Johs. Andenæs

Johs. Andenæs
	Foto: Oslo Museum
Født	7. sep. 1912; Innvik
Død	3. juli 2003 (90 år); Oslo
Beskjeftigelse	Dommer, jusprofessor, politiker, universitetslærer, jurist
Embete	Vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1958–1961, Oslo valgdistrikt, 1958–1961) ;
Akademisk grad	Cand.jur.
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Søsken	Tønnes Andenæs; Erling Rye Andenæs
Barn	Ulf Andenæs; Mads Henry Andenæs
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Ullern kirkegård
Medlem av	Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser	Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1964); Æresdoktor ved Uppsala universitet (1977); Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden
Arbeidssted	Universitetet i Oslo
Fagfelt	Strafferett
	Johs. Andenæs på Commons

Johannes Bratt Andenæs, kjent som Johs. Andenæs, (født 7. september 1912 i Innvik i Sogn og Fjordane, død 3. juli 2003 i Oslo) var en norsk jurist med doktorgrad. Han var professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo (fra 1946 til 1982) og en av de ledende juristene i Norge.

Virke

Andenæs har blitt stående som en nestor innen norsk juss, spesielt strafferett, straffeprosess og statsrett var hans fagfelt.^[5] En periode etter andre verdenskrig var han konstituert dommer i Høyesterett. Standardverket innen statsrett, Statsforfatningen i Norge, kladdet han han på en dorull mens han satt på Bredtveit fengsel under annen verdenskrig.^[6] Et annet verk av sentral betydning er boka Alminnelig strafferett (1. utgave 1956), som stadig er pensum ved de juridiske fakultetene. Han ble i 1943 dr. juris på avhandlingen Straffbar unnlatelse.

Andenæs var en sentral person under landssvikoppgjøret etter krigen, et emne han skrev om i boka Det vanskelige oppgjøret utgitt i 1979. Oppgjøret strakk seg over flere år og omfattet 92.000 personer hvorav 46.000 ble ilag straff for bistand til okkupanten, for statskupp og for medlemskap i Nasjonal Samling. I Arbeiderbladet uttrykte han betenkeligheter med bruken av betegnelsen «landssviker» for det store flertallet som sto tiltalt. Han takket nei til stilling hos riksadvokaten og ble oppfattet som en av de fremst i «silkefronten» som ville behandle landssvikerne mildt. Andenæs mente at de som sluttet opp om Nasjonal Samling etter «nyordningen» fra 25. september 1940 enten var opportunister eller ideologiske nazister (selv om noen hadde en nasjonal tankegang).^[7]

Inntil 1946 beholdt en norsk kvinne gift med utlending, ifølge Statsborgerloven av 1924 sitt norske statsborgerskap så lenge hun var bosatt i Norge. Men i 1946 vedtok Stortinget en provisorisk anordning som fratok norske kvinner statsborgerskapet om de hadde giftet seg med en tysker i krigsårene. I odelstingsproposisjon nr 136, foredratt av Jens Chr. Hauge, begrunnes dette med at krigsbruden hadde «opptrådt på en høyst uverdig måte» ved å gifte seg med et medlem av okkupasjonsmakten. Om dette skrev Andenæs i Verdens Gang samme år: «Man utviser ikke landssvikere, ikke tyskertøser og deres barn, bare akkurat denne kategori som har fått sitt forhold legalisert ved ekteskap, og deres barn. Hvis man sier at det å gifte seg med en tysker er et så uverdig forhold for en norsk kvinne at hun bør miste sitt norske statsborgerskap og utvises, må det være like uverdig for en norsk mann å gifte seg med en tysk kvinne.» Faktum var at 28 norske menn hadde giftet seg med tyske kvinner i krigsårene. Disse ble aldri truet med deportasjon.^[8]

Andenæs' skrifter blir i dag ofte benyttet som referanse av de prosederende parter, såvel som av domstolene selv.

Priser og hedersbevisninger

I 1986 ble han utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Uppsala universitet i 1977.^[9]

I NRK-programmet Faktasjekken i 2017 ble hans bok Det vanskelige oppgjøret (1979) kåret av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening til den mest betydningsfulle norske sakprosabok utgitt etter 1945 i kategorien krigslitteratur.^[10] Boken er en gjennomgang av bakgrunnen og det juridiske grunnlaget for oppgjøret med de som sluttet seg til Nasjonal Samling under andre verdenskrig. Hans Petter Graver kaller det solid juridisk fagbok som kan leses med godt utbytte av lekfolk. Graver beskriver Andenæs som sin tids ledende jurist i Norge med en ubestridt faglig autoritet.^[7]

Familie

Johs. Andenæs var bror av Tønnes Andenæs (forlegger) og Erling Rye Andenæs (motstandsmann under krigen). De stammer fra gården Andenes i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane. Faren Mads Andenæs (1855-1942) var i seksten år prest i Miner County i Sør-Dakota på slutten av 1800-tallet, deretter var han sogneprest i Innvik prestegjeld. Johs. Andenæs vokste opp på prestegården i Innvik. Broren Sigurd overtok gården som faren Mads hadde kjøpt i Sør-Dakota.^[11]

Johs. Andenæs giftet seg med Ida Johanne Andenæs (født Røren 19. juni 1913, død 3. mai 2008) i 1939. De fikk fire barn sammen, deriblant jusprofessor Mads Henry Andenæs og Aftenposten-journalist Ulf Andenæs.

