Ulsrud videregående skole

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°53′7,4040″N 10°51′2,5380″Ø

Ulsrud videregående skole
Ulsrud vgs 05.jpg
MottoMestring - Mangfold - Miljø
SkoletypeVideregående skole
Koordinater59°53'7.404"N, 10°51'2.538"E
Grunnlagt1964 / 1976
KommuneOslo
BydelØstensjø
AdresseTor Jonssons veg 5
RektorDavid MacDonald Dunlop
Elever625 (2016)
Ansatte88 (2016)
NettstedOffisielt nettsted

Ulsrud videregående skole er en videregående skoleBøler i Oslo.

Skolen ble opprettet i 1964 som Bøler realskole med tilbud også som framhaldsskole. Skolen hadde opprinnelig 14 realskoleklasser, med elever fra mange steder i byen. På det meste hadde skolen 1100 elever. I 1973 fikk skolen to gymnasklasser, og i løpet av skoleåret 1976/77 fikk skolen sitt nåværende navn. Ulsrud videregående fikk senere klasser i handel- og kontorfag.[1]

Skolen tilbyr nå tre utdanningsprogram: studiespesialisering, helse- og oppvekstfag og idrettsfag. På Ulsrud videregående skole er det mulig å ta andre året i Cambridge i England. Undervisningen er på engelsk selv om elevene følger norske læreplaner. Skolen har også hatt samme tilbudet tidligere, da med andre skoleår ved The Bournemouth and Poole College of Further Education i Bournemouth.

Ulsrud videregående skole var nasjonal demonstrasjonsskole for skoleårene 2006-2008.

Om skolen[rediger | rediger kilde]

Fagtilbud[rediger | rediger kilde]

Skolen tilbyr i dag tre utdanningsprogram (tidligere kalt studieretninger), Studiespesialisering (ST), Helse- og oppvekstfag (HO) og Idrettsfag (ID). Helsefag og idrettsfag ble innført i sammenheng med Reform 94, mens Studiespesialisering før Kunnskapsløftet eksisterte under navnet Allmenne, økonomiske og administrative fag. Skolen har tradisjonelt stått sterkt innenfor økonomiske fag og tilbyr i dag en egen gründerlinje, i tillegg til at de økonomiske programfagene utgjør en viktig del av studiespesialiseringen.

Innenfor Studiespesialisering tilbys programområdene Realfag og Samfunnsfag og Økonomi, i tillegg tilbys en egen gründerlinje med 30 elevplasser.

Innenfor HS tilbys områdene

  • Helsefremmende arbeid
  • Kommunikasjon og samhandling
  • Yrkesutøvelse
  • Prosjekt til fordypning

Innenfor Idrettsfag tilbys det forskjellige spesialidretter elever kan fordype seg i, blant annet golf, ishockey, fotball, håndball, ishockey, langrenn og innebandy. Elever kan i stedet velge breddeidrett. Skolen har også benyttet Bølerhallen flittig siden denne ble åpnet.

Skolen er den mest søkte til Helse- og sosialfag i Oslo med 104 primærsøkere til høsten 2008 og den andre mest søkte til Studiespesialisering i skolesone syd/øst etter Lambertseter videregående skole med over 100 primærsøkere. Skolen hadde 32 primærsøkere til studieretningen Idrettsfag, mot 34 i 2007.

For ST er snittet for inntakselevene til skolen karakteren 4, mens den ligger på 3,5 for HS og Idrettsfag.[trenger referanse] Den nedre poenggrensen for inntak til studiespesialisering var 27,10 poeng i 2011, mens den var 34 for idrettsfag og 25 for helse- og sosialfag.[2]

Skolegården, sett fra toppen av A-bygget. B-bygget er til høyre og C-bygget er synlig like nedenfor. Til venstre ligger D-bygget. Paviljongen kan sees i nedre del av skolegården

Beliggenhet og bygning[rediger | rediger kilde]

Kart over Bøler-området

Ulsrud videregående skole ligger på Bøler i Bydel Østensjø sørøst i Oslo og med kort avstand til Ulsrud og Bøler T-banestasjon. Skolen er nabo til Bøler skole og Østmarka mot øst og har kort avstand til Haraløkka Idrettsanlegg. Besøksadresse er Tor Jonssons veg 5, som passeres av General Ruges vei på vestre side. Skolebygningen er klart synlig fra Bøler T-banestasjon og Bølerbakken.

