Hopp til innhold

Hartvig Nissens skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hartvig Nissens skole
LandNorge
Typevideregående skole
Org.nummer974590891
Grunnlagt1849
KommuneBydel Frogner
BydelFrogner
AdressePresident Harbitz’ gate 11
(tradisjonelt Niels Juels gate 56)
RektorHanna Norum Eliassen
Elever685
Ansatte105
Nettstedhartvig-nissen.vgs.no
Beliggenhet
Kart
Hartvig Nissens skole
59°55′07″N 10°43′00″Ø

Hartvig Nissens skole (vanligvis omtalt under kortformen «Nissen») er en videregående skole i Niels Juels gate/President Harbitz’ gate på Frogner i Oslo. Skolen ble etablert av Hartvig Nissen i 1849 med navnet Nissens Pigeskole, skrevet Nissens Pikeskole 1907–1957, og flyttet til sin nåværende plassering i 1899 av sin daværende eier Bernhard Pauss. Skolen var opprinnelig en progressiv privat pikeskole som var eid av sine bestyrere Hartvig Nissen, J.C. Keyser, Einar Lyche og B.C. Pauss. Nissens Pikeskole ble kommunalt eid i 1918/19 og endret navn til Hartvig Nissens skole i 1963. Nissen er både Norges eldste videregående skole for jenter og var Norges første høyere utdanningsinstitusjon for kvinner. Skolen er Oslos nest eldste videregående skole etter den tidligere gutteskolen Oslo katedralskole (som åpnet for jenter i 1902).

Hartvig Nissens idé for skolen var at jenter burde ha samme rett til undervisning som gutter, en ny og radikal tanke i 1849. Nissens Pikeskole etablerte seg fra midten av 1800-tallet som den mest ansette pikeskolen i Norge, med elever fra borgerskapet i hele østlandsområdet, og ble en pionér i jenters og kvinners utdanning på alle nivåer. Den var landets ledende utdanningsinstitusjon for jenter og kvinner gjennom hele andre halvdel av 1800-tallet og stod i spissen i den politiske kampen for å la jenter og kvinner få adgang til de høyere eksamenene (middelskoleeksamen og examen artium) og høyere utdanning. Skolen ble beskrevet i en debatt i det britiske parlamentet i 1907 som «pionéren blant høyere skoler for jenter i Norge».[1]

Skolens tre bestyrere B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche la i 1877 frem lovforslaget om middelskoleeksamen for jenter, som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner. Blant elevene på det første middelskolekurset var Cecilie Thoresen og Anna Bugge. Skolen var også Norges første jentegymnas og den første institusjonen i Norge som begynte med høyere utdanning for kvinner gjennom Nissens Pikeskoles seminar – foran Universitetet. Gjennom seminaret utdannet Nissens Pikeskole en stor andel av de kvinnelige lærerne i Norge på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet. Skolen tilbød etterhvert et komplett utdanningsløp fra barnehage til høyskole, eller som skolen skrev: «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».[2]

I kraft av å være den viktigste utdanningsinstitusjonen for jenter og kvinner ble skolen et tidlig samlingspunkt for kvinnesaksbevegelsen, og bidro sterkt til etableringen av bevegelsen. Mange av lærerne ved Nissens Pikeskole var offentlig kjente personer, og miljøet rundt skolen stod sentralt i etableringen av Diskusjonsforeningen Skuld og Norsk Kvinnesaksforening i 1880-årene.[3]

Nissens Pikeskole holdt den første tiden til i Rosenkrantz' gate 7, før den i 1860 flyttet til en ny bygning i Øvre Vollgate 15 som var tegnet av stortingsarkitekt Emil Victor Langlet og som har likhetstrekk med Stortinget, som ligger drøyt hundre meter unna. Bestyrer Bernhard Pauss flyttet i 1899 skolen til dens nåværende plassering i Niels Juels gate – Nye Nissens Pikeskole – etter at de bedrestilte familiene hadde begynt å flytte fra Kvadraturen til Frogner–Homansbyen-området. Skolen hadde et nært forhold til naboskolen Frogner skole i Niels Juels gate 52 og felles eiere fra 1903; Niels Juels gate 52 huset også Haagaas skole, som ble kalt «nye Heltberg».[4] De daværende private eierne Thorvald Prebensen og Theodor Haagaas solgte de to skolene Nissens Pikeskole og Frogner skole til kommunen i 1918, og kommunen overtok i 1919. Fra 1955 endret skolen gradvis karakter fra en ren pikeskole til en fellesskole for jenter og gutter, og skolen endret navn fra Nissens Pikeskole til Nissens skole i 1957 og til Hartvig Nissens skole i 1963. Skolen overtok fra 1991 også den tilgrensende bygningen til Frogner skole/Haagaas skole i Niels Juels gate 52. Skolen er internasjonalt kjent fra dramaserien Skam. Den da ganske nye progressive pikeskolen dukker også opp i Henrik Ibsens skuespill Kjærlighedens Komedie fra 1862.[5]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Undervisning for jenter (1849)

