Humor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mel Brooks skal ha sagt at «Når en person sklir på et bananskall, faller ned i et hull og slår seg ihjel er det komedie, men når jeg skjærer meg i fingeren er det tragedie.»

Humor er evnen til å oppfatte noe som morsomt.

Humor er også en egenskap og mulighet ved mennesker, ytringer, framstillinger, gjenstander og situasjoner til å vekke slike følelser hos andre, det vil si tendensen visse kognitive erfaringer har til å fremkalle latter og gi positive, befriende følelser. Begrepet omfatter derfor hvilken som helst form for underholdning og menneskelig kommunikasjon som uttrykker uhøytidelig spøk og moro, gjør at mennesker ler og føler seg glade og lykkelige. Begrepet stammer fra de gamle grekernes humoralpatologi, som lærte at balansen av væske i kroppen, kjent som humors (det latinske humor betyr «kroppsvæske» eller «sinnsstemning», det greske χυμός, chymos, «saft»), kontrollerte menneskers helse og følelser.

Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har sine egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker. Også enkeltpersoner kan ha sin individuelle form for humor. Humor krever også at man er innforstått med et miljø, en felles kunnskap og kulturelle koder.

Underbuksehumor, også kalt rumpehumor, underlivshumor eller «tiss-bæsj-promp-humor», er en temabasert humortype som baserer seg på emner som seksualitet, kroppslige utsondringer og lignende. Slike referanser er i mange kulturer og samfunnslag regnet som tabu, og kan bli sett på som ufint, barnslig eller uhøflig. Grove vitser, på folkemunne kalt «grovisser», tilfaller ofte denne kategorien.

Humor er ikke bare ironi, den kan også ha en kjerne av ondskapsfullhet.

Humorsjangre og -teknikker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]