Cecilie Thoresen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kvinnesakskvinnen Cecilie Thoresen Krog (1858–1911)
Norges første kvinnelige student, Cecilie Thoresen, immatrikuleres ved Det Kongelige Frederiks Universitet 8. september 1882

Ida Cecilie Thoresen Krog (født 7. mars 1858, død 13. november 1911) var en norsk kvinnesaksforkjemper, Venstrepolitiker og Norges første kvinnelige student.[1] Hun var blant de sentrale stifterne av Diskusjonsklubben Skuld i 1883 og av dens faktiske etterfølger Norsk Kvinnesaksforening året etter, og av Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Hun var datter av legen Nils Windfeldt Thoresen (1822–1907) og Marie Johanne Benneche (1827–99). I 1887 ble hun gift med juristen Fredrik Arentz Krog (1844–1923), som var bror til kvinnesakspionéren Gina Krog. Cecilie og Fredrik ble foreldre til forfatteren Helge Krog (1889–1962).

Norges første kvinnelige student[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gått på Nissens Pikeskole frem til 1879 ville hun ta examen artium, som på denne tiden måtte avlegges ved universitetet og der hadde ikke kvinner adgang. Hun søkte Kirkedepartementet om adgang, men fikk avslag.[2] Hun allierte seg med venstrepolitikeren Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag overfor Stortinget. Dette ble vedtatt 30. mars 1882 og samme år tok hun artium med laud og ble immatrikulert ved Det Kongelige Frederiks Universitet og studerte også ved Københavns Universitet. Etter å ha giftet seg i 1887 ga hun seg med studiene.

Politikk og kvinnesak[rediger | rediger kilde]

Cecilie Thoresen var i likhet med sin svigerinne Gina Krog et tidlig medlem av partiet Venstre og var engasjert i flere liberale politiske saker, ikke minst i kvinnesaken. Hennes liberale grunnsyn preget også hennes engasjement i kvinnebevegelsen.[3]

I 1883 var hun med på å stifte diskusjonsklubben Skuld, som var forløperen til Norsk Kvinnesaksforening, og var Skulds første «præsidentinde». Ved etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 var hun blant stifterne og ble medlem av det første styret, og ble senere nestleder i organisasjonen.[3]

Hun var også med og stiftet Kvindestemmeretsforeningen i 1885, og var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening som ble stiftet i 1896.[4]

Hun ga navn til Cecilie Thoresens vei i Oslo og Cecilie Thoresens vei i Trondheim.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjersti Busterud: Aftenpostens historieblad nr. 3 2016
  2. ^ Norsk biografisk leksikon
  3. ^ a b Cecilie Thoresen, Norsk Kvinnesaksforening
  4. ^ Stemmerett.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]