Drottningholm slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Drottningholms slott)
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden.
UNESCOs verdensarv
Drottningholm slott
Drottningholm slott
Drottningholm slott
Land Sverige Sverige
Sted Lovön, Ekerö kommune, Mälaren
UNESCO Innskrevet ved UNESCOs 15. sesjon i 1991. Referansenr. 559.
Kriterium IV
Se også Verdensarvsteder i Norden
Eksterne lenker
Drottningholm slott ligger i Sverige
Drottningholm slott
Drottningholm slott
Drottningholm slott (Sverige)
59°19′18″N 17°53′10″ØKoordinater: 59°19′18″N 17°53′10″Ø

Drottningholms slott er et kongelig slott beliggende på Lovön i Mälaren, i Ekerö kommune vest for Stockholm. Kong Carl XVI Gustav og dronning Silvia har fra 1981 sin offisielle bolig i slottets søndre del.[1]

Slottet fikk sitt navn allerede i 1579, på Johan IIIs tid. Han fikk her oppført et steinhus til sin dronning Katarina (Jagellonica). På initiativ fra dronning Hedvig Eleonora ble det nåværende slottet planlagt og bygd fra 1662 til omkring 1750 som et lystslott etter tegninger av arkitektene Nicodemus Tessin d.e., Nicodemus Tessin d.y. og Carl Hårleman. I 1777 kjøpte den svenske staten Drottningholmseiendommen av dronning Lovisa Ulrika og den har siden vært i statens eie. Etter kjøpet fikk Gustav III disposisjonsretten til Drottningholm, noe kongefamilien har hatt siden den gang. Slottet og slottsparken har gjennom tidene blitt forandret og de regenter som har bodd der har satt sitt preg på stedet etter vekslende stil- og motestrømninger.

Drottningholms slott regnes blant den svenska stormaktstidens fornemste slottsbygninger og er Sveriges best bevarte kongelige slott.[2] På slottsområdet finnes foruten slottet et antall bygninger og områder som Kina slott, Drottningholms slottsteater med Teaterplanen, dessuten Lilla Kina, Hemmet, Götiska tornet og Drottningholmsmalmen. Slottsparken består av en barokkhage og en engelsk park. Parken og slottsbygningen er for en stor del åpen for besøkende, men visse deler er avsperret for allmennheten siden de disponeres av kongefamilien. Drottningholms parker og bygninger besøkes årlig av anslagsvis 700 000 personer fra Sverige og utlandet.

Slottsområdet med hovedbygningen, slottsteateret, Kina slott, Kantongatan, slottsparkene og malmen ble i 1991 et av objektene i Unescos verdensarv og var da Sveriges første objekt på verdensarvlisten.[3] Det beskyttede området rundt verdensarven omfatter et 40-talls bygninger. I tillegg til selve slottet med parken inngår også store områder nord og vest for Ekerövägen.[4]

Slottet samt mesteparten av bygningene i slottsthagen og noen av bygningene på malmen er også statlige byggnadsminner. Drottningholms slott eies av den svenska staten og forvaltes av Statens fastighetsverk mens stattholderembetet forvalter kongens disposisjonsrett.

Slottets historie[rediger | rediger kilde]

1500-tallet[rediger | rediger kilde]

Drottningholms slotts forløper, 1650-tallet. Nord er til høyre.

Allerede under Gustav Vasa fantes det på stedet for det nåværende Drottningholm, en kongsgård med navnet Torvesund. Her fikk Gustav Vasas andre sønn Johan III med byggestart i 1579 oppført et slott som fikk navnet Drottningholm, etter hans gemal dronningen. Som arkitekt ble kunstneren og arkitekten Willem Boy engasjert. Kort etter byggestart brøt pesten ut i Stockholm og byggingen ble forsinket. Dronningen var katolikk og Drottningholm kom til å spille en spesiell rolle som tilfluktssted for de siste katolikkene, som ble forfulgt i andre deler av riket.[5]

Da Katarina Jagellonica døde i 1583 var slottsbygget ennå ikke ferdig. Johan III besøkte etter hustruens død bare ved enkelte tilfeller Drottningholm, siste gangen var sommeren 1592. Slottet var fra 1603 eid av dronning Katarina (Stenbock) og etter hennes død kom flere eiere som dronningene Christina og Maria Eleonora.[6]

Omkring 1650 overtok Magnus Gabriel De la Gardie Drottningholm, han intresserte seg for bygningen og dens vedlikehold. Han startet også et restaureringsarbeide under ledelse av arkitekt Jean de la Vallée.[7]

