Jacob Jervell

Jacob Jervell
Født	21. mai 1925
Død	2. mars 2014 (88 år)
Beskjeftigelse	Prest, oversetter, teolog, skribent, bibeloversetter
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Nasjonalitet	Norge
Medlem av	Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser	St. Olavs Orden; Æresdoktor ved Aarhus Universitet (1978)

For medisinprofessoren, se Jak Jervell

Jacob Stephan Jervell (født 21. mai 1925 i Fauske, død 2. mars 2014 ^[4]) var en norsk teolog og professor med Det nye testamente som spesiale, forfatter. Han var prorektor ved Universitetet i Oslo fra 1977 til 1980.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jervell ble født i Fauske og tilbrakte sine første syv år ved St Jørgen hospital i Bergen blant byens spedalske. Familien flyttet så til Stavanger der faren hans ble domprost. I søskenflokken på ni var Jacob Jervell den faren valgte til å hjelpe seg i menighetsarbeidet. Gutten ble sendt til Stavangers fattige hjem med konvolutter med penger.^[5] Han var elev ved Stavanger katedralskole.^[6]

I april 1940, en uke før den tyske invasjonen av Norge, flyttet Jervells til Hamar. Faren var utnevnt til domprost der, men ble raskt avskjediget av Vidkun Quisling. Jacob Jervell gikk inn i motstandsbevegelsen, og tok post som ufaglært lærer på Andøya. Planen var å studere litteraturhistorie, før han en dag fikk en visjon som ikke ga ham fred; dermed begynte han å studere teologi da krigen var over.^[7]

Teolog[rediger | rediger kilde]

Han tok den teologiske doktorgrad (dr.theol.) på avhandlingen Imago Dei i 1959 som omhandlet hvordan «skapt i Guds bilde» var fortolket i rabbinske, gnostiske og kristne teksttradisjonene.^[8] Professor Hans Ording, Hans Nielsen Hauges oldebarn, lot ham vite at han hadde fått stipend til tre års viderestudier. Jervell takket nei, han ville tilbake til Andøya. Ording overhørte dette, «for jeg har Guds kall for deg, og det er du nødt til å følge». Slik endte Jervell med doktorgrad.^[9]

Fra 1960–1988 var han professor i bibelvitenskap ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Fra 1997 virket han i en treårsperiode som professor i annenstilling ved Universitetet i Tromsø. Han har også hatt gjesteprofessorater ved blant annet universitetene i Yale og i Århus.

Jacob Jervell forsvarte kvinners rett til å gjøre prestetjeneste på 1960-tallet, da dette var et av de sentrale stridsspørsmål i kirken.^[10] Senere formidlet han sin nytestamentforskning, særlig etter at han i 1962 utga boka Den historiske Jesus som var basert på tre radioforedrag han hadde holdt i NRK.^[11]

Nei til bispeembedet: Jervell takket i 1978 og 1979 nei til forespørsler om å la seg utnevne til biskop i Den norske kirke. Én av forespørslene gjaldt Nidaros.

Han er internasjonalt anerkjent som ekspert på nytestamentlige skrifter og som en av Norges mest markante teologer og samfunnsdebattanter. I deler av kirken regnes hans teologi som problematisk, da han tilhørte den såkalte «liberale fløy».^[12] Jervell var mannen som biskopen i Kristiansand nektet taletid i domkirken. Det ble krise i Indremisjonen da han fikk tale i foreningen i Østre Bærum. Det ble spetakkel da redaktør Thor Bjarne Bore åpnet spaltene for ham i Vårt Land – ettersom Vårt Land noen år før hadde kjørt en kampanje mot Jervells teologi.

At han virket så provoserende, hang delvis sammen med hans trang til å popularisere forskningsresultater. Han er en av de store i europeisk bibelforskning, blant annet forfatter av et digert faghistorisk verk om Apostlenes gjerninger. I 1960 holdt han serie radioforedrag om den historiske Jesus.

