I gresk brukes semikolon (;) som spørsmålstegn og i arabisk brukes et mindre og speilvendt spørsmålstegn (؟).
Spørsmålstegnet blir også brukt i kinesisk, koreansk og japansk, selv om dette ikke er påkrevd i språkene.
Historie
[rediger | rediger kilde]I skrivesystemet til den romerske retorikeren Aelius Donatus ble spørsmål markert med en prikk hevet over teksten.[5]
Spørsmålstegnet kommer fra det latinske ordet quaestio, som betyr spørsmål, som i sin tid ble forkortet med Qo. Q ble skrevet over o, og
markerer i overført betydning det moderne symbolet vi bruker i dag,
hvor «krøllen» er over prikken. 
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Vinje, F.E. (1998), side 19.
- ^ a b Skramstad, Per-Erik. «Spørsmålstegn». Korrekturavdelingen.no. Besøkt 31. desember 2019.
- ^ Fred V. Hjortland (1999). Hellig (?) latter. Hvor hellig er den?. Fred V. Hjortland (Eget forlag).
- ^ Vinje, F.E. (1998), side 82.
- ^ Pelle Stampe. «Late munker utviklet dagens tegn og symboler». historienet.no. Besøkt 31. desember 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finn-Erik Vinje (2009). Skriveregler (9 utg.). Oslo: Aschehoug. ISBN 978-82-03-33770-3.