Skolen er delt opp i fire bygg, hver på tre etasjer. Tre av dem er undervisningsbygg og betegnes Bygg A, Bygg B og Bygg C. Disse tre byggene er vendt mot General Ruges vei og er klart synlig fra områdene vest for skolen. Det fjerde bygget, Bygg D, er plassert ved inngangen og omfatter kantine, aula, gymsaler og garderober. Innkjørsel skjer via Olav Nygards veg, som passerer A-bygget før den munner ut i General Ruges vei. Rett nedenfor C-bygget vokser det et lønnetre som ble plantet i 1997 av en lærer som pensjonerte seg samme år. Bak dette befinner det seg en blåfarget trebygning kalt Paviljongen. Den ble opprinnelig satt opp som et provisorisk skolebygg i år 2000 da vinduene på skolen skulle skiftes ut og senere også under renovasjonen av fasade og ventilasjonsanlegget på skolen.[3] Bygget har fortsatt sin rolle som alternativt klassebygg og brukes i tillegg som møterom for skolens elevråd.

Historie[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen i områdene Bøler, Oppsal, Bogerud og Skullerud begynte på midten av 1950-tallet og fortsatte utover i 1960-årene. Et stort antall av de som flyttet inn i de nye drabantbyene var barn, noe som skapte et stort og økende behov for barneskoler. Alt i 1957 ble Bøler skole åpnet, deretter fulgte Nøklevann skole i 1963 og så Rustad skole i 1967. Alle disse var syvårige barneskoler.

Det hadde fra før andre verdenskrig vært mulig for elever å ta realskole eller framhaldsskole etter den obligatoriske folkeskolen, som fungerte som et supplement og (kun i realskolens tilfelle) ga grunnlag for opptak til gymnaset. Fra og med 1959 begynte man i Oslo å bygge kombinerte real- og framhaldsskoler, inkludert Sandaker skole i 1959 (nå Nordpolen skole), Manglerud skole i 1960 (nå Manglerud videregående skole), Linderud skole og Karlsrud skole (som senere skiftet navn til Lambertseter). Mot slutten av 60-tallet ble alle disse gradvis omgjort til rene ungdoms- eller videregående skoler.

Første skoleår[rediger | rediger kilde]

19. august 1964 ble Ulsrud videregående åpnet av skolestyrets leder Bernt H. Lund og daværende skolesjef Eivind Jørgensen som kombinert real- og framhaldsskole under navnet Bøler ungdomsskole. Første rektor ble Kristian Gustav Dørum, som tidligere hadde ledet Oppegård Linjedelte ungdomsskole i Kolbotn.[4] Utover 60-tallet gikk skolen gradvis over fra kombinert skole til en mer enhetlig skole og fra og med 1968 var skolen å regne som ren ungdomsskole.

Ved åpningen hadde skolen 580 elever, 26 klasser og et lærepersonale på 36. Utover det første skoleåret sank tallet til 577; av disse var det 14 realskoleklasser med 373 elever (64,7 % av elevflokken) og 9 framhaldsskoleklasser med 204 elever (35,3 % av elevflokken). Av de 14 realskoleklassene var 10 av dem førsteårsklasser fra folkeskolen, mens de resterende fire ble overført fra andre og tredje året på Teisen og Elisenberg skoler.

Det var likevel Bøler, Oppsal og Nøklevann barneskoler som brorparten av elevene sognet fra. Senere kom også elever fra Rustad skole med.

Ved skoleårets slutt hadde tallet sunket til 543 elever fordelt på 21 klasser.