[rediger | rediger kilde]
Hartvig Nissen (1815–1874) var skolens grunnlegger, eier og bestyrer til 1872 Foto: Frederik Klem, Fridtjof Nansens bildearkiv i Nasjonalbiblioteket Hartvig Nissen (1815–1874) var skolens grunnlegger, eier og bestyrer til 1872 Foto: Frederik Klem, Fridtjof Nansens bildearkiv i Nasjonalbiblioteket
Hartvig Nissen (1815–1874) var skolens grunnlegger, eier og bestyrer til 1872
Foto: Frederik Klem, Fridtjof Nansens bildearkiv i Nasjonalbiblioteket
B.C. Pauss (1839–1907) virket ved skolen gjennom 42 år. Han etterfulgte Hartvig Nissen som bestyrer og eier i 1872.

Skolen ble grunnlagt av Hartvig Nissen som Nissens Pigeskole 1. september 1849, seks år etter opprettelsen av Nissens Latin- og Realskole, og var opprinnelig en privat pikeskole. Nissens grunnleggende idé for skolen var at jenter og gutter i størst mulig grad burde ha lik skolegang, i stedet for at jentene bare ble undervist i bibellesning og søm. Hartvig Nissen har blitt beskrevet som Norges største skolemann gjennom tidene, og spilte på 1800-tallet en avgjørende rolle i overgangen fra en gammeldags puggeskole fokusert på kristendomskunnskap og latin, til en mer moderne og pedagogisk skole med større plass for nye fag og moderne språk.[6] Nissen var i sin skolegjerning motivert av allmennhumane prinsipper. Han var den første som innførte gammelnorsk som gymnasfag.[7] Nissen var både grunnlegger og leder av skoler, og sentral skolebyråkrat.[8] Nissens Pikeskole var derfor fra starten en progressiv reformskole, og radikal både i sin idé om lik skolegang for jenter og gutter og i sine pedagogiske reformer.

Gamle Nissens Pikeskole på 1800-tallet. I toppetasjen bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer/eier B.C. Pauss og førstelærerinne Henriette Pauss med familie. Skolen dukker opp i Ibsen-skuespillet Kjærlighedens Komedie (1862)

Nissens Pikeskole etablerte seg raskt som den mest ansette pikeskolen i landet, med elever fra hele Østlandet. Ettersom skolen var en privatskole i Christiania tilhørte elevene frem til godt ut på 1900-tallet nesten utelukkende borgerskapet. Det var den første høyere skolen for jenter i Norge, den første skolen i Norge som tilbød middelskoleeksamen for jenter, landets første jentegymnas og den første institusjonen i Norge som tilbød høyere utdannelse for kvinner – og frem til Universitetet åpnet sine dører for kvinner i 1882 også den eneste – gjennom sin egen lærerskole, etterhvert kalt Kristiania lærerskole. Selv om det var en velrenommert skole, ble det til langt ut i 1870-årene ansett som nødvendig at voksne damer skiftet på å være til stede som anstand i timene.

Hartvig Nissen var skolens eneste eier og bestyrer til 1865. Da Nissen ble ekspedisjonssjef for skolevesenet i 1865 ble Johan Carl Keyser og Einar Lyche medbestyrere og medeiere i Nissens Pikeskole, og forestod i stor grad den daglige ledelsen av skolen. Samme år begynte den nyutdannede teologen Bernhard Pauss som lærer ved skolen, og i 1872 etterfulgte Pauss Hartvig Nissen som skolens tredje bestyrer og medeier. Dette «triumviratet» styrte skolen til 1897/1898, da Bernhard Pauss og Andreas Martin Corneliussen sammen overtok skolen. Fra 1900 eide Bernhard Pauss skolen alene, før den noen år senere ble solgt til eierne av Frogner skole (Thorvald Prebensen og Pauss' svigersønn Theodor Haagaas), som eide skolen til kommunen overtok i 1918. Stillingen som skolens førstelærerinne eller «kvinnelige bestyrer» ble innehatt av Hartvig Nissens svigerinne Kaja Aas i perioden 1849–65, av Augusta Hagerup i perioden 1865–85 og av bestyrer Bernhard Pauss' ektefelle Henriette Pauss i perioden 1885–1909.