Jervell reiste sammen med Oddvar Folkestad, programleder for Trafikk og musikk, og fortalte før jul 1969 lytterne at Jesus trolig var født i Nasaret, ikke i Betlehem, som var noe innsatt for å harmonere med Mikas profeti.^[13] Han fremhevet også Tomasevangeliet som en mulig kilde til utfyllende opplysninger om den historiske Jesus.^[14]

Jervell gikk i 1972 inn for at homofile fikk legalisert sitt samliv. Han startet aksjon for Arbeiderpartiet mens konflikten om abortsaken var på sitt skarpeste. Han gikk inn for omsorg og solidaritet med Aids-ofre på den tiden da de ble isolert og stigmatisert. For ham hang alt dette sammen med hans begeistring for den menneskelige Jesus. Derav også hans motstand mot tukling med menneskelivet i biologisk forskning, der han tidlig gikk inn for et etisk råd.

Jervell var bosatt ved Katharinahjemmets nabolag på Majorstuen i Oslo. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1975.

I 2000 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.^[15]^[16]

Han regnet det som en ære å bli parodiert av Trond Kirkvaag som skikkelsen «Jacob Jævel».^[17]^[18]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

(no) Publikasjoner av Jacob Jervell i BIBSYS

Gud velsigne Vårherre: Gabriel Scott som teolog?, Høvåg (Gabriel Scott-selskabet) 2003, ISBN 82-92046-08-9
Jesus: evangeliene etter Markus, Matteus, Lukas og Johannes, oversatt og med et innledende essay av Jacob Jervell, Oslo (De norske bokklubbene) 2002, ISBN 82-525-4114-3
Jomfru Maria: fra jødepike til himmeldronning, Kulturredaksjonen NRK P2 1999
Die Apostelgeschichte, Göttingen (Vandenhoeck & Ruprecht) 1998, ISBN 3-525-51627-4
Ånd: et luftig begrep?, Kulturredaksjonen NRK P2 1997
History, literature, and society in the Book of Acts. Medforfatter: Ben Witherington, Cambridge (Cambridge University Press) 1996, ISBN 0-521-49520-2
The theology of the Acts of the Apostles, Cambridge (Cambridge University Press) 1996, ISBN 0-521-41385-0
Jomfru Maria: fra jødepike til himmeldronning. Redaktør: Jacob Jervell, Oslo (Gyldendal) 1996, ISBN 82-05-23507-4
Mighty minorities? minorities in Early Christianity – positions and strategies: essays in honour of Jacob Jervell on his 70th birthday 21 May 1995. Redaktører og medforfattere: David Hellholm, Halvor Moxnes og Turid Karlsen Seim, Oslo (Scandinavian University Press) 1995, ISBN 82-00-22451-1
Historisk kritisk metode: det ene nødvendige, Universitetet i Oslo 1994
New directions in biblical theology: papers of the Aarhus Conference, 16-19 September 1992. Medforfatter: Sigfred Pedersen, Aarhus universitet 1994, ISBN 90-04-10120-9
The Romans debate. Medforfatter: Karl P. Donfried, Edinburgh (T&T Clark) 1991, ISBN 0-567-09582-7
Det moralske Norge: om samfunnsmoral, Oslo (Cappelen) 1991, ISBN 82-02-13304-1
Riv ned gjerdene! Festskrift til Jacob Jervell på 60-årsdagen 21. mai 1985. Redaktører og medforfattere: Rolf Berg, Inge Lønning, Halvor Moxnes, Oslo (Land og kirke, Gyldendal) 1985, ISBN 82-05-16316-2
The unknown Paul: essays on Luke-Acts and early Christian history, Minneapolis (Augsburg Publ. House) 1984, ISBN 0-8066-2119-2
The history of early Christianity. Medforfatter: Arvid S. Kapelrud, Oslo (Universitetsforlaget) 1983
Medisinsk forskningsetikk, Oslo 1980
Historiens Jesus, Oslo (Land og kirke, Gyldendal) 1978, ISBN 82-05-10860-9
Ingen har større kjærlighet: fra Johannesevangeliets Jesusbilde, Oslo (Universitetsforlaget) 1978, ISBN 82-00-05197-8
God's Christ and his people: studies in honour of Nils Alstrup Dahl. Medforfatter: Wayne A. Meeks, Oslo (Universitetsforlaget) 1977, ISBN 82-00-04979-5
- bare all makt, Oslo (Land og kirke) 1975, ISBN 82-05-08493-9
Gud og hans fiender: forsøk på å tolke Romerbrevet, Oslo (Universitetsforlaget) 1973, ISBN 82-00-02300-1
Luke and the people of God: a new look at Luke-acts, Minneapolis (Augsburg Publishing House) 1972, ISBN 0-8066-1232-0
Studien zu den Testamenten der Zwölf Patriarchen: drei Aufsätze. Medforfattere: Christoph Burchard, Johannes Thomas og Walther Eltester, Berlin (Töpelmann) 1969
Da fremtiden begynte: om urkristendommens tro og tenkning, Oslo (Land og kirke) 1967
Ikke bare ruiner, Oslo (Land og Kirke) 1967
Den historiske Jesus, Oslo (Land og kirke) 1962, ISBN 82-05-10860-9
Imago Dei: Gen.1, 26f. im Spätjudentum, in der Gnosis und in den paulinischen Briefen, Göttingen (Vandenhoeck & Ruprecht), 1960

