Johan Storjohann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Storjohann
Pastor Johan Storjohann utenfor sitt misjonstelt på Sagene, Oslo Museum, OB.Z11425.jpg
Pastor Johan Storjohann utenfor misjonsteltet sitt på Sagene i Oslo mellom 1875 og 1880
Foto: Ukjent / Oslo Museum
Født15. august 1832
Bergen
Død23. april 1914 (81 år)
Kristiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Ektefelle Nanna Storjohann
Barn Marie Michelet
Utdannet ved Universitetet i Oslo
UtdannelseTeologisk embetseksamen
Beskjeftigelse Prest, misjonær
Nasjonalitet Norsk
KonfesjonDen evangelisk-lutherske kirke
MisjonsselskapForeningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sjømænd i fremmede Havner (Sjømannskirken)
MisjonsmarkNorske sjømenn

Johan Cordt Harmens Storjohann (født 15. august 1832, død 23. april 1914 var en norsk prest, i ettertid mest kjent for å ha etablert den norske sjømannsmisjonen (Sjømannskirken) og inspirert etablering av tilsvarende organisasjoner i Sverige og Finland, og han er omtalt som «Sjømannsmisjonens far».[1]

Storjohann ble født i Bergen i 1832, tok teologisk embetseksamen i 1860 og ble skoleleder. Han reiste i 1863 til Skottland for å studere skole- og kirkeforholdene og begynte der virksomhet som sjømannsprest.

Den 31. august 1864 etablerte han i Bergen «Foreningen til Evangeliets Forkyndelse for Skandinaviske Sjømænd i fremmede Havner», idag kjent som Sjømannskirken. En rekke år var Storjohann redaktør for organisasjonens blad Bud & Hilsen.

I årene 1868-1872 var han norsk sjømannsprest i London deretter i årene 1873-1880 sekretær for indremisjonen i Kristiania, hvor han i 1880 opprettet en skole til minne om Hans Nielsen Hauge kalt Hauges Minde.[2] I Kristiania gjorde han seg også bemerket ved å holde sine møter i ulike danselokaler i mangel av kirkerom i den sterkt voksende hovedstaden, noe som ble ansett både utradisjonelt og som ledet til sterke innvendinger fra flere.[3] Under en reise i England mottok han også et større misjonstelt med plass til mange hundre tilhørere i gave fra engelske kvinner, som ble benyttet til møter i Kristiania i flere år, og som blant annet var plassert på Sagene.[4] Fra 1882 til 1890 var han fengselsprest. Pastor Storjohann var vel bereist i sitt virke, og fra 1890 foretok han også en hel reise rundt jorden og besøkte blant annet Lars Skrefsrud i India.[5] I årene 1894-1899 var han sogneprest i Ås i Akershus.

Johan Storjohann hadde et omfattende religiøst forfatterskap og var energisk motstander av moderne bibelkritikk.[6]

I Bergen ble det i 1926 etter en nasjonal innsamling avduket en bronsebyste av Storjohann lagd av kunstneren Ambrosia Tønnesen.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Schartum. Side 11-13
  2. ^ Schartum. Side 48
  3. ^ Schartum. Side 44-45
  4. ^ Schartum. Side 47
  5. ^ Schartum. Side 63
  6. ^ Schartum. Side 59
  7. ^ Skulpturvandringer i Bergen Arkivert 26. desember 2013 hos Wayback Machine. – «Pastor Storjohann» hos skulpturibergen.no (side besøkt 28. mai 2014)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]