Norges første kvinnelige fjellklatrer, Therese Bertheau, var elev ved Nissens Pikeskole. Hun har beskrevet skolens senere førstelærerinne Henriette Pauss (født Wegner) som sin yndlingslærer; Henriette Pauss underviste blant annet i naturhistorie og sendte elevene sine lange brev med pressede fjellplanter fra sommerferiene sine.[9][10] Bertheau ble i 1880 ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole med fagene engelsk og fransk. I en bok om skolen omtales hun som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid».

Skolen holdt opprinnelig til i Rosenkrantz' gate 7. I 1860 flyttet skolen til en ny bygning i Øvre Vollgate 15, siden kjent som Gamle Nissens Pikeskole, som er markert med blått skilt. I toppleiligheten bodde først Hartvig Nissens familie og deretter bestyrer Bernhard Pauss og førstelærerinne Henriette Pauss med familie.

Lærerskolen ved Nissens Pikeskole (1860)

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kristiania Lærerskole

Lærerskolen ved Nissens Pikeskole var Norges første høyere utdanningsinstitusjon for kvinner, og også den eneste frem til åpningen av universitetet for kvinner i 1882.

Lærerskolen kan i en viss grad føres tilbake til skolens første år, da Hartvig Nissen rekrutterte unge lærerinner til skolen. Sammen med svigerinnen Kaja Aas valgte han ut evnerike elever som ønsket å bli lærerinner, og laget et undervisningsopplegg for dem. De fikk studere teori og samtidig undervise ved pikeskolen.

I 1860 ble det etablert et eget lærerseminar ved Nissens Pikeskole: Den med Nissens Pigeskole forbundne høiere Skole for Voxne unge Piger eller Nissens Pigeskole for Voxne, også kalt Guvernanteskolen. Denne utdannelsen skulle delvis gi allmenndannelse og delvis være utdanning av kommende lærerinner. Etter at Stortinget i 1890 vedtok en ny lov om lærerseminarer etablerte bestyrer ved Nissens Pikeskole Bernhard Pauss i september 1891 et toårig privat seminar med undervisningsplan i samsvar med de offentlige seminarene: Nissens Pigeskoles Seminarium. Det skiftet navn til Kristiania Privatseminar i 1900 og til Kristiania Lærerskole i 1903.[11]

Middelskoleeksamen for jenter (1877)

[rediger | rediger kilde]
Cecilie Thoresen var elev ved det første middelskolekurset for kvinner, som startet opp ved Nissens Pikeskole i 1878. Etter eksamen i 1879 fortsatte hun kampen for å få ta examen artium og studere ved universitetet.

Skolens tre bestyrere B.C. Pauss, J.C. Keyser og Einar Lyche la i 1877 frem lovforslaget om middelskoleeksamen for jenter, som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner. Blant elevene på det første middelskolekurset som startet opp i 1878 var Cecilie Thoresen og Anna Bugge. I Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 fortalte Thoresen at «jeg var allerede blit 20 aar, men bestemte mig til at ta middelskoleexamen for saa senere at bli no».[12] Middelskoleeksamen oppfylte de teoretiske kravene til lærereksamen og var den høyeste utdannelsen kvinner kunne oppnå i Norge på den tiden. Etter å ha tatt middelskoleeksamen ved Nissens Pikeskole i 1879 fortsatte Thoresen kampen for å ta examen artium, en eksamen kvinner fikk adgang til i 1882. Thoresen var sammen med venninnen fra Nissens Pikeskole, Anna Bugge, sentral i etableringen av Diskusjonsforeningen Skuld, forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. En rekke av foreningens grunnleggere og tidlige ledere var lærere og/eller tidligere elever ved Nissens Pikeskole.

Examen artium for jenter (1887)

[rediger | rediger kilde]

Høsten 1887 etablerte Nissens Pikeskole etter initiativ fra bestyrer Bernhard Pauss også en artiumsklasse for kvinner. Klassen hadde ti elever, seks gikk opp til examen artium som privatister og fem bestod. På grunn av svak etterspørsel ble det ikke startet en ny klasse. Pauss tok i samarbeid med to andre pikeskoler (Berle og Olaf Berg) i 1900 initiativ til et fellesgymnas, der skolene samarbeidet om undervisningen og tok ansvar for ett årskull hver. Nissens Pikeskole startet opp med 26 artiumselever i 1901 og 14 – blant dem Pauss' datter Karoline Louise – tok examen artium som privatister i 1904. Dette prosjektet opphørte i 1905 på grunn av sviktende etterspørsel. I 1920 åpnet Nissens Pikeskoles gymnasium som det første og eneste eksamensberettigede pikegymnas i Norge, og siden ble skolen en ren høyere skole, etterhvert kun gymnas.