Bibliografi

Andenæs, J. (1987). Et liv blant paragrafer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Andenæs, J. (1998). Det vanskelige oppgjøret. Rettsoppgjøret etter okkupasjonen (3. utgave). Oslo: Tano Aschehoug
Andenæs, J. (2004). Innføring i rettsstudiet (6. utgave). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag
Andenæs, J. (2004). Alminnelig strafferett (5. utgave ved Magnus Matningsdal og Georg Fr. Rieber-Mohn). Oslo: Universitetsforlaget
Andenæs, J. og Fliflet, A. (2006). Statsforfatningen i Norge (10. utgave). Oslo: Universitetsforlaget
Andenæs, J. (2008). Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene (samlet utgave ved Kjell V. Andorsen. Oslo: Universitetsforlaget
Andenæs, J. (2009). Norsk straffeprosess (4. utgave ved Tor-Geir Myhrer). Oslo: Universitetsforlaget

Referanser

^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, oppført som Johannes Bratt Andenæs, Norsk biografisk leksikon ID Johs._Andenæs, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60w095r, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.uu.se, besøkt 27. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Lassen, Birger Stuevold (13. mars 2014). «Johs. Andenæs». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 26. mars 2019.
^ universitas.no Jusnestoren fyller 90
^ ^a ^b Graver, Hans Petter (2020): Fra soldatuniform til dommerkappe. Prosa, nr 6, 2020, s. 31.
^ NRK Brennpunkt
^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1977» (på svensk). Uppsala universitet. Besøkt 27. august 2017.
^ bok365.no Det vanskelige oppgjøret 15.07.2017
^ Ein bygut på stølen. Dag og Tid, 23. desember 2016, s. 22.

Eksterne lenker

(en) Johannes Andenæs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Johannes Andenæs på Internet Movie Database
(no) Johannes Andenæs hos Stortinget
(no) Johannes Andenæs i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
(no) Publikasjoner av Johs. Andenæs i BIBSYS
Carstens Smiths minneord over Johs. Andenæs Arkivert 3. oktober 2011 hos Wayback Machine.
YouTube: Intervju med Andenæs om landssvikoppgjøret
YouTube: Andenæs ut mot narkostraff
Store norske leksikon: Utdypende artikkel om Johs Andenæs

[hash-94976266b8e421ef947d5b15e2d5f3594c06ce78-1] Norsk biografisk leksikon, oppført som Johannes Bratt Andenæs, Norsk biografisk leksikon ID Johs._Andenæs, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8b491f5dee35dee0d5269597dfca930a43c0369d-2] Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60w095r, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7f01633a771b84451619c6541a80e4746d404d13-3] www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8b2f4221bfc5d46b772774f3a2c12c6efa26829c-4] www.uu.se, besøkt 27. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Lassen, Birger Stuevold (13. mars 2014). «Johs. Andenæs». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 26. mars 2019.

[6] universitas.no Jusnestoren fyller 90

[Graver-7] Graver, Hans Petter (2020): Fra soldatuniform til dommerkappe. Prosa, nr 6, 2020, s. 31.

[8] NRK Brennpunkt

[Uppsala-Jur-9] «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 1977» (på svensk). Uppsala universitet. Besøkt 27. august 2017.

[10] 365.no Det vanskelige oppgjøret 15.07.2017

[11] Ein bygut på stølen. Dag og Tid, 23. desember 2016, s. 22.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

v d r Rektoratet ved Universitetet i Oslo
Rektorer	W.C. Brøgger (1907–1911) · Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1912–1918) · Axel Holst (1919–1921) · Fredrik Stang d.y. (1921–1927) · Sem Sæland (1928–1936) · Didrik Arup Seip (1937–1945) · Adolf Hoel (1943–1945) · Otto Lous Mohr (1946–1951) · Frede Castberg (1952–1957) · Johan Tidemand Ruud (1958–1963) · Hans Vogt (1964–1969) · Johs. Andenæs (1970–1972) · Otto Bastiansen (1973–1976) · Bjarne A. Waaler (1977–1984) · Inge Lønning (1985–1992) · Lucy Smith (1993–1998) · Kaare Norum (1999–2001) · Arild Underdal (2002–2005) · Geir Ellingsrud (2006–2009) · Ole Petter Ottersen (2009–2017) · Svein Stølen (2017–)
Prorektorer	Adolf Hoel (1941–1943) · Harald Ulrik Sverdrup (1957) · Alf Sommerfelt (1957–1960) · Johs. Andenæs (1961–1963) · Axel Strøm (1964–1966) · Alf Brodal (1967–1969) · Otto Bastiansen (1970–1972) · Knut Kolsrud (1973–1976) · Jacob Jervell (1977–1980) · Knut Erik Tranøy (1981–1984) · Bjørn Pedersen (1985–1988) · Jens Erik Fenstad (1989–1992) · Arild Underdal (1993–1995) · Knut Fægri (1996–1998) · Rolv Mikkel Blakar (1999–2001) · Anne-Brit Kolstø (2002–2005) · Haakon Breien Benestad (2006–2009) · Inga Bostad (2009–2013) · Ruth Vatvedt Fjeld (2013–2014) · Ragnhild Hennum (2014–2017) · Gro Bjørnerud Mo (2017–2021) · Åse Gornitzka (2021–)
Viserektorer	Inga Bostad (2006–2009) · Ragnhild Hennum (2009–2014) · Doris Jorde (2009–2011) · Knut Fægri jr. (2013–2017) · Åse Gornitzka (2017–2021) · Per Morten Sandset (2017–) · Mette Halskov Hansen (2021–) · Bjørn Stensaker (2021–)