60-årene[rediger | rediger kilde]

Høsten 1965 ble skolebiblioteket overlevert fra Deichmanske bibliotek og i 1966 ble skolefanen ferdigstilt. Skoleåret 1965/1966 ble markert av at skolen ikke var godt nok utstyrt på alle områder. Ettersom alle klasserommene manglet blending måtte kantina benyttes som filmsal, og underbemanning i administrasjonen gjorde at kontorpersonalet måtte påta seg mange ekstra oppgaver. Med bare ett skolekjøkken måtte man også improvisere når det kom til heimkunnskapstimer. Skolen hadde heller ingen rådgiver, en oppgave rektor og lærere derfor delvis måtte håndtere. Samtidig økte antallet elever fra rundt 540 til nesten 800 fordelt på 32 klasser. Sammensetningen endret seg også noe, blant annet kom det flere fra Trasop skole, og fordelingen mellom realskole og framhaldsskole på førstetrinnet forskjøv seg til henholdsvis 71 % og 29 % (mot 64,7 % og 35,3 % forrige skoleår). Som følge av økningen i elevflokken ble antall lærere utvidet fra 33 til 46.

I 1968 gikk en gruppe ungdom til aksjon mot flere institusjoner og ni skoler i Oslo, deriblant Bøler ungdomsskole, hvor det ble heist FNL-flagg under mottoet Skap en ... to, tre mange Manglerud. Aksjonen mot skolene var en støtteerklæring til elevene ved Manglerud som hadde gjort det samme ved sin skole tre uker tidligere.

Ønske om navneendring[rediger | rediger kilde]

Skolens navn ble et aktuelt tema kort tid etter åpningen av skolen. Allerede i juli 1965 uttrykte rektor Dørum ønske om at navnet burde endres. Ikke bare delte skolen navn med sin nærmeste nabo Bøler barneskole, men de to skolene hadde i tillegg samme besøksadresse (dette ble senere endret), som resulterte i flere misforståelser og problemer for administrasjonen, eksempelvis at regninger og viktig post ble sendt til feil skole. At de to skolene ikke fungerte som én enhetlig skole og likevel lå så nær hverandre, forsterket ønsket om navneendring.

Skolerådmann Ivar Knutsson var enig i dette og anbefalte i august samme år at det er meget som taler for en navneforandring når det gjelder Bøler-skolen. Siden Bøler ungdomsskole både var yngre og utdanningsmessig høyere enn Bøler barneskole, gikk Dørums ønske om navneendring godt sammen med prinsippet om at det i tilfellet to nærliggende skoler med samme stedsnavn var den yngste eller høyere skolen som skulle skifte navn. Forutsetningen var da at skolene ikke hadde svært nær tilknytning. Samtidig understreket rådmannen at forslag til nytt navn måtte få støtte blant lokalbefolkningen og at det skulle brukes lokale stedsnavn.

Saken ble deretter drøftet i lærerrådet og foreldreforeningen på skolen, som kom fram til hvert sitt forslag.

Lærerrådet vedtok enstemmig å fremme Ulsrud ungdomsskole som nytt navn på skolen. Forslaget ble begrunnet med at skoleeiendommen lå (og ennå ligger) rett ved Olav Nygards veg (både hovedinnkjørselen, vaktmesterboligen og parkeringsplassen til skolen er plassert ved denne veien). På denne tiden var veien kun en smal gangvei, og krysset General Ruges vei før den munnet ut ved Ulsrud T-banestasjon. Lærerrådet mente derfor at korteste adkomst til veien, og dermed til skolen, var via denne T-banestasjonen. Det ble også funnet at eiendommen ligger på et område som tidligere ble regnet til Ulsrud (Tveterskogen), noe man mente talte for at Ulsrud-navnet passet best og ville få god oppslutning blant lokalbefolkningen.

Foreldreforeningen på sin side gikk inn for forslagene Haraløkka og Beverlia. Beverlia var navnet på en husmannsplass tilhørende Ulsrud gård, mens Haraløkka er navnet på idrettsanlegget som ligger like ved skolen.

