Otto Anderssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search


Otto Anderssen
OttoAndreasAnderssen.jpg
Født28. desember 1851
Fredrikstad
Død25. september 1922 (70 år)
Beskjeftigelse skribent, lærer, pedagog
Nasjonalitet Norge

Otto Andreas Anderssen (født 28. desember 1851 i Fredrikstad, død 25. september 1922 i Kristiania) var norsk lærer og forfatter. Han var Norges første professor i pedagogikk.

Skolemann og forfatter[rediger | rediger kilde]

Anderssen ble student i 1869, cand. mag. i 1876 og dr. philos. i 1907 på en avhandling om de franske hugenottene. I 1880 grunnla han Otto Anderssens Skole i Kristiania (fra 1884 i Uranienborgveien 7, bygningen nedbrent 1909), hvor han selv var bestyrer.[1] Etter at professor i nordisk litteratur Cathrinus Bangs døde i 1898, holdt Anderssen en tid forelesninger ved Universitetet om nordisk litteratur, inntil stillingen etter Berg ble besatt av Gerhard Gran. Fra 1907 var Anderssen bestyrer av det nyopprettede Pedagogisk seminar for lærere ved de høyere allmennskolene. I 1909 ble han utnevnt til professor ved Universitetet i Oslo.

Anderssen var i 1900 medlem av en komité som skulle forberede en ny lov om lærereksamener ved universitetet. Fra 1904 til 1910 var han medlem av Undervisningsrådet. Han deltok på flere skolemøter: som norsk formann ved de nordiske skolemøtene i Stockholm i 1895 og 1910 og i Kristiania i 1900, og ved British Associations møte i 1907. Han var leder av Det norske studentkor.

Han skrev flere bøker om pedagogikk og pedagogikkens historie. Videre utga han skolebøker i engelsk og historie. Han skrev også historiske verker, særlig om de franske hugenottenes historie, og om norsk litteratur i begynnelsen av 1800-tallet. Etter Henrik Jægers død i 1895, fullførte han Jægers Illustreret norsk litteraturhistorie.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var gift med Alette Wiel fra Halden, datter av konsul Andreas Wiel og barnebarn av industrigründeren Mads Wiel. Alette hadde arvet en stor formue etter sin far, og sammen med sine søsken var hun en av datidens store mesener, som både økonomisk og ved personlig engasjement støttet en rekke ulike kulturelle og sosiale formål i og utenfor Oslo.[2][3] Alettes søster Constance var gift med forleggeren William Nygaard d.e.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Den norske Studentersangforenings Historie 1845–1895 (1895)
  • De franske Huguenotter 1559–1572 (1907) NBdigital
  • Henrik av Navarra og de franske Huguenotter 1572–1599 (1911)
  • Billeder af Dannelsesarbejdets Historie (1908–14)
  • Tidsspørgsmaal i Skole og Opdragelse (1913)
  • Norges høiere skolevæsen 1814–1914 (1914)
  • Huguenotterne under det nantiske edikt (1918)
  • Realisme eller klassicisme. Et kapitel av 1830-aarenes kulturkamp (1921) NBdigital
  • Av liv og lære: tanker om opdragelse og undervisning (1922) NBdigital
Festskrift
  • Festskrift tilegnet professor, dr. philos Otto Anderssen paa 70-aarsdagen 28. december 1921 (1921) NBdigital

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Otto Anderssens skole 1880-1905. Kristiania: Otto Anderssens Skole. 1905. 
  2. ^ Heiberg, Kirsten (red.); Rudeng, Erik (1998). «Husfrue på Drammensveien. Fru Constance Nygaard». Skarpsno: fra løkke til fasjonabelt strøk. Oslo: Skarpsno vel. s. 66. 
  3. ^ Kristiania Kunst-industrimuseum i firti aar. Kristiania. 1916. 
  4. ^ «Gruppebilde med damer». Morgenbladet. 2. desember 2016. s. 52. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]