Skolen flytter til Niels Juels gate (1899)

[rediger | rediger kilde]
Henriette Pauss, skolens førstelærerinne eller «kvinnelige bestyrer» 1885–1909, var gift med skolens eier og bestyrer Bernhard Pauss

De fleste av skolens elever bodde frem til 1880-årene i sentrum, men etter byutvidelsen i 1878 begynte de bedrestilte familiene å flytte ut til Frogner–Homansbyen-området lenger vest. Skolens bygning i Øvre Vollgate hadde også blitt for liten for den stadig mer omfattende virksomheten. Bestyrer Bernhard Pauss bestemte derfor å flytte skolen. Han kjøpte en eiendom i Niels Juels gate 56 og fikk Hartvig Nissens sønn, arkitekt Henrik Nissen, til å tegne en ny skolebygning. Den nye skolebygningen – Nye Nissens Pikeskole – stod ferdig i 1899 og skolen flyttet da til Niels Juels gate, der den fortsatt ligger.[13]

«Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar» (1900)

[rediger | rediger kilde]

I 1900 etablerte Nissens Pikeskole sin egen barnehage, etter initiativ fra skolens førstelærerinne Henriette Pauss. Skolen kunne nå tilby et komplett utdanningsløp fra barnehage til høyskole, eller som skolen skrev: «Barnehave – Pigeskole – Gymnasium – Seminar».[2] Etter at skolen ble overtatt av Frogner skole ble barnehagen felles for de to skolene. Barnehagen bestod til utgangen av skoleåret 1917–18.

Skolen blir kommunal (1918–19)

[rediger | rediger kilde]

Christiania kommune begynte med kommunale gymnasklasser i 1916, og 1918–1919 kjøpte den tre av de høyere privatskolene, Vestheim, Frogner og Nissens pikeskole. Den offentlige skolens vekst gjorde det vanskelig for privatskolene å overleve, og de daværende eierne Prebensen og Haagaas besluttet derfor å selge skolen. Salget ble gjennomført i 1918, men de forrige eierne fortsatte å styre skolen frem til 1919, da den ble underlagt kommunal forvaltning. Da skolen ble kommunal ble småklassene (1. til 5. klasse) nedlagt, og skolen var deretter kun middelskole og gymnas. Senere ble skolen et rent gymnas.

Nissens pikeskole var i 1919 den første skole i Norge som opprettet et elevråd, etter initiativ fra skolens rektor Christen Mellbye (inspirert av Otto Anderssens skrifter og tanker).

Andre verdenskrig (1940–45)

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig var skolebygningen i perioder brukt av Norges Røde Kors eller rekvirert til kaserne av okkupasjonsmyndighetene. I de periodene bygningen ikke var rekvirert huset den både Nissens Pikeskole, Frogner skole, Oslo katedralskole og Vestheim skole.

Gutter på Nissens Pikeskole (1955); musikk- og dramalinjer

[rediger | rediger kilde]

Høsten 1955 kunne Nissens Pikeskole ønske både jenter og 4 modige gutter velkommen til landets første forsøksklasse på engelsklinje med musikk

Rygg 1999 s. 76

Skolens hundreårsjubileum i 1949 ble markert med festmøte i Universitetets aula med musikk av Nationaltheatrets orkester, med kronprins Olav, kronprinsesse Märtha, kirke- og undervisningsministeren og Oslos ordfører til stede. I festtalen løftet rektor Birger Brinck Lund frem den reformvennlige skolen som hadde følt ansvar for kvinners utdannelse, og understreket skolens demokratiske innstilling, som den første skolen med et elevråd.[14]

Høsten 1955 begynte fire gutter på Nissens Pikeskole, sammen med hundrevis av jenter. De hadde søkt seg til skolens nye forsøksprosjekt: engelsklinje med musikk, landets første musikklinje på gymnaset. På det tidspunktet var bare denne forsøkslinjen åpen for gutter ved skolen. I 1957 vedtok skolestyret at både jenter og gutter skulle tas opp i høstens 1. realskoleklasse.

I 1967 satte musikklinjen opp operaen Porgy and Bess av George Gershwin. Ingeborg Kindem og Maja Lise Rønneberg Rygg var ansvarlige for prosjektet. Oppsetningen fikk god mottakelse, og ideen til en dramalinje oppstod. Dramalinjen startet opp i 1969 og fikk raskt et godt rykte i skuespillermiljøer. En lang rekke tidligere elever har blitt profesjonelle skuespillere.[15]

Hartvig Nissens skole

[rediger | rediger kilde]

Fra andre halvdel av 1950-årene endret skolen gradvis karakter fra en ren pikeskole til en fellesskole for jenter og gutter. 1. august 1957 endret skolen derfor navn fra Nissens Pikeskole til Nissens skole.[16] I 1963 endret skolen navn til Hartvig Nissens skole, etter forslag fra lærerkollegiet ved skolen.[17]

Frem til 1960-årene var Hartvig Nissens skole både realskole og gymnas, men deretter ble skolen et rent gymnas, etter at realskolen ble avskaffet i Norge. Etter skolenedleggelsene i 1960- og 1970-årene, da fem tradisjonsrike gymnas ble nedlagt på Oslo vest, var Hartvig Nissens skole den eneste gjenværende skolen med tradisjonell gymnasstruktur på den kanten av byen. Fra 1991 overtok skolen bygningene som hadde tilhørt de nå nedlagte naboskolene.