Men det kom også inn andre forslag, der det viktigste var Myrvoll ungdomsskole, etter navnet på en husmannsplass som lå rett utenfor skoleeiendommen. Foreningen Oppsal Vel var uenig i forslaget, blant annet fordi en mente dette kunne forveksles med stedsnavnet Myrvoll i Oppegård kommune. Foreningen fremmet derfor selv flere forslag:

  1. Sørli skole: Navnet på en gammel husmannsplass som lå mellom skolen og Nøklevann. For å gjøre det mer lokalt ønsket noen å gi skolen navnet Østli for dermed å henvise til steder som Østmarka, Østmarkveien, Østbyfaret og Østbyveien, som alle ligger i nærheten av skolen. Forslaget fikk noe tilslutning.
  2. Braaten skole: Braaten var navnet på en gård fra 1700-tallet som hadde ligget litt sør for Sørli. Den hadde blitt kjøpt av Aker kommune (i dag en del av Oslo kommune) og blitt benyttet som bolig for skogforvalteren men var senere blitt nedlagt grunnet vannrestriksjoner. Forslaget ble begrunnet i at adkomstveien til gården hadde gått rett forbi skolen. Også her var det noen som ønsket å føye til en referanse til skolens beliggenhet ved å endre det til Østbraaten skole.
  3. Til sist var det noen i foreningen som foreslo en sammensetning av flere nærliggende strøk, som for eksempel Oppsal-Bøler-Ulsrud. Dette forslaget fikk liten støtte og ble i et skriv fra foreningen beskrevet som «søkt».[5]

Skolerådmannen valgte å gi sin støtte til forslaget Myrvoll, og mente at faren for forveksling med Myrvoll i Oppegård var meget liten. Forslaget ble derfor vedtatt, men grunnet uenighet og misnøye med forslaget fra både rektor, elever og elevråd ble hele avgjørelsen utsatt. Først et tiår senere ble problemstillingen tatt opp igjen.

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1972 kom det fram at organiserte grupper hadde begynt med narkotikasalg på flere ungdomsskoler, deriblant Bøler. Dette ble karakterisert som en skandale og skapte sterke reaksjoner blant ledelsen på ved skolen, som ikke hadde vært klar over problemet.

SitatVi må få ryddet opp i dette svineriet, jo før jo heller. Det er snakk om en virksomhet som kan få katastrofale følger før vi er blitt skikkelig klar over hva som skjerSitat
– Kristian Dørum om narkotikasalg ved skoler, Verdens Gang, 24. februar 1972

Det ble senere satt opp en narkotikagruppe og lansert en antirøykekampanje av elevrådet for å få elever til å slutte å røyke eller eventuelt la være å begynne.

På denne tiden ble også skoleavisen utsatt for kritikk. Noen av skribentene var sterkt politisk engasjert og var sterkt kritiske til USAs rolle i Vietnamkrigen. Avisen ble derfor kritisert for å være for subjektiv og for lite opptatt av lokale emner. Begge kritikkpunkter ble avvist av avisen.

Fra ungdomsskole til videregående[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1970-tallet var behovet for ungdomsskoler ennå stort. Mellom 1965 og 1973 svingte antallet klasser mellom 35 og 37 (nesten 10 klasser mer enn skolen var bygd for) og tallet på lærere passerte 60. På det meste hadde skolen 1100 elever. Men den første store bølgen med innflyttende barnefamilier hadde avtatt og boligutbyggingen i distriktet var i det store og hele over. Åpningen av Skøyenåsen ungdomsskole i 1968 bidrog også til å lette etterspørselen noe.