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b AlKindi, oppført som Jacob Stephan Jervell, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 96502^{[Hentet fra Wikidata]}
^ nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Æresdoktorer proklameret af Aarhus Universitet, www.au.dk, besøkt 10. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Jacob Jervell er død -- Verdens Gang, 2. mars 2014.
^ Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014
^ Stavanger Aftenblad: «Et arnested for talenter», 9. oktober 2004 s.62.
^ Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014
^ Jervell, Jacob (1960): Imago Dei: Gen.1, 26f. im Spätjudentum, in der Gnosis und in den paulinischen Briefen, i serie Forschungen zur Religion und Literatur des Alten und Neuen Testaments Göttingen Vandenhoeck & Ruprecht 1960
^ Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014
^ Elstad, Hallgeir (2011): «TF 200 år - Frå presteutdanning i embetsmannsstaten til religion og samfunn» i: Norsk Teologisk Tidsskrift 03-04/2011
^ Jervell, Jacob (1962): Den historiske Jesus
^ «Jacob Jervell er død» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., NRK 2. mars 2014
^ «Kan vi stole på Jervell?», Utdanningsnytt 6. september 2002
^ Helge Helgheim: «Jesus-personen», NRK 4. februar 2005
^ Tildelinger - kongehuset.no
^ Turid Karlsen Seim: «Jacob Jervell», nbl.snl.no, besøkt 3. mars 2013.
^ Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014
^ [1] Trond Kirkvaag som «Jacob Jævel», NRK

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(no) NRK Østlandssendingen intervjuer Jervell i forbindelse med hans nyoversettelse av Det nye testamente
(no) Jervell intervjuet av Alf van der Hagen for De norske Bokklubbene
(no) Digitalt tilgjengelig innhold hos Nasjonalbiblioteket: bøker av Jacob Jervell
(no) «Mitt liv: Sesong 1 – Episode 2. Jacob Jervell». NRK. Besøkt 21. juni 2021. «Åtte personer som har satt spor etter seg i norsk etterkrigshistorie, forteller om seg selv. Teologen og debattanten Jacob Jervell er internasjonalt anerkjent bibelforsker og skrifttolker. Også utenfor det akademiske miljø har han gjort seg bemerket med bl.a. klare synspunkt på etikk i næringslivet og helsevesenet.» Produksjonsår: 2012 ; Lengde: 44 minutter

[hash-cffceb5a5ad0de2ccc63e357a37f477d875e26b3-1] AlKindi, oppført som Jacob Stephan Jervell, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 96502^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7d4a23c1277b535308a468e4b35cd07199b1ac42-2] .snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2e726e3fb01d821bf3261fa5b8c2c8a1388b7d26-3] Æresdoktorer proklameret af Aarhus Universitet, www.au.dk, besøkt 10. april 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[4] Jacob Jervell er død -- Verdens Gang, 2. mars 2014.

