Frogner skole (Oslo)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′5,5164″N 10°42′57,499″Ø

Frogner skole
Frogner skole.jpg
MottoNON SCHOLAE, SED VITAE
(Vi lærer) ikke for skolen, men for livet
SkoletypeGymnas
Grunnlagt1899
Nedlagt1970
ByOslo
BydelFrogner
AdresseNiels Juels gate 52
EierKristiania kommune (fra 1919)
Eleverca 300 (ca 1900)
Beliggenhet

Frogner skole
59°55′6″N 10°42′57″E
Historisk bilde av Frogner Høiere Almenskole fra mellom 1880 og 1910.

Frogner skole eller Frogner Høiere Almenskole (senere Frogner Realskole og Gymnas) er en tidligere privatskole og var fra 1919 et offentlig gymnasFrogner i Oslo. Skolen holdt til i Niels Juels gate 52, rett ved siden av Nissens Pikeskole. Skolebygningen var i mange år også lokaler for privatskolen Haagaas Artiumskursus. Frogner skole ble nedlagt i 1970, og lokalene ble i 1991 overtatt av naboskolen Nissen, som da hadde fått navnet Hartvig Nissens skole.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skolen er en direkte videreføring av Gjertsens Skole for den høiere Almenuddannelse som i 1899 flyttet fra sine lokaler ved St. Olavs plass. Gjertsen skole hadde på den tiden vokst seg for store til skolebygget de var i. Etter at stifteren Fredrik Gjertsen noen år tidligere hadde trukket seg ut av skolestyret, gikk den nye bestyrer M. Gjør inn for å finne et bedre alternativ for videre drift. Det ble etablert et interessentskap som inkluderte syv lærere ved Gjertsen skole. Det ble bygget ny skole i Nils Juels gate, tegnet av den arkitekt Ove Laurentius Ekman i jugendstil, beregnet på 300 elever.[1] Bygget stod ferdig i august 1899, og året etter fikk den nye skolen navnet Frogner Høiere Almenskole. Skolen fortsatte tilbudet fra Gjertsen skole med høyere utdannelse.

Etter at skolen åpnet ble interessentskapet oppløst den 1. september 1899, og skolen overtatt av Thorvald Prebensen og cand.mag. Fredrik Gjertsen, sønn av skolestyrer Frederik Gjertsen. Prebensen tiltrer som enebestyrer og Gjertsen som overordnet lærer. De første årene etter århundreskiftet led Christiania under økonomisk nedgang, og skolens elevtall sank. Skolen slet i årene 1900-1903 med store økonomiske underskudd, men under ledelse av skolebestyrer Prebensen kjøpte Frogner skoles interessentskap i 1903 naboskolen i Niels Juels gate 56, Nissens pikeskole. Skolen fikk da felles økonomisk administrasjon. Den pedagogiske ledelsen forble adskilt da Nissens pikeskole gjennom egen bestyrelse valgte å være uavhengig av Frogner skole. Skolen tilbød søskenmoderasjon og samkjøringen av skolene viste seg å være veldig lønnsomt. Tilgangen til nye elever steg. Frogner skole utvidet i 1907-1908, og den store bygningen som senere skulle gå under navnet Lille-Frogner ble oppført i President Harbitz' gate 3. Etter dette fulgte ti gode år for skolen, før første verdenskrig igjen snudde tidene. Dårlig økonomi og liten tilgang på nyutdannede lærere ble mange av de private skolene oppkjøpt av kommunen i denne perioden, og drevet videre under kommunal drift. Blant disse var Frogner skole og Nissens Pikeskole i 1918.[2]

Etter at kommunen tok over driften fikk skolen senere navnet Frogner Realskole og Gymnas. I 1970 ble skolen lagt ned og overført til Hartvig Nissens skole.

Frogner Høiere Almenskoles prismedalje[rediger | rediger kilde]

Endringene i skolestrukturen bedret de økonomiske forholdene. Skoleåret 1909-10 ble det opprettet prisoppgaver i norsk, latin, historie og matematikk. En sensurkomite vurderte oppgavene, og tildelte de verdige besvarelsene medaljer i forgylt sølv til de beste og i sølv til de nest beste. Medaljene ble utdelt av skolens bestyrer under årsfesten før sommerferien. Medaljene var spesielle, og utført av ble utført av gullsmed Clemet Berg i Christiania i 38 mm. Medaljens advers side har et bilde av skolens bygning, med arkitekt Ekman i 1899 signatur gjengitt under bygningen. Påskriften FROGNER HØIERE ALMENSKOLE er over bygningen, og KRISTIANIA står under. På revers side står skolens motto, NON SCHOLAE, SED VITAE – (vi lærer) ikke for skolen, men for livet – øverst. Under ble vinnerens navn inngravert, oppgaven prisen ble tildelt for, samt årstallet for tildelingen. Den inngraverte teksten er omkranset av en eikekrans.[2]

Frogner Høiere Almenskoles prismedalje ble utdelt i årene 1910 til 1915 delt ut 12 medaljer i forgylt sølv og 11 medaljer i sølv. Grunnet økonomiske endringer i krigsårene ble det aldri utdelt flere medaljer og både prisoppgavene og medaljen opphørte. Medaljene er ettertraktet blant numismatikere.[2]

Kjente lærere[rediger | rediger kilde]

Den kjente speiderlederen Hans Møller Gasmann (1872–1961) var lektor ved skolen fra 1904, sekretær fra 1919 og inspektør fra 1933 til han gikk av med pensjon i 1942.[3] Emil Schjøth, filosof (født 28. mai 1885 i Kristiania), arbeidet som lektor ved Frogner skole.

Theodor Haagaas var lektor ved skolen 1900–1946 og skolens medeeier til 1918, og startet i 1915 en privatskole med navnet Haagaas Artiumskursus. Skolen leide lokaler av Frogner skole. Einar Haffner var rektor ved Frogner skole 1919–1935.

Kjente elever[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Johan Borgen (1902-1979) var elev ved Frogner skole. Han tok examen artium i 1920.[4]

Eiere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ artemisia.no:Ove Laurentius Ekman (1847–1921), hentet 15. juni 2011
  2. ^ a b c numismatikeren.com: NON SCHOLAE SED VITAE – FROGNER HØIERE ALMENSKOLES PRISMEDALJE 1910-1915. (av Jack Antonsen)[død lenke] hentet 15. juni 2011
  3. ^ speidermuseet.no: Hans Møller Gasmann, hentet 16. juni 2011
  4. ^ Birn, Randi; Eide, Eiliv (oversetter) (1977). «Tidstavle». Johan Borgen. Oslo: Gyldendal. s. 11. ISBN 8205092877.