Ettersom de store barnekullene vokste ut av barneskole- og ungdomsskolealderen og ble etterfulgt av betraktelig mindre kull, sank behovet for både barne- og ungdomsskoler i området betydelig, og elevtallet gikk kraftig ned. Skoleåret 1973/74 hadde skolen 22 klasser, og man forventet at det innen 1975 bare ville være 16 (10 mindre enn skolen var bygd for) klasser igjen. I så fall ville oppimot 20 lærere stå i fare for å bli overflødige. Også Bøler barneskole opplevde en kraftig nedgang. Et annet problem var at behovet for videregående skoler i distriktet økte sterkt som en følge av de aldrende barnekullene. Likevel fantes det ingen videregående skoler i området Skullerud – Bøler – Oppsal – Trasop. I 1972 fikk nesten halvparten av avgangselevene ved Bøler ungdomsskole ikke plass ved den videregående skolen de søkte seg til.

Nedgangen i elevtallet gjorde at skolen ville få plass til å ta imot elever fra både Skøyenåsen og Skullerud ungdomsskoler. På bakgrunn av dette skrev skolens Samarbeidsutvalg – bestående av Foreldrerådet, Rådet for andre tilsatte, Lærerrådet og Elevrådet ved skolen – i 1972 en henvendelse til skolesjefen i Oslo hvor de bad om at det ble gjort en vurdering for hvorvidt skolen kunne omgjøres til å huse kurs under den videregående skolen med sikte på en full omgjøring til videregående skole (eller gymnas som selve instansen da ble kalt). I henvendelsen stod det blant annet:

SitatSamarbeidsutvalget finner det manglende skoletilbud nærmest diskriminerende for distriktet og ber innstendig skoleadministrasjonen i Oslo rette på dette nå når det er muligheter til stede.Sitat
– Brev til skolesjef Helge Sivertsen, 31. oktober 1972

Skolesjefen var positiv til forslaget og fant at det ikke var nødvendig med store endringer i skolens bygningsstruktur eller lærerpersonale. Omleggingen ble derfor vedtatt, og man kom frem til at det ville være mulig med en gradvis innfasing av videregående klassekull fra og med skoleåret 1973/1974 samtidig som ungdomsskoleklassene gradvis skulle bli overført til Bøler barneskole, som med sin kapasitet på vel 1200 elever ble omgjort til kombinert barne- og ungdomsskole samme år.

Fram til 1975 ble skolen administrert som en grunnskole med en økende andel videregående elever og bar navnet Bøler ungdomsskole og videregående skole. Det videregående tilbudet på skolen ble deretter bygget opp til å omfatte to gymnasklasser (engelsk- og reallinje), en klasse i estetikk og forming samt fire husflidklasser. Husflid- og estetikklassene var i begynnelsen egne fagskoler som gikk separat fra gymnasklassene, slik at skolen den korte tiden denne ordningen varte var kombinert gymnas, ungdomsskole og fagskole. Husflidklassene ble tatt med grunnet behov for flere plasser som følge av den høye avvisningsprosenten ved Oslo Husflidskole.

Fra og med 1975/76 ble skolen administrert som en videregående skole og sommeren 1976 fikk gymnasklassene sine første avgangselever.

Fra Bøler til Ulsrud[rediger | rediger kilde]

I 1975 kom spørsmålet om skolenavnet opp igjen, og rådene ved skolen foretok en ny drøfting rundt temaet, denne gangen ble det også gjort i elevrådet, som fremmet navnet Østmarka videregående skole som sitt forslag, mens lærerrådet enstemmig fremmet Ulsrud videregående skole med samme begrunnelse som forrige gang. Skoleutvalget behandlet saken i 1975 og gikk inn for lærerrådets forslag. Et tilleggsargument denne gangen var at omgjøringen til videregående skole hadde skjedd i stedet for et planlagt skoleprosjekt som var planlagt å hete Ulsrud gymnas. Skolens beliggenhet midt mellom Ulsrud og Bøler styrket utvalgets oppfatning i at stedsnavnet Ulsrud burde benyttes. På denne tiden var i tillegg Ulsrud borettslag blitt bygd opp og var nå nabo til skolen.