Fra 2021 til 2024 blir hele skoleanlegget totalrehabilitert og utvidet med tre nybygg, herunder et nytt dramahus og underjordiske gymsaler.[18] Samtidig stenges President Harbitz gate for trafikk gjennom skoleområdet, slik at skoleanlegget får et mer sammenhengende og uforstyrret preg.

Skolen har idag undervisningstilbud på videregående trinn innen studiespesialisering (tidligere allmennfag) og musikk, dans og drama.

Frogner og Haagaas skoler

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikler: Frogner skole (Oslo) og Haagaas Artiumskursus

Skolemannen Theodor Haagaas grunnla «studentfabrikken» Haagaas Artiumskursus og var en sentral personlighet og medeier i Frogner skole, og var også medeier i Nissens Pikeskole

Frogner skole og Haagaas skole hadde siden begynnelsen av 1900-tallet et nært forhold til Nissens Pikeskole. De to skolene holdt til i Niels Juels gate 52, en bygning som nå er overtatt av Hartvig Nissens skole, og er dermed en del av skolens historie. Fra 1903 og frem til kommunen overtok i 1919 hadde Nissens Pikeskole og Frogner skole felles eiere (Thorvald Prebensen, Fredrik Gjertsen, Theodor Haagaas). Haagaas skole ble drevet av Theodor Haagaas, som var en av eierne av både Frogner skole og Nissens Pikeskole, og var en «studentfabrikk» i tradisjonen etter Heltbergs Studentfabrik; Mosse Jørgensen skrev at «om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den».[4] Haagaas var svigersønn av Nissens Pikeskoles mangeårige eiere og ledere Bernhard Pauss og Henriette Pauss, og gift med lærer ved Nissens Pikeskole Henriette Wegner Paus.

I kultur

[rediger | rediger kilde]

Handlingen i NRK-dramaserien Skam er lagt til Hartvig Nissens skole.[19] Skam bidro til å gjøre skolen verdensberømt, og en rekke fans av serien har oppsøkt skolen.[20][21][22][23]

Skolen dukker også opp i et av Henrik Ibsens tidlige skuespill, Kjærlighedens Komedie (1862). Ibsenforsker Ivo de Figueiredo skriver at «Kjærlighedens Komedie er rik på så mange måter (...) For leserne var likevel referansene til samtidens Christiania mest iøynefallende; den skarpsynte kunne gjenkjenne steder og institusjoner i byen som flørtestrekningen Kurland, Hartvig Nissens pikeskole».[5]

Bygninger

[rediger | rediger kilde]
Nye Nissens Pikeskole (bygg A) i Niels Juels gate, oppført for skolens daværende bestyrer og eier Bernhard Pauss i 1899, da skolen flyttet fra Gamle Nissens Pikeskole i Kvadraturen
Frogner og Haagaas skoler (bygg B). Bygningen huset Frogner skole og Haagaas skole, to skoler med et nært forhold både til hverandre og til Nissens Pikeskole

Skolen omfatter i dag følgende bygninger

  • Nye Nissens Pikeskole (også kalt bygg A eller Bernhard Pauss' hus), tradisjonelt Niels Juels gate 56, ferdigstilt 1899, skolens opprinnelige bygning i Niels Juels gate, oppført av skolens eier og bestyrer Bernhard Pauss da han flyttet skolen fra Gamle Nissens Pikeskole i Øvre Vollgate 15 til Niels Juels gate 56 på Frogner
  • Tidligere Frogner og Haagaas skoler (også kalt bygg B), tradisjonelt Niels Juels gate 52. Bygningen huset Frogner skole (nedlagt 1970) og Haagaas skole (nedlagt 1955), to skoler med et nært forhold både til hverandre og til Nissens Pikeskole. Frogner skole og Nissens Pikeskole hadde samme eiere fra 1903. Haagaas skole ble drevet av Theodor Haagaas, en av eierne av både Frogner skole og Nissens Pikeskole, og var en «studentfabrikk» som ble oppfattet som en etterfølger av Heltbergs Studentfabrik.[4] Haagaas var svigersønnen til bestyrer og eier Bernhard Pauss på Nissens Pikeskole.
  • Tidligere Frogner handelsskole (også kalt bygg C), tradisjonelt President Harbitz’ gate 3, bygningen overtatt av Hartvig Nissens skole i 1991

Et nytt dramahus og underjordiske gymsaler er under oppføring fra 2021.

