Agnes Mathilde Wergeland
| Agnes Mathilde Wergeland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. mai 1857[1][2] Christiania | ||
| Død | 6. mars 1914[1][2] (56 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, oversetter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Zürich | ||
| Søsken | Oscar Arnold Wergeland | ||
| Nasjonalitet | USA[3] | ||
| Gravlagt | Greenhill Cemetery | ||
Agnes Mathilde Wergeland (1857–1914) var en norsk-amerikansk professor[4], lyriker[5][6] og historiker[6][5]. Hun var den første norske kvinne som fikk doktorgrad.[6] Hun måtte til Sveits for å få den. [5]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Wergeland tok doktorgrad ved universitetet i Zürich 1890 om ættleiding, uekte barns opptak i ætten etter norrøn lov.[7] Dermed ble hun den første norske kvinnen med doktorgrad.[5] Samme år utvandret hun til USA.
Wergeland sin første skolegang var hos frøken Olivia Sandverg på en liten skole som hun hadde for barna i familiene rundtom.[4] I biografien Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv forteller en barndomsvenninne hun hadde at mens hun var pen, og klaget lite, følte Wergeland seg ofte ensom og forlatt. Venninnen beskriver henne som taus når flere var tilstede, men pratsom når de var alene sammen. Wergeland blir også beskrevet som snill og elskverdig. [4]
Wergeland hadde en rekke nære forhold til andre kvinner, og da hun omsider fikk seg fast jobb som professor på Universitet i Wyoming i 1902 avsluttet hun forholdet til en frk. Merrill i Chicago som hun hadde bodd sammen med i 12 år.[6] Wergeland og kvinnerettighetsforkjemperen Aasta Hansteen hadde et varmt vennskap med gjensidig beundring. Et vennskap som ikke sviktet og varte en menneskalder. Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv inkluderer en rekke brev mellom disse to.[4]
I Wyoming traff hun Dr. Grace Hebard, og biografien, Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands Liv beskriver dette som et usedvanlig lykkelig samboerskap. Sammen bygde de to seg huset The Doctors Inn og senere også tømmerhytten Enebo på tomten Lille Norge lenger oppe i fjellene. Samlivet deres beskrives som idyllisk, med hjemmekos, en gruppe av nære venninner, hagearbeid og omsorg for dyr og mennesker i nød. Tolv år fikk disse sammen før Agnes Mathilde Wergeland ble syk og døde etter et relativt kort sykeleie. [6]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]_over_Norwegian-American_Pioneer_Women_Agnes_Mathilde_Wergeland_%26_Elise_Amalie_Tvede_W%C3%A6renskjold,_Emigrantkyrkja_Church_%26_Vestnorsk_utvandringssenter,_Rad%C3%B8y,_Hordaland,_Norway_2017-10-03.jpg)
- Kort udsigt over kvindedragtens historie, i Nylænde 1887, s. 228–234
- Ættleiding: ein Rechtsgeschäft mittelst dessen in Norwegen vordem unächt geborene Kinder in das Geschlecht eingeführt werden, doktoravhandling, Universität Zürich, trykt i München 1890.
- Hvad maa der gjøres for ungdommen?, i Ki&K, februar 1903, s. 92–98
- Hvorfor folk udvandrer, i Nylænde 1906, s. 167–174 og 188–195
- Amerika og andre digte. Decorah, Iowa, 1912.
- Camilla Collett, i Symra nr. 9/1913, s. 1–8
- Efterladte digte. Minneapolis, Minnesota, 1914.
- Leaders in Norway and other essays, utgitt av K. Merrill, Menasha, Wisconsin, 1916.
- History of the working classes in France: a review of Levasseur's histoire des classes ouvrieres et de l'industrie en France avant 1789, Chicago, Illinois, 1916.
- Slavery in Germanic society during the Middle ages, Chicago, Illinois, 1916.
- Washington and Lincoln: A Comparison, i The North Star nr. 2, februar 1920
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Michelet, Maren (1916). Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv. M. Michelet.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Agnes_Wergeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Agnes Wergeland, SNAC Ark-ID w6sj1m26, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ American Women Historians, 1700s-1990s: A Biographical Dictionary[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Michelet, Maren (1916). Glimt fra Agnes Mathilde Wergelands liv. Minneapolis, Minn: [M. Michelet].
- ^ a b c d Øyvind T. Gulliksen (2005). «Agnes Wergeland». Norsk biografisk leksikon, utgitt 1999–2005. Store Norske Leksikon. Besøkt 10. april 2023.
- ^ a b c d e Tone Hellesund (20. desember 2014). «Agnes Mathilde Wergeland». Universitetsbiblioteket i Bergen, Skeivt arkiv. Besøkt 10. april 2023.
- ^ Aasen, Elisabeth (1986). Kvinners spor i skrift. Oslo: Samlaget. s. 107. ISBN 8252128432.