Forslaget Østmarka skole fikk liten støtte grunnet myndighetens retningslinjer som tilsa at stedsnavn skulle brukes. Navnet Østmarka ble derfor funnet å omfatte et så stort område at man ville måtte kalle skolen Østmarka videregående skole, Bøler, som utvalget sterkt frarådet fordi skolen ikke ligger i Østmarka.

Skoleutvalgets syn vant fram og høsten 1976 ble det vedtatt å endre navnet til Ulsrud videregående skole. I 1977 var de siste grunnskoleklassene overført og skolen gikk over til å være en ren videregående skole. De tre separate utdanningsløpene under skolen ble omgjort til tre videregående studieretninger.

1. august 1976 tiltrådte Odd Kollerud som ny rektor etter at Kristian Dørum gikk av med pensjon etter 11 år som rektor ved skolen. Dørum døde den 16. august 1986.[6]

Videre mot 80-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter omleggingen ble skolen kombinert videregående (noe som ikke var vanlig på denne tiden) med tre studieretninger: allmenne fag, handels- og kontorfag og husflids og estetiske fag. Innenfor allmenne fag ble det innført fire parallelle studielinjer: naturfag, språk, samfunnsfag og økonomi. Innenfor handels- og kontorfag ble det først satt opp grunnkurs (første året), deretter ble tilbudet videreutviklet med to klasser i andreåret og en klasse for sisteåret. Mens strukturen innenfor studieretning for allmenne fag holdt seg nokså konstant, endret strukturen innenfor de to andre seg ettersom elevtallet varierte i større grad varierte her.

Skolen hadde på denne tiden en egen sjakklubb og et eget sjakklag, som vant NM i skolesjakk i april 1978.[7]

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1982 hadde skolen i overkant av 600 elever fordelt på 32 klasser, i 1985 økte tallet til 650 elever, mens det i 1989 var 640 elever. Samtidig hadde antall lærere steget til 73.

Høsten 1982 tok Møbelhandlernes landsforbund (ML) via Utdanningsrådet for Møbel- og Innredningsbransjene (URMI) initiativ til å starte opp en ettårig utdanning til møbel- og innredningsbransjen. Bakgrunnen var at behovet for faglærte interiørveiledere hadde økt. Kurset ble startet opp på Fosna videregående skole i Kristiansund og Ulsrud videregående skole i Oslo, med henholdsvis tolv og åtte elever. Kurset var en del av andreåret på videregående innenfor studieretningen Husflids- og estetikkfag og ble senere utvidet til flere skoler.

I 1986 ble en avdeling for autister underlagt skolen.

14. januar 1988 gikk over 5000 lærere i Oslo og Akershus til ulovlig streik som en del av Oslo-aksjonen i protest mot tidligere lønnsoppgjør for den offentlige skolen, statens bruk av tvungen lønnsnemnd ved tidligere streiker og gapet mellom lønnsnivået for lærere i offentlig og privat sektor. Nesten samtlige lærere ved Ulsrud ble tatt ut i streik, noe som gjorde at mange elever måtte danne studiegrupper og lese pensum på egen hånd. Streiken varte til 8. februar.

I 1989 feiret skolen 25-årsjubileum, og i den anledningen ble det arrangert en dugnadsoppussing av skolen med finansiell støtte fra Lions Clubs.

Skoleåret 1989/1990 ble det startet opp et arbeidsmarkedsopplæringskurs ved skolen.

Fra 1990 og inn i et nytt årtusen[rediger | rediger kilde]

Rektor Odd Kollerud fratrådte 31. desember 1993 etter nesten 17 år som rektor og ble etterfulgt av Claus Hagli.