Skolens adresse fra 1899 til 2020-årene var Niels Juels gate 56, men nylig har skolen fått President Harbitz' gate 11 som hovedadresse. Skoleanlegget ligger i krysningspunktet mellom Niels Juels gate og President Harbitz' gate.

Om navnet

[rediger | rediger kilde]

Skolen er navngitt etter sin grunnlegger Hartvig Nissen. «Nissen» er et dansk slektsnavn (opprinnelig et patronym) som betyr «sønn av Nis»; Nis er en kortform for Nils (i seg selv fra gresk Nikoláos, «seier» og «folk») og var en del brukt som fornavn i Midt- og Sønderjylland. Skolens grunnlegger Hartvig Nissen tilhørte Nissen-slekten fra Fredericia. Hartvig Nissen var ikke i slekt med sin etterfølger Bernhard Pauss (faren og sønnen hadde Nissen som mellomnavn).

Skolens eiere, ledere og lærere

[rediger | rediger kilde]
Det eldste gruppebildet av skolens faste personale (1893): På bildet bl.a. bestyrerne og medeierne Bernhard Pauss, Einar Lyche og Johan Carl Keyser samt Hartvig Lassen og Henriette Pauss
Therese Bertheau var lærer i engelsk og fransk, og ble omtalt som «en fremragende lærerinne, fryktet og elsket på samme tid». Hun var også kjent som fjellklatringspionér.
Henriette Wegner Paus var en av skolens unge lærere rundt århundreskiftet og også skolens kasserer, og var datter av skolens eiere Bernhard Pauss og Henriette Pauss
Private eiere 1849–1918
  • Hartvig Nissen (1849–1872, eneeier til 1865, så en tredjedel)
  • Einar Lyche (1865–1897, medeier, en tredjedel)
  • Johan Carl Keyser (1865–1898, medeier, en tredjedel)
  • Bernhard Pauss (1872–1903, medeier med en tredjedel fra 1872, en halvpart fra 1898 og eneeier fra 1900)
  • Andreas Martin Corneliussen (1897–1900, medeier, en tredjedel fra 1897, en halvpart fra 1898)
  • Frogner skoles interessentskap (1903–1918). Interessentskapet bestod i 1903 av Thorvald Prebensen og Fredrik Gjertsen (som døde året etter); Theodor Haagaas ble tatt opp i interessentskapet i 1913. Disse hadde sitt virke ved naboskolen Frogner skole og deltok ikke aktivt i den pedagogiske ledelsen av pikeskolen, men skolene hadde samme forretningsmessige ledelse. Interessentskapet solgte skolen til kommunen i 1918, men fortsatte å styre den frem til 1919.
Bestyrere
«Kvinnelige bestyrere», førstelærerinner eller «inspektriser»
Rektorer
Andre kjente lærere[24]

Nissenrevyen

[rediger | rediger kilde]
Nissenrevyen 2011 – «TIL SALGS!»

Nissenrevyen er en årlig revy som skolens elever har satt opp siden 1983.[27]

Revyoversikt

[rediger | rediger kilde]

Revyoversikt (ufullstendig liste):

1983: Kvinnerevyen

1985: Oioi

1987: Nå er kabel'n lang

1988: Vi er alle nisser

1989: Kutt, kutt

1996: Gatelangs

1997: OKEI – Frikere på Frogner

1998: Se Hva Som Skjer

1999: Millenium

2000: Gratis øl

2001: N

2003: Live

2004: Fremtiden i våre hender

2005 Indie – vi skylder ingen noe

2006: Nissenrevyen «og» en skikkelig dødsfønki undertittel egentlig

2007: Umisforstårlig

2008: Knæsj

2009: Moralistene

Instruktører: Ukjent

Revystyret: Sophia Berenika Broch, Martin Melvold, Victoria Svendsen & Sondre Hopstad

2010: Super Mega Turbo HD 3000

Instruktører: Ukjent

Revystyret: Karoline Husjord, Markus Weisser & Ole Engest

2011: Til Salgs! (ÅRETS REVY)[28]

Instruktører: Joachim Selvåg & Herman Bråten

Revystyret: Mattis Ohana Goksøyr, Aksel Borgen, Guro Karijord & Ida Bing

2012: Tabloitiden - En steroid tabloid [29]

Instruktører: Ukjent

Revystyret: Andrea Steen Svendsen & Jeanett Helsvig

2013: Så mye snakker jeg, så mye lytter jeg, så mye sitter igjen![30]

Instruktører: Ukjent

Revystyret: Fabian Christensen, Ulrikke Bing & Ulrik Weisser

2014: Ta plass![31]

Instruktører: Ukjent

Revystyret: Maria Schrøder, Oda Djuplasti, Juie Næss Mikalsen & Lina Sørlie Strand

2015: Helt tilfeldig[32]

Instruktører: Ukjent

Revystyret: Oscar Wicken, Thora Bjørke Sandberg, Emma Sofie Goffeng & Othilia Buer Vase

2016: Smakløs[33]

Instruktører: Even Torgan, Sigurd Vespestad Marthinussen & Aslak Maurstad

Revystyret: Kristoffer Hudson, Mira Gullichsen, Sahra Sousa Moseby og Pernille Sophie Mantor

2017: MAX[34]

Instruktører: Frederik Sjaastad Næss, Ina Svenningdal & Joachim Selvåg.