[5] Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014

[6] Stavanger Aftenblad: «Et arnested for talenter», 9. oktober 2004 s.62.

[7] Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014

[8] Jervell, Jacob (1960): Imago Dei: Gen.1, 26f. im Spätjudentum, in der Gnosis und in den paulinischen Briefen, i serie Forschungen zur Religion und Literatur des Alten und Neuen Testaments Göttingen Vandenhoeck & Ruprecht 1960

[9] Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014

[10] Elstad, Hallgeir (2011): «TF 200 år - Frå presteutdanning i embetsmannsstaten til religion og samfunn» i: Norsk Teologisk Tidsskrift 03-04/2011

[11] Jervell, Jacob (1962): Den historiske Jesus

[12] «Jacob Jervell er død» Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine., NRK 2. mars 2014

[13] «Kan vi stole på Jervell?», Utdanningsnytt 6. september 2002

[14] Helge Helgheim: «Jesus-personen», NRK 4. februar 2005

[15] Tildelinger - kongehuset.no

[nbl-16] Turid Karlsen Seim: «Jacob Jervell», nbl.snl.no, besøkt 3. mars 2013.

[17] Stein Gudvangen: «Teolog på liv og død», Dagen 3. mars 2014

[18] [1] Trond Kirkvaag som «Jacob Jævel», NRK

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]

v d r Rektoratet ved Universitetet i Oslo
Rektorer	W.C. Brøgger (1907–1911) · Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne (1912–1918) · Axel Holst (1919–1921) · Fredrik Stang d.y. (1921–1927) · Sem Sæland (1928–1936) · Didrik Arup Seip (1937–1945) · Adolf Hoel (1943–1945) · Otto Lous Mohr (1946–1951) · Frede Castberg (1952–1957) · Johan Tidemand Ruud (1958–1963) · Hans Vogt (1964–1969) · Johs. Andenæs (1970–1972) · Otto Bastiansen (1973–1976) · Bjarne A. Waaler (1977–1984) · Inge Lønning (1985–1992) · Lucy Smith (1993–1998) · Kaare Norum (1999–2001) · Arild Underdal (2002–2005) · Geir Ellingsrud (2006–2009) · Ole Petter Ottersen (2009–2017) · Svein Stølen (2017–)
Prorektorer	Adolf Hoel (1941–1943) · Harald Ulrik Sverdrup (1957) · Alf Sommerfelt (1957–1960) · Johs. Andenæs (1961–1963) · Axel Strøm (1964–1966) · Alf Brodal (1967–1969) · Otto Bastiansen (1970–1972) · Knut Kolsrud (1973–1976) · Jacob Jervell (1977–1980) · Knut Erik Tranøy (1981–1984) · Bjørn Pedersen (1985–1988) · Jens Erik Fenstad (1989–1992) · Arild Underdal (1993–1995) · Knut Fægri (1996–1998) · Rolv Mikkel Blakar (1999–2001) · Anne-Brit Kolstø (2002–2005) · Haakon Breien Benestad (2006–2009) · Inga Bostad (2009–2013) · Ruth Vatvedt Fjeld (2013–2014) · Ragnhild Hennum (2014–2017) · Gro Bjørnerud Mo (2017–2021) · Åse Gornitzka (2021–)
Viserektorer	Inga Bostad (2006–2009) · Ragnhild Hennum (2009–2014) · Doris Jorde (2009–2011) · Knut Fægri jr. (2013–2017) · Åse Gornitzka (2017–2021) · Per Morten Sandset (2017–) · Mette Halskov Hansen (2021–) · Bjørn Stensaker (2021–)