Magnus Matningsdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Magnus Matningsdal
Født29. september 1951 (68 år)
Beskjeftigelse Dommer, professor
Nasjonalitet Norge

Magnus Arvid Matningsdal (født 29. september 1951 i i Rogaland) er dommer i Norges Høyesterett.

Han ble uteksaminert cand.jur. fra Det juridiske fakultet i Bergen høsten 1976. Han ble lic. jur. i 1982 på avhandlingen Promillekjøring og etterfølgende alkoholnytelse og dr.juris i 1986 på avhandlingen Inndragning.

Han var professor ved Universitetet i Bergen fra 1987 til 1989 og deretter professor II frem til 1997. Han var dommer ved Jæren sorenskriverembete fra 1989 til 1996 og førstelagmann i Gulating lagmannsrett fra 1996 til 1997. Ved fakultetet i Bergen har han innehatt flere verv, og han driver i dag undervisning i strafferett og straffeprosess.

Matningsdal tiltrådte som dommer i Høyesterett 11. august 1997, og tok første dissens allerede få dager senere. Siden den tid har han fremstått som en av de strengeste dommerne i Høyesterett i straffeutmålingssaker.[1]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Han har også et betydelig forfatterskap, hovedsakelig innen strafferett og straffeprosess. Blant disse er en videreføring av Johs. Andenæs' standardverk innen strafferett, Alminnelig strafferett (sammen med Georg Fredrik Rieber-Mohn). Han er også medredaktør og bidragsyter til Straffelovkommentaren, et trebindsverk med omfattende kommentarer til samtlige bestemmelser i straffeloven.

Som medlem av Straffelovkommisjonen (som har utbarbeidet forslag til ny straffelov) var han med på å legge frem utredningene NOU 1989:11 Straffansvar for foretak og NOU 1992:23 Ny straffelov – alminnelige bestemmelser. Han var også medlem av Inndragningsutvalget som la frem utredningen NOU 1996:21 Mer effektiv inndragning av vinning.[2][3]

Fritz Moen-saken[rediger | rediger kilde]

Privatetterforsker Tore Sandberg anmeldte de tre høyesterettsdommerne Matningsdal, Karin Maria Bruzelius og Eilert Stang Lund i 2006. Sandberg anmeldte dommerne for å få vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten da de vurderte gjenopptakelsesbegjæringen av sakene mot Fritz Moen. En enstemmig kontrollkomité på Stortinget bestemte den 5. februar 2008 å åpne sak for å vurdere om de tre høyesterettsdommerne skulle stilles for riksrett i etterkant av justismordet.[4] Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komiteen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak.[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Engstrøm, Bjørn E. (red.) mfl., Vegtrafikkloven og trafikkreglene. Kommentarutgave, 6. utg. Universitetsforlaget 2019.
  • Matningsdal, Magnus, Straffeloven. De straffbare handlingene, kommentarutgave. Universitetsforlaget 2017.
  • Bergby, Gunnar, mfl., Rettsavklaring og rettsutvikling. Festskrift til Tore Schei, Universitetsforlaget 2016.
  • Matningsdal, Magnus, Norsk spesiell strafferett, 2. utg. Fagbokforlaget 2016.
  • Matningsdal, Magnus, Straffeloven. Alminnelige bestemmelser. Kommentarutgave, Universitetsforlaget 2015.
  • Magnus Matningsdal Nytt i ny straffelov Universitetsforlaget 2015 ISBN 9788215023939
  • Engstrøm, Bjørn Edvard (red.) mfl., Vegtrafikkloven og trafikkreglene. Kommentarutgave, 5.utg. Universitetsforlaget 2012.
  • Matningsdal, Magnus, Siktedes rett til å eksaminere vitner, Fagbokforlaget 2008.
  • Matningsdal, Magnus og Anders Bratholm (red.), Straffeloven med kommentarer, del 1: Almindelige bestemmelser, 2. utg. Universitetsforlaget 2003.
  • Matningsdal, Magnus (red.) og Anders Bratholm (red.), Straffeloven med kommentarer, del 3: Forseelser, Universitetsforlaget 1998.
  • Matningsdal, Magnus (red.) og Anders Bratholm (red.), Straffeloven med kommentarer, del 2: Forbrydelser, Universitetsforlaget 1997.
  • Matningsdag, Magnus, To-instansreformen, Universitetsforlaget 1996.
  • Matningsdal, Magnus og Anders Bratholm, Straffeloven med kommentarer, Del 1: Almindelige bestemmelser, Universitetsforlaget 1991.
  • Matningsdal, Magnus, Inndragning, Universitetsforlaget 1987.
  • Matningsdal, Magnus, Ny foreldelseslov, Universitetsforlaget 1982.
  • Matningsdal, Magnus, Promillekjøring og etterfølgende alkoholnytelse: vilkårene for straff, Universitetsforlaget 1981.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]