Revystyret: Mia Rose Maanum, Petter Samdal & Nanna Weisser

2018: Snill (ÅRETS REVY) [35]

Instruktører: Aslak Maurstad, Even Torgan & Fanny Vaager

Revysjefer: Kornelia Skogseth, Pia Sterud-Brownlee, Ingrid Blyverket og Tarjei Sandvik Moe

2019: Ekte Fake[36]

Instruktører: Jesper Breen Frilseth og John Gunnar Edvinsen

Revystyret: Ylva Johnsen Stefferud, Aksel Tyr Kopperud, Maria Eriksen Matland, Tone Skaarseth Rørvik & Anna Aarhus Hudson

2020: Nissenrevyen[37]

Instruktører: Thomas Gallagher og Mikkel Gundelach

Revystyret: Anna Hudson (Styreleder), Simone Karlsen, Sara Shillington, Hanna Pay Eriksen og Linde Myklebust Hodne (Minirevysjef)

2021: Sakte Black [38]

Instruktører: Jonas Lund, Hanna Heider Hov & Kasper Antonsen

Revystyret: Linde Myklebust Hodne (Styreleder), Hanna Walberg, August Gjørvaag, Anna Bachmann & Laura Øyen Akerø (Minirevysjef)

2022: Familien (ÅRETS REVY)[39]

Instruktører: Amalie Stuve & Ida Oldeide Hay

Revystyret: Laura Øyen Akerø (Styreleder), Stelle Holter Lowery (økonomiansvarlig), Emelie Alsaker Synnes, Julia Steen-Olsen & Nina Dahl-Gavelstad (Minirevysjef)

2023: Blomst (ÅRETS REVY)[40]

Instruktører: Jørgen Lervik Dahlstrøm & Elise Refsnes Hasselknippe

Revystyret: Nina Dahl-Gavelstad (Styreleder), Rebecca Stangeland Kaufman (Økonomianvarlig), Daniela Chavez Sliper, Nora Lekva Ylvisåker & Nicolay Viggen (Minirevysjef)

2024: LALALALA[41]

Instruktører: Karoline Schau, Hedda Gundersen Gullikstad & Mikkel Maanum.

Revystyret: Nicolay Viggen (Styreleder), Tom Leo Bergan Dahlgren (Øknomiansvarlig), Embla Ødegaard, Hennie Hernæs Kvanvig & Iben Vedal Osa (minirevysjef)

Kjente elever

[rediger | rediger kilde]

Listen omfatter elever på alle nivåer, herunder pikeskole/barneskole, middelskole/realskole, gymnas/videregående skole og seminar/lærerskole.

Mathilde Schjøtt var en fremstående intellektuell, og medstifter og medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening
Eva Nansen
Prinsesse Astrid som russ ved Nissens Pikeskole i 1950

