Hopp til innhold

Ragnvald Blix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ragnvald Blix
Lili de Faramond, Ragnvald Blix, Guy de Faramond og Ida Blix i Blekinge län, trolig på slutten av 1930-talet.
Født12. sep. 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oslo[1]
Død2. mai 1958[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (75 år)
København[1]
BeskjeftigelseIllustratør, karikaturtegner, tegner Rediger på Wikidata
FarElias Blix
SøskenHelge E. Blix
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[6]
Aktive år19021958

Ragnvald Blix (født 12. september 1882 i Oslo, død 2. mai 1958 i København) var en norsk avis- og karikaturtegner. Han er særlig kjent for sine antinazistiske tegninger fra andre verdenskrig.

Karriere og arbeid

[rediger | rediger kilde]

Ragnvald Blix var redaktør av vittighetsbladet Tyrihans i 1901, medarbeider i Simplicissimus i München mellom 1907 og 1918 og redigerte og tegnet til det nordiske satiremagasinet Exlex i dets korte levetid fra 1919 til 1921. Han slo igjennom internasjonalt i Paris i 1905 med en serie parodier av kjente kunstverk i Louvre Le Voile tombe, utgitt samlet i 1908.

Under 2. verdenskrig leverte Ragnvald Blix anti-nazistiske tegninger under signaturen Stig Höök i den svenske avisa Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning, der den liberale Torgny Segerstedt var redaktør. Flere av disse tegningene ble utgitt i bøkene Stig Höök 1942–44 (1944) og De fem årene (1945) og ble kjent og populære i Norge særlig etter krigen. Ragnvald Blix tegnet seinere til flere nordiske aviser, bl.a. det norske Dagbladet, der han med bitende ironi kommenterte samtidas politiske begivenheter i en rask og presis strek og med et nært samspill mellom tekst og tegning.

Ragnvald Blix er kanskje mest kjent for tegningen «Til audiens hos Hitler» der Vidkun Quisling besøker føreren i Berlin. Quisling strekker ut armen til nazihilsen og sier: «Jeg er Quisling». Dørvakten spør: «Og navnet?». Tegningen stod på trykk 29. januar 1944 og bidro til at navnet Quisling ble styrket som internasjonal betegnelse på landsforræder. På en annen kjent tegning lar Blix den barnløse Edvard Grieg klimpre ubekymret på sin harpe i himmelen, mens Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie ser uhyre nedstemte ut pga. sine NS-etterkommere, hhv. sønnen Erling Bjørnson og barnebarnet Jonas Lie.

Ragnvald Blix var ellers kulturradikaler og riksmålsmann. Han var sønnen til salmedikteren og teologiprofessoren Elias Blix, som også ble kirkeminister. Moren, Emma Blix, skal ha gjemt de første satiretegningene for mannen sin som ikke var særlig begeistret for sønnens karrierevalg.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d RKDartists, «Ragnvald Blix», RKD kunstner-ID 223286[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 134047, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 10129040[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 149699036[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ragnvald_Blix, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Begravde i Oslo, «Begravde i Oslo», besøkt 28. mai 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]