Lucy Smith

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lucy Smith
Født12. okt. 1934[1]Rediger på Wikidata
OsloRediger på Wikidata
Død27. aug. 2013[2][3]Rediger på Wikidata (78 år)
Oslo[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jusprofessor (1987–)Rediger på Wikidata
Embete
Akademisk grad Cand.jur., dr.jur. (1981)Rediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Ektefelle Carsten Smith (1958–)[1]Rediger på Wikidata
Barn Merete SmithRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av FNs komite for barns rettigheter (2003–), Det Norske Videnskaps-Akademi (1990–), FNs kvinnekonvensjon (19831986), European University AssociationRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden, Nordstjerneordenen, æresdoktor ved Uppsala universitet (2007)[5]Rediger på Wikidata
ArbeidsstedUniversitetet i OsloRediger på Wikidata
FagfeltKvinnerett, Barnerett

Lucy Caroline Smith (født Dahl; 12. oktober 1934 i Oslo, død 27. august 2013 i Oslo) var en norsk jurist, professor og rektor ved Universitetet i Oslo.[6]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Lucy Smith gikk på Slemdal skole og så på Oslo katedralskole og var eneste kvinne på sitt kull da hun begynte å studere jus på Universitetet i Oslo.[7] Hun var første kvinne i Norge som tok juridisk doktorgrad (1981). Hun ble den første kvinnelige jusprofessor i Norge i 1987,[8] og i 1993 ble hun Universitetet i Oslos første kvinnelige rektor[9], en stilling hun holdt til 1998.

I begynnelsen av 1970-årene bidro Smith til å etablere kvinnerett som eget fagområde, og hun var en av pionerene i faget barnerett. Hun publiserte boken Foreldremyndighet og barnerett (1980). I 2003 ble hun medlem av FNs barnekomité som overvåker barnekonvensjonen.

Fra og med slutten av 1970-årene ble hun kjent i næringslivet gjennom en rekke styreverv i norsk kultur- og næringsliv. Disse inkluderer Nora (senere Orkla) Industrier, Garantiinstituttet for skip og borerigger, Christiania Bank og Kreditkasse (nå Nordea), Kværner, Dagbladet, Nationaltheatret, Nordmanns-Forbundet, Norge-Amerika Foreningen, Prinsesse Märtha Louises Fond, SOS Barnebyer og formann for Polyteknisk Forening 1984-1986.[10] De fleste av disse holdt hun som første kvinne.

Smith ledet utvalget som utformet Børsloven (1985), og hun har publisert vitenskapelige arbeider innen børs- og verdipapirrett, deriblant Kampen på aksjemarkedet: en rettslig studie av selskapsovertak og forsvarstiltak (1988).[11]

Hun deltok på Bilderberg-konferansen i 1989.[12]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Lucy var gift med Carsten Smith, tidligere høyesterettsjustitiarius, som tidligere også var professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. De fikk tre døtre som alle er jurister.[13]

Lucy Smith døde 27. august 2013, etter lengre tids sykdom.[14]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Lucy Smith var æresdoktor ved Uppsala universitet[15] og Københavns Universitet. I 1990 ble hun innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1995 ble hun hedret med kommandør av St. Olavs Orden[6] og i 2001 med kommandør av 1. klasse av den svenske Nordstjerneordenen for sin innsats innenfor nordisk og norsk-svensk universitetssamarbeid.[16] I 2003 fikk hun UNICEFS ærespris.

Universitetet i Oslos administrasjonsbygg på Blindern er oppkalt etter henne.[7]

Annet[rediger | rediger kilde]

Hun ble kjent for det store publikum på 1980-tallet som overdommer i NRKs spørrelek Kvitt eller dobbelt og videre på 1990-tallet gjennom ukebladene

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Kvinnerett – mål og midler (1975)
  • Foreldremyndighet og barnerett (doktoravhandling 1980)
  • Barn og foreldre (sammen med Peter Lødrup, 1981. 7. rev. utg. 2006)
  • Norsk rett og folkeretten (sammen med Carsten Smith, 1982)
  • Domstolenes adgang til å sette til side kontraktsvilkår etter prislovens § 18 (i TfR nr. 4/1982, s. 755–775)
  • Om misbruk av interne opplysninger ved aksjeomsetning – såkalt "insider trading" (i TfR nr. 2–3/1983, s. 145–162)
  • Kampen om aksjemarkedet (1988)
  • Fondsmegleres egenhandel (i Festskrift til Sjur Brækhus, 1988)
  • Barn, foreldre og menneskerettigheter (i Jussens Venner, 1991)
  • Parents and Children (sammen med Peter Lødrup, 1991)
  • Kjøps-, avtale- og pengekravsrett (sammen med G. Woxholt, 1993)
  • Den første kjærligheten – universitetet den gang og nå (i Festskrift til Carsten Smith, 2002)
  • Retten til å vite (i Hyldestskrift til Jørgen Nørgaard, København 2003)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nrk.no, besøkt 5. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.uniforum.uio.no, besøkt 5. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.uu.se, besøkt 27. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Lucy Smith, nbl.snl.no, besøkt 27. august 2013
  7. ^ a b «Nekrolog». Aftenposten. 2. september 2013. s. 18. 
  8. ^ «Her er OL-dommerne». Dagbladet.no (norsk). 23. mars 2007. Besøkt 2. mars 2018. 
  9. ^ «Lucy Smith er død», abc nyheter, 27. august 2013: «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. august 2013. Besøkt 27. august 2013. 
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 28. august 2013. 
  11. ^ http://www.ub.uio.no/om/tall-og-fakta/ub-200-aar/personer/smith.html
  12. ^ http://publicintelligence.net/1989-bilderberg-meeting-participant-list/
  13. ^ NRK. «Lucy Smith er død». NRK. Besøkt 2. mars 2018. 
  14. ^ «Lucy Smith er død», Uniforum, 27. august 2013: http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/08/lucy-smith-er-dod.html
  15. ^ «Juridiska fakultetens hedersdoktorer / 2007» (svensk). Uppsala universitet. Besøkt 27. august 2017. 
  16. ^ «Svensk heder til Carsten og Lucy Smith», Aftenposten, 19. juni 2001, s. 10.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]