I 1994 kom Reform 94 som lovfestet retten til tre års videregående skole for alle i alderen 16 til 19 år.[8] I sammenheng med denne reformen ble studieretningen Handel- og kontorlinje lagt ned mens Husflid og estetiske fag ble flyttet ut og samlokalisert med tilsvarende tilbud på Manglerud videregående skole. Samme reform innførte også de to nye studieretningene Idrett og Helse- og sosialfag.[9]

Fra og med 1990-tallet endret elevsammensetningen ved skolen seg betydelig ved at en overrepresentasjon av faglig svake elever begynte å vokse fram. Et økende antall av elevflokken kom inn på Ulsrud uten å ha hatt skolen som førstevalg. Høsten 1994 nådde antallet elever som søkte seg til Ulsrud som førstevalg et bunnivå, og overrepresentasjonen vokste ytterligere. Skolen bemerket at flere elever hadde Manglende motivasjon for skolegang og sviktende forståelse for hvor viktig det er å skaffe seg kunnskap og innsikt, gjerne kopla sammen med liten vilje til å slite litt for å lykkes med skolearbeidet. Dette viste seg ikke minst ved at fraværet gikk opp.

Samtidig som andelen faglig svake elever økte, ble også elevmateriellet mer heterogent. Ved inntaket til skoleåret 1999/2000 sprikte blant annet antall inntakspoeng fra 47 poeng til 27 poeng. I år 2000 mottok Ulsrud elever fra vel 35 ulike ungdomsskoler på Oslo øst; fra Søndre Nordstrand og Holmlia i sør til Groruddalen i nord.

Utover 1990-tallet økte også andelen elever med minoritetsbakgrunn, i 1997 lå den i underkant av 40 %, i år 2000 hadde den passert 45 % og i 2005 hadde 65 % av elevene tospråklig bakgrunn. I år 2000 fulgte 35 % av elevene på grunnkurset læreplanen for norsk som andrespråk. Samtidig var det en betydelig overrepresentasjon av minoritetsspråklige elever blant de 60 svakeste inntakspoengsummene.

Senhøstes 1999 begynte problemer med gjengoppgjør å gjøre seg gjeldende på skolen. Noen av skolens elever ble innblandet i oppgjør og konflikter i såkalte innvandrergjenger i Oslo. Skolemiljøet ble preget av gjengbesøk, enkelte voldsepisoder og trusler. Gjennom desember 1999 og januar 2000 brukte skoleledelsen mesteparten av sine ressurser på å utbedre forholdene.

Som en følge av de nye problemene begynte skolen med økt satsing på IKT, både til bruk i lærerarbeidet og i undervisningen. Det ble også tatt sikte på å komme i gang med nivådelt og tilpasset undervisning. I tillegg ble prosjektet Trygg skole for å verne skolen mot gjengbesøk startet opp. Som et ledd i dette ble det fra desember 1999 engasjert vektere, og i august 2000 ble det opprettet en miljøgruppe som skulle forebygge fremtidige voldsepisoder.

Utover år 2000 forbedret miljøet seg betraktelig og gjengproblematikken forsvant gradvis. Ifølge Brukerundersøkelsen for 2000/2001 lå trivselsnivået for yrkesfagelevene ved skolen betydelig over Oslo-snittet, mens det lå noe over snittet for Allmenn.

Fra 1998 til 2004 gjennomgikk skolen en omfattende rehabilitering av skolebyggene og både klasserom og fellesarealer ble oppgradert.

Elevflokken var stadig meget heterogen og med en overrepresentasjon av elever med lave inntakspoeng. Skolen satset derfor stort på IKT som pedagogisk verktøy og fortsatte planleggingen med differensiert undervisning. I 2001 startet man to IKT-prosjekter innenfor differensieringsprosjektet der alle elevene i en grunnkursklasse disponerte over en bærbar PC. Hensikten var ifølge skolen å fremme elevenes selvstendighet og variasjonen i arbeidsmåter.[10] Samtidig deltok skolen i kommuneprosjektet ”Data for alle” og satte som mål å bli ledende i landet på bruk av moderne teknologi som ”systematisk redskap for læring og kommunikasjon i daglig skolearbeid” innen 2005. Som en følge av dette begynte man å installere stasjonære datamaskiner på biblioteket og i egne IKT-rom. I forbindelse med ”Data for alle” mottok skolen ca. 2,4 millioner kr i skoleåret 2001/2002 til utvidelse av PC-parken. I 2003 var man kommet ned i to elever per PC for hele skolen, og i 2004 hadde alle elevene på grunnkurs på studieretningene allmenn og idrettsfag egen PC. For andre- og tredjeårslevene var datatilgangen tilnærmet 100 % på allmenn, mens den var 50 % på Idrettsfag og Helse og sosial. I 2005 hadde 70 % av alle elevene på allmenn studieretning egen bærbar PC. Skolen hadde da vel 550 elevdatamaskiner. I tillegg inngikk skolen partnerskapsavtaler med Siemens og Lindorrf.

