Mathilde Schjøtt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mathilde Schjøtt
Portrett av Mathilde Dunker, gift Schjøtt OB.00069.jpg
Maleri av Fredrikke Schjøtt
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
FødtMathilde Dunker
19. feb. 1844[1]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død13. jan. 1926[2]Rediger på Wikidata (81 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, litteraturkritiker, biografRediger på Wikidata
Ektefelle Peter Olrog Schjøtt (1867ukjent)[3][4]Rediger på Wikidata
Far Bernhard DunkerRediger på Wikidata
Barn Sofie Schjøtt, Mathilde SchjøttRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Mathilde Schjøtt (født 19. februar 1844 i Kristiania, død 13. januar 1926 i Oslo) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper.

Familie[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt.

En av hennes døtre var Mathilde Schjøtt (1876-1959), som etter embetseksamen i realfag ble Norges første kvinnelige embedsmann.[5]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Hun debuterte med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, som hun utgav anonymt i 1871. Som pseudonym brukte hun «Quivis».

Kvinnesaksforkjemper[rediger | rediger kilde]

Hun var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening, der hun var medlem av det første styret.[6]

I 1902 deltok hun i det nordiske kvinnesaksmøtet som ble arrangert i Kristiania fra 3. til 7. juli, som en av to delegater fra Kristianias «Læseforening for kvinder». Hun holdt også foredrag om Alexander Kielland på dette møtet.[7]

Det er grunn til å tro at hun påvirket sine døtre med sitt syn på kvinners rett til å ta del i samfunnslivet på lik linje med menn. Clara Holst skrev i 1907 om datteren Mathilde Schjøtt at «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»[8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, 1871
  • Statsraadinden – Kristiania-interiør fra april 1884
  • Tilsidst novellette, 1887
  • Efter læsningen af «Bygmester Solness» en samtale 1893
  • Alexander Lange Kielland – Liv og Værker: et fem og tyve Aars Minde 1879-1904 1904
  • Ellisiv Steen: Mathilde Schjøtt. I Kvinner og bøker. Festskrift til Ellisiv Steen på hennes 70-års-dag 4. februar 1978

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Aftenposten, utgitt 14. januar 1926[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ basert på følgende heuristikk inferred from timeline of events[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33. 
  6. ^ Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913, Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6
  7. ^ Program: Nordisk kvindesagsmøde Kristiania : 3die-7de juli 1902. Kristiania: Norsk Kvindesagsforening. 1902. 
  8. ^ Ebbell, Clara Thue (1907). Kvindelige studenters jubilæumsskrift: 1882-1907. Kristiania: Brydes bogtrykkeri. s. 32–33. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]