Skolen het Nissens Pikeskole (Nissens Pigeskole) fra 1849 til 1957. Deretter het den Nissens skole 1957–1963 og Hartvig Nissens skole fra 1963. Den var en ren pikeskole frem til 1955. Fra 1955 begynte skolen gradvis å ta inn også gutter som elever.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sessional Papers, vol. 22, s. 69, H.M. Stationery Office/House of Commons, 1907
  2. ^ a b Morgenbladet. 1901-07-24. 
  3. ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 33), Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
  4. ^ a b c Jørgensen, Mosse (1997). «Haagaas Artiumskursus». Skoler jeg møtte. Pedagogisk psykologisk forlag. s. 42–51. ISBN 8277670591. 
  5. ^ a b Figueiredo, Ivo de (2019). Henrik Ibsen: mennesket og masken. Aschehoug. s. 184. ISBN 9788203364365. «Kjærlighedens Komedie er rik på så mange måter (...) For leserne var likevel referansene til samtidens Christiania mest iøynefallende; den skarpsynte kunne gjenkjenne steder og institusjoner i byen som flørtestrekningen Kurland, Hartvig Nissens pikeskole» 
  6. ^ «Skolereformatorens skoler». Dagsavisen. Besøkt 4. juli 2023. 
  7. ^ Helge Ytrehus: «Kunnskap gir makt», Norsk kulturhistorie bind 4 (s. 191), Oslo 1984, ISBN 82-03-11210-2
  8. ^ Per Braseth, Hartvig Nissen: skole- og samfunnsreformator, Snøfugl, 2015
  9. ^ Therese Bertheau. Fri flyt. 2016. s. 29. ISBN 9788293090489. 
  10. ^ Frykt og jubel i Jotunheimen. Skald. 2015. s. 56. ISBN 9788279592235. 
  11. ^ Oslo skolemuseum. «Nissens pigeskole for voksne». Kulturpunkt. Besøkt 3. juli 2023. 
  12. ^ Kvindelige studenters jubilæumsskrift. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. 1907. 
  13. ^ Oslo skolemuseum. «Hartvig Nissens skole – Nissens pigeskole». Kulturpunkt. Besøkt 3. juli 2023. 
  14. ^ Rygg 1999 s. 60
  15. ^ Historien om Hartvig Nissens skole
  16. ^ «Nissens Pikeskole forsvinner». VG. 25. mai 1957. s. 6. 
  17. ^ «Hartvig Nissens skole». Aftenposten. 23. mars 1963. s. 10. 
  18. ^ «Rehabilitering av Nissen». Arkivert fra originalen 18. juli 2023. Besøkt 20. juli 2023. 
  19. ^ tv.nrk.no Skam nett-TV
  20. ^ Efter populær tv-serie: Danske unge valfarter til norsk gymnasium, Jyllands-Posten
  21. ^ «Skam»-skole blir nedrent av danske fans - nå tar rektor grep, Dagbladet
  22. ^ Skam-skolen stenger dørene for danske fans, NRK
  23. ^ Kate og William oppriktig nysgjerrig på «Skam», Utdanningsnytt
  24. ^ Nissens Pigeskole og Privatseminar. Christiania. 1900. s. 27–29. 
  25. ^ Vibe, Anne-Mette (2012). Therese Bertheau. Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 13. ISBN 9788280370273. 
  26. ^ Studentene fra 1905. no: Grøndahl. 1930. s. 133. 
  27. ^ LINDA LUND NILSSON (6. januar 2007). «Var lovende på Nissen». Aftenposten. Arkivert fra originalen 14. april 2009. Besøkt 28. mars 2022. 
  28. ^ «Solgt!». www.aftenposten.no. 11. januar 2011. Besøkt 21. oktober 2024. 
  29. ^ «Nissenrevyen». YouTube. Besøkt 21. oktober 2024. 
  30. ^ «Nissenrevyen: #denfølelsen». www.aftenposten.no. 8. januar 2013. Besøkt 10. januar 2023. 
  31. ^ «Nissen tar revysjangeren tilbake». www.aftenposten.no. 10. januar 2014. Besøkt 10. januar 2023. 
  32. ^ «Nissenrevyen er kvalitet i alle ledd». www.aftenposten.no. 8. januar 2015. Besøkt 10. januar 2023. 
  33. ^ «Nissenrevyen 2016: Smakløs revy med smakfull meny». www.aftenposten.no. 9. januar 2016. Besøkt 10. januar 2023. 
  34. ^ «Nissenrevyen 2017: Ikke et kjedelig sekund i Skam-kulissene». www.aftenposten.no. 7. januar 2017. Besøkt 21. oktober 2024. 
  35. ^ «NISSENREVYEN 2018: SNILL (11.04.2018) - FOREST». forest.nationaltheatret.no. Besøkt 21. oktober 2024. 
  36. ^ «Nissenrevyen 2019 er hinsides gøy, mener vår anmelder». www.aftenposten.no. 5. januar 2019. Besøkt 10. januar 2023. 
  37. ^ «Årets første sekser går til Nissenreyven 2020!». www.aftenposten.no. 5. januar 2020. Besøkt 10. januar 2023. 
  38. ^ Nissenrevyen (20. mars 2021). «NISSENREVYEN 2021 - Konsept». Besøkt 21. oktober 2024. 
  39. ^ «Nissenrevyen 2022: Et herlig og sprøtt familieselskap». www.aftenposten.no. 2. mai 2022. Besøkt 10. januar 2023. 
  40. ^ Menne, Eyvind Sverre (7. januar 2023). «(+) Anmeldelse av Nissen-revyen 2023: Det var buketten sin, gitt!». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 10. januar 2023. 
  41. ^ Ciftci, Pinar (6. januar 2024). «(+) Nissenrevyen 2024: Kunsten å flykte fra livet». Avisa Oslo (på norsk). Besøkt 21. oktober 2024. 
  42. ^ Ytreberg 1949 s. 77

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hartvig_Nissens_skole&oldid=24800028»