Svein Tindberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Svein Tindberg
Tindberg.jpg
Født Svein Randor Tindberg
25. juni 1953 (64 år)
Oslo
Ektefelle Jannicke Tindberg
Utdannet ved Statens teaterhøgskole
Yrke Skuespiller
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Grenseløs kommunikasjon, Bibelprisen, Brobyggerprisen, Petter Dass-prisen

Svein Randor Tindberg (født 25. juni 1953 i Oslo) er en norsk skuespiller som har vært en årrekke ved Det Norske Teatret.

Tindberg er utdannet ved Statens Teaterhøgskole 1974–1976. Han var før det elev ved Det norske teatret 1972–1974.

Teater[rediger | rediger kilde]

Tindberg scenedebuterte ved Det norske teatret allerede i 1966 i en barnerolle i stykket The King and I. Han var fast ansatt der fra 1976 til 1980 og igjen fra 1982. Tindberg hatt mange større roller ved teatret, på 1980-tallet bl.a. Prins Paris i Holbergs Ulysses von Itachia, Clitandre i Molieres Lærede damer, samt en rekke kjente Shakespeare-skikkelser. På 2000-tallet har han blant annet hatt roller som Martin i Bikubesong (2003), Otte i Juvikfolke (2004), tittelrollen i Ivanov (2005) og Porfirij i Brotverk og straff (2006). Blant internasjonalt kjente roller han har hatt opp gjennom årene kan en nevne Romeo, Hamlet, Gregers Werle, Figaro og Cyrano de Bergerac. Han har også hatt vist talent for musikaler og kabareter som bl.a. Action i West Side Story.

Tindberg har også i perioder vært ved Trøndelag Teater, første gang 1987–89 og igjen fra 2007. Her hadde han på 80-tallet blant annet rollen som Osvald i Ibsens Gjengangere og den Elvis-fikserte hovedpersonen i Klaus Hagerups Heartbreak Hotel. Han hadde våren 2007 tittelrollen i William Shakespeares Kong Lear og er i 2008 aktuell i musikalen Cabaret. Han har også hatt opptredener på Nationaltheatret og Riksteatern i Sverige. Han var dessuten i perioden 1980–81 ansatt ved Fjernsynsteatret.

Mest kjent er han imidlertid for fortellerteaterforestillingen Markusevangeliet (Evangeliet etter Markus), en forestilling som gikk sin seiersgang flere steder i Norge i 1995 og året etter også på Folketeatret i København under Nordiske Teaterdager. For denne forestillingen ble han tildelt Kritikerprisen og Telenors kulturpris. Totalt så 75 000 nordmenn de 220 forestillingene da de gikk i 1995 og 96.[1] I 2000 hadde han suksess med oppfølgeren Apostlenes gjerninger, som trakk stappfulle hus der han fremførte forestillinger.[2] Begge forestillingene var i regi av Kjetil Bang-Hansen.

Tindberg har utover skuespill på scenen også gjestet Mostraspelet flere år som Olav Haraldsson (Fra 2005 til 2007 hadde han også regien på stykket).

Film og TV[rediger | rediger kilde]

Tindberg filmdebuterte i 1979 i den norske filmen Rallarblod. Han har etter det hatt viktige roller i filmer som Kjærleikens ferjereiser (1979), Liv og død (1980) og rollen som Ulv i Liv Ullmanns film Kristin Lavransdatter fra 1995. Han har utover det hatt små biroller på film.

På TV huskes han kanskje best fra rollen som frustret koneplager i Fjernsynsteatrets oppsetning av Alma i 1985, basert på en bok av Oskar Braaten. Minken Fosheim var hans motspiller. Stykket ble sendt i reprise i 1996 på NRK.[3] De to spilte også sammen i Fjernsynsteatrets oppsetning av Hans E. Kincks Når eplene modnes fra 1981, i regi av Per Bronken. Tindberg hadde også notable opptredener i de to miniseriene Ved kongens bord (2005) og Kodenavn Hunter (2007). Fra 1998 til 1999 var han fast tekstleser i Egil Svartdahls livssynsprogram SøndagsÅpentTV 2. Tindberg trakk seg fra samarbeidet i 1999 i protest mot at Svartdahls menighet, Filadelfia Oslo, boikottet grupper med homofile medlemmer. Boikotten bunnet i at Oslo Gospel Choirs manager, Ole Edvard Reitan inngikk partnerskap tidligere på året, og at koret derfor ble nektet å opptre i menigheten.[1]

Personlige forhold[rediger | rediger kilde]

Tindberg er gift med Jannicke og har to barn.

Hans far Snorre Tindberg var scenograf og teknisk sjef ved Det norske teatret og Svein Tindberg vokste bokstavelig opp på teatret.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV[rediger | rediger kilde]

Gjesteroller i TV-serier[rediger | rediger kilde]

RADIO[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Cathrine Jacobsen (29. mai 1999). «Boikotter TV-pastor». Dagbladet. Besøkt 28. august 2009. 
  2. ^ «Tindberg trekker». Dagbladet. 3. oktober 2000. Besøkt 28. august 2009. 
  3. ^ Siw Grindaker (11. februar 1996). ««Alma» fikk «Amanda» Oscar Braaten- drama på NRK». Dagbladet. Besøkt 28. august 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Edvard Hoem 
Vinner av Bibelprisen fra Det Norske Bibelselskap
Neste mottaker:
 Anna Jacobsen og Bierna Bientie 
Forrige mottaker:
 Oslo Soul Children 
Petter Dass-prisen
Neste mottaker:
 Tore W. Aas