Da Hedvig Eleonora ervervet slottet i 1661 var det et steinhus i to etasjer med et tårn som bestod av over 20 rom i den nedre etasjen og omkring 10 rom i den øvre etasjen. Dessuten fantes et kapell og en stor sal med 36 vinduer.[8]

1600- og 1700-tallet[rediger | rediger kilde]

1500-tallsslottet brant ned 30. desember 1661, samme år som Hedvig Eleonora hadde kjøpt det. Etter den ødeleggende brannen fikk arkitekt Nicodemus Tessin d.e. i oppdrag å reise en ny slottsbygning utfra de gjenstående murene og kjellerhvelvene fra Johan IIIs slott. Allerede på våren 1662 forelå et ferdig forslag som ble godkjent av dronningen. Denne planen over anlegget fulgte den moderne oppbygningen for slott som ble kalt Entre cour et jardin, som betyr at slottet har en representativ fasade mot en gård foran slottet og bak slottet brer en hage seg ut.

Mens hovedbygningen ble ferdigstilt fortsatte Tessin d.e. med prosjekteringen av hele anlegget. Bygningsarbeidene gikk ganske raskt framover siden arbeidsstyrken var stor. Foruten fagfolk var det også utkommanderte soldater. Totalt kunne det være 400 mann som arbeidet samtidig med slottsbygget.[9]

Drottningholm i 1692, fra Suecia antiqua et hodierna. Kobberstikk av Wilhelm Swidde. Venstre bilde: Fasade mot vest med et idealbilde av Broderiparterren. Høyre bilde: Fasade mot øst med havneanlegget. Drottningholm i 1692, fra Suecia antiqua et hodierna. Kobberstikk av Wilhelm Swidde. Venstre bilde: Fasade mot vest med et idealbilde av Broderiparterren. Høyre bilde: Fasade mot øst med havneanlegget.
Drottningholm i 1692, fra Suecia antiqua et hodierna. Kobberstikk av Wilhelm Swidde.
Venstre bilde: Fasade mot vest med et idealbilde av Broderiparterren. Høyre bilde: Fasade mot øst med havneanlegget.

Midtsommers i 1664 stod hovedbygningen ferdig og året etter var taket lagt. Bygningskomplekset er omkring 160 meter langt (inklusive hjørnetårnene) og omkring 50 meter bredt. Fasadefargen var ikke den samme som i dag, murflatene var malt med en rødfarge, mens taklist og snekkerarbeidene var malt i en gråfarge. Over slottets midtparti ble det plassert et tårn prydet med en krone, som fremdeles synes på Wilhelm Swiddes kobberstikk fra 1692, tårnet ble dog tatt ned allerede i 1686. I dag finnes bare et lite kobberkledt tårn med flaggstang. Fløybygningene mot øst, på begge sider av havnen, planlagt av Tessin d.e., ble aldri bygd, heller ikke balkongen mot hagen.[10]

Fram til 1680 var Tessin d.e. ansvarlig arkitekt. Etter hans død gikk oppdraget til hans sønn Nicodemus Tessin d.y., da stod alt ferdig bortsett fra den nordre kuppelen og tilgrensende deler. Også innredningsarbeidene hadde blitt påbegynt. Drottningholms slott ble Tessin d.e. største arbeide.[9]

Trappehuset, øvre vestibyle, september 2011.

Nicodemus Tessin d.y. fikk ansvaret for innredningen, og til den fikk han hjelp av landets fremste kunstnere. Innredningsarbeidene på slottet under Hedvig Eleonoras tid kan deles opp i to perioder. Den første med overdådig barokk under Tessin d.e. og den andre, noe enklere, under hans sønn, som mente at slottets utsmykninger «icke hållit takt med tiden».[11]

Tessins hovedbygning, som utseendemessig er påvirket av fransk-hollandsk klassisisme, rommer det praktfulle trappehuset og paraderommene, mens de to fløyene inneholder boligrommene. Trappehusets skulpturelle utsmykning ble utført av billedhuggeren Nicolaes Millich fra Antwerpen. Hans statuer som viser Apollo og Musene ble levert på 1670- og 1680-tallet. Stukkaturarbeidene i trappehallen og på fasadene ble utført av Giovanni og Carlo Carove. Berømte er Hedvig Eleonoras paradsängkammare og Lovisa Ulrikas gustavianske bibliotek med innredninger tegnet av Jean Eric Rehn, der dronningen gjerne samlet lærde venner, blant dem botanikeren Carl von Linné, bergsrådet Daniel Tilas, matematikeren Samuel Klingenstierna, språkviteren Johan Ihre og historikeren Swen Lagerberg. Ved siden av paradesoveværelset ligger Ehrenstrahlsalongen med allegoriske skildringer utført av hoffmaleren David Klöcker Ehrenstrahl. Under Hedvig Eleonoras tid bygdes også Drottningholms slottskyrka som ligger i det nordre tårnet. Innredningen kom til senere, og er inspirert av Carl Hårleman.