I 2005 vant Ulsrudrevyen utmerkelsen beste sketsj på Revykavalkaden. En del av premien var deltagelse i Revy-NM på Høylandet det samme året.

1. august 2005 tiltrådte Patrick Thomas Stark, tidligere inspektør ved Stovner videregående skole, som ny rektor.

I 2004 ble Ulsrud gjort til ressursskole av Utdanningsetaten for kalenderåret 2004. Skolen skulle fungere som veileder for to andre skoler i forbindelse med utviklingsarbeid for elevene. Skolen ble gjort til ressursskole enda en gang for kalenderåret 2005, da som veileder for fire skoler.

I 2006 ble Ulsrud sammen med ni andre skoler utnevnt til nasjonal demonstrasjonsskole for satsingen på tilpasset opplæring samt IKT-satsingen. Også utviklingsarbeidet for å få opp elevinnsatsen var en grunn, blant annet ved at frafallet av elever er redusert på tross av en sammensatt elevgruppe.[11]

I senere år har tallet på primærsøkere tatt seg betydelig opp. Fra 2006 til 2008 har antallet førstevalgssøkere til Helse- og sosialfag og Studiespesialisering blitt fordoblet.[12]

I november 2008 vant skolens elevråd prisen for Oslos beste elevråd for året 2008/2009.

Rektorer[rediger | rediger kilde]

  • Kristian Dørum (1964 – 1976)
  • Odd Kollerud (1976 – 1993)
  • Claus Hagli (1994 – 2001)
  • Trond Lien (2001 – 2002)
  • Claus Hagli (2002 – 2005, til Lambertseter videregående skole)
  • Patrick Stark (2005- 2011)
  • David Dunlop (2011 – )

Kjente tidligere elever[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Skolens historiearkiv, med årsmeldinger, skriv, artikler, avisartikler, strategiplaner, historieoversikt og lignende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G (2000). – Bøler er stedet. Oslo: Bydel Bøler. s. 102-103. ISBN 82-995666-0-6. 
  2. ^ «Nedre poenggrense for inntak til Vg1 for ungdom med opplæringsrett, skoleåret 2011/2012, 1. inntaksrunde» (PDF). Utdanningsetaten. Besøkt 17. oktober 2017. 
  3. ^ Lærer ved skolen
  4. ^ Unge på Bøler-Oppsal til ny skole idag – Aftenposten 19. august 1964, lest 23. april 2009
  5. ^ Samleskriv med utveksling mellom rektor Dørum og rådmann Knutsson, 1965, samt vedtak fattet i november 1966. Lest 1. mai 2009
  6. ^ Dødsmelding i Aftenposten datert 20. august 1986, lest 1. mai 2009
  7. ^ NM skolesjakk, lag, 17. april 1978, lest 24. april 2009
  8. ^ Store norske leksikon (SNL) Norge – skole og utdanning, tidslinje nederst i artikkelen, lest 17. juni 2009
  9. ^ Lærer ved skolen
  10. ^ Årsmelding for 2001 av skolen, udatert, lest 2. mai 2009
  11. ^ Demonstrasjonsskoler, infohefte av Utdanningsdirektoratet, datert 2005, lest 2. mai 2009
  12. ^ Søkningen til Ulsrud fortsetter å øke! Arkivert 15 juli 2009 hos Wayback Machine. lest 10. mai 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]