Haagaas Artiumskursus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Haagaas Artiumskursus
Haagaas logo.svg
Haagaas-russens logo
SkoletypePrivat gymnasium
Koordinater59°55′07″N 10°43′01″ØKoordinater: 59°55′07″N 10°43′01″Ø
Grunnlagt1915
Nedlagt1955
ByOslo
BydelFrogner
Sentrum
AdresseNiels Juels gate 52
Universitetsgaten 6
EierTheodor Haagaas
RektorTheodor Haagaas
Elever127 (1946[1])
Lærere20 (1946[1])

Haagaas Artiumskursus, til vanlig kalt Haagaas, også kalt Haagaas skole, Haagaas privatskole, Haagaas private gymnas og Haagaas' studentfabrikk, var et privat ettårig artiumsforberedende gymnasium i Oslo, som eksisterte fra 1915 til 1955. Skolens grunnlegger og eier var Theodor Haagaas (1873–1961). Skolen holdt i det meste av sin historie til på Frogner i samme bygning som Frogner skole i Niels Juels gate 52, en bygning som nå tilhører Hartvig Nissens skole. En periode hadde skolen adressen Universitetsgaten 6 i Oslo sentrum.

Historie[rediger | rediger kilde]

Haagaas Artiumskursus hadde lokaler i Niels Juels gate 52 sammen med Frogner skole

Skolen ble grunnlagt i 1915 av lektor Theodor Haagaas og flere av hans lektorkolleger ved Frogner skole. Haagaas var på det tidspunktet også medeier i Frogner skole og naboskolen Nissens Pikeskole, men disse skolene ble overtatt av kommunen i 1918. Haagaas' skole holdt i det meste av sin eksistens til i Frogner skoles lokaler i Niels Juels gate 52. En periode under andre verdenskrig hadde skolen adressen Universitetsgaten 6 i Oslo sentrum. Skolen hadde undervisning på ettermiddags- og kveldstid. De fleste lærerne arbeidet på dagtid ved andre skoler, særlig Frogner skole, naboskolen Nissens Pikeskole og Oslo katedralskole. Skolen var en såkalt «studentfabrikk», Oslos eneste i sin samtid, og hadde et ettårig løp frem mot examen artium. Den var opprinnelig beregnet på voksne, særlig lærere uten examen artium som ville gå videre med universitetsstudier, men fikk raskt en bredere elevbase, ikke minst «bondestudenter» som kom til Oslo for å ta artium. Den tidligere eleven Mosse Jørgensen skrev om skolen: «Haagaas artiumskursus var en god skole. Om noen hadde fortjent navnet 'Nye Heltberg', så var det den. Lærerne der var kjente og erfarne lektorer fra de høyere skolene i Oslo». Theodor Haagaas var aktivt engasjert i driften av skolen frem til han pensjonerte seg i 1946. Skolen ble nedlagt i 1955.[2]

Skolens grunnlegger, bestyrer og eier Theodor Haagaas

I skoleåret 1945–1946 hadde Haagaas Artiumskursus fem gymnasklasser og 127 elever, hvorav 89 gutter og 38 jenter. 116 avla examen artium. Skolen hadde 20 fast ansatte lærere, alle menn. Skolen var i sin helhet finansiert ved skolepenger.[1]

Haagaas-russen hadde sin egen skolelogo, en gås med en «H» i nebbet, som kan ses som en «talende» logo dannet av uttalen av Haagaas. Navnet Haagaas stammer fra gården Håkås (nordre) i Båstad og betyr egentlig haukås (fuglenavnet hauk og landskapsbetegnelsen ås). Theodor Haagaas var forøvrig svigersønn til Bernhard Pauss, som i sin levetid eide naboskolen Nissens Pikeskole.

I litteratur[rediger | rediger kilde]

Romanen Tigerstaden av Leif B. Lillegaard handler om forfatterens møte med Oslo som «bondestudent» fra Nord-Norge og skolegang på Haagaas Artiumskursus for å ta artium.

Lærere (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Theodor Haagaas (1873–1961), skolens grunnlegger, eier og bestyrer, lektor i matematikk 1915–1946 (også lektor ved Frogner skole)
  • Henning Tønseth (1876–1958), lektor i tysk, fransk og engelsk (også lektor og rektor ved Frogner skole)
  • Erling Selmer, lektor i engelsk
  • Kristian Anton (K.A.) Kristiansen (1878–1959), lektor i latin og tysk (også lektor ved Frogner skole)
  • Thorleif Løken, lektor i biologi og fysikk
  • Birger Brinck-Lund (1888–1963), lektor i norsk og historie (også rektor for Nissens Pikeskole)
  • Karl Fougli (1892–1957), lektor i historie (også lektor ved Aars og Voss skole)
  • Leif Hoff Grøndal (1892–1971), lektor i norsk til 1954 (også lektor ved Vestheim skole)
  • Reidar Norseth (1905–1989), lektor i matematikk
  • Oddvar Bjørklund (1913–1987), lektor i norsk og historie
  • Krogh Johansen, lektor i engelsk
  • Fru Tønseth, underviste i fransk

Tidligere elever[rediger | rediger kilde]

Leif Tronstad, professor, etterretningsoffiser og militær organisator

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Skolestatistikk 1945–46, s. 74–75, Norges offisielle statistikk X. 189, Kirke- og undervisningsdepartementet, i kommisjon hos Aschehoug, 1949
  2. ^ Undervisningsstatistikk 1955–56, s. 46, Norges offisielle statistikk XI 315, Statistisk sentralbyrå, 1958
  3. ^ Studentene fra 1922 s. 12
  4. ^ Studentene fra 1932 s. 11–12
  5. ^ Studentene fra 1922 s. 41
  6. ^ Studentene fra 1929 s. 40
  7. ^ Studentene fra 1930 s. 51
  8. ^ Studentene fra 1937 s. 642
  9. ^ Natalia Dobrowen, 1918–2000
  10. ^ Studentene fra 1931 s. 96
  11. ^ Studentene fra 1937 s. 158
  12. ^ Studentene fra 1921 s. 110
  13. ^ Studentene fra 1925 s. 111
  14. ^ Jon Dørsjø, «Theodor Chr. P. Haagaas», i Levende anekdoter, Aschehoug, 1959, s. 47–48
  15. ^ a b Studentene fra 1936 s. 629
  16. ^ Studentene fra 1931 s. 233
  17. ^ Studentene fra 1925 s. 228
  18. ^ Blindernboka s. 168
  19. ^ L Lind Meløy, NBL
  20. ^ a b c Studentene fra 1927 s. 539–540
  21. ^ Øvre Smaalenene, 24. juli 1944, s. 4
  22. ^ Studentene fra 1938 s. 30
  23. ^ Studentene fra 1929 s. 326
  24. ^ Studentene fra 1926 s. 358
  25. ^ Studentene fra 1928 s. 336
  26. ^ Studentene fra 1923 s. 391
  27. ^ Studentene fra 1923 s. 424
  28. ^ Studentene fra 1929 s. 400–401

Litteratur[rediger | rediger kilde]