Drottningholms slott kom til å forbli de kongelige damenes slott og i 1744 ble det gitt som bryllupsgave til Lovisa Ulrika da hun giftet seg med den svenske tronfølgeren Adolf Fredrik. I 1745 ga Lovisa Ulrika arkitekt Carl Hårleman i oppdrag å bygge på fløyene mot nord og syd med en etasje for å romme tidsmessige boligrom, bibliotek og portrettgalleri. Byggearbeidene ble utført fra våren 1746 til midten av 1750-tallet. Hårlemans påbygg føyer seg pietetsfullt til Tessins tidligere arkitektur og i dag er det knapt synlig at det dreier seg om senere tilbygg.[12]

Det var også på Lovisa Ulrikas initiativ at Drottningholmsteatern ble anlagt og i 1737 fikk hun Carl Hårleman til å tegne Drottningholms slottsstall nord for slottskirken. Stallen ble til- og påbygd i 1770 og 1777, sannsynligvis etter tegninger av Carl Fredrik Adelcrantz. Bygningen rommer i dag högvakten på Drottningholms slott. Nord for Kina slott fikk Lovisa Ulrika og Adolf Fredrik oppført et lite brukssamfunn for produksjon av elegante produkter som kunstsmedarbeider, blondekniplinger og slikeveveri. Området ble på 1700-tallet kalt for Drottningholms Hall- och Manufakturrätt og er i dag delvis bevart med sine bygninger langs Cantongatan.[13]

Drottningholms slott, plantegninger, hovedetasjen (til venstre) og overetasjen. Hagen ligger ned på tegningen. Drottningholms slott, plantegninger, hovedetasjen (til venstre) og overetasjen. Hagen ligger ned på tegningen.
Drottningholms slott, plantegninger, hovedetasjen (til venstre) og overetasjen. Hagen ligger ned på tegningen.

Ved slottet ble det også anlagt en eklusiv fransk barokkpark som ble utformet etter tegninger av Tessin d.y. og som i stor grad er bevart til vår tid. Allerede på Johan IIIs tid fantes det en kjøkkenhage, som sannsynligvis lå mellom slottet og Drottningholmsmalmen nord for slottet. Først på midten av 1660-tallet fikk Hedvig Eleonora utarbeidet en generalplan for en større lysthage i den daværende beitemarka vest for slottet. Generalplanen som ble utarbeidet av Tessin d.e. viste en kraftig markert midtakse som utgikk vinkelrett fra slottsbygningen. En ny generalplan ble lagt fram i 1681 av Tessin d.y. I følge den strakte barokkparken seg også et langt stykke mot nord.[14]

Parkens bronseskulpturer er verk av en av den nordeuropeiske renessansens mest framtredende skulptører, Adrian de Vries. Samlingen ble hentet til Sverige som krigsbytte dels fra Praha, dels fra Frederiksborg slott i Danmark.

Slottet og parken på slutten av 1700-tallet.

På Drottningholmsmalmen ble det oppført boliger for slottets personale og gjester. I utkanten av parken ligger Kina slott med Confidencen, et lite lystslott fra 1769 som erstattet den eldre trepaviljongen fra 1753. Fra samme tid stammer Lilla Kina, Cantongatan 11. Huset ble utleid på livstid til Anna Sophia Hagman, hertug Fredrik Adolfs offisielle elskerinne. Kina slott samt det tilliggende Vakttältet er tegnet av Carl Fredrik Adelcrantz, og hoffintendent Jean Eric Rehn ledet arbeidet med innredningen av lystslottet. Lovisa Ulrika hadde lenge problemer med dårlig økonomi. I 1777 ble hun derfor nødt til å selge Drottningholm inklusive sine samlinger til staten.[15]

Slottets vedlikehold ble forsømt, men Gustav III fikk anlagt den engelske parken med Fredrik Magnus Piper som arkitekt. Fra Gustav IIIs tid stammer også det Götiska tornet som ble den eneste realiserte av flere bygninger han planla i parken.

Under Gustav III hadde Drottningholms slottsteater sin glanstid. På kongens initiativ ble teateret påbygd med Déjeunersalongen (fransk for frokostsalongen), som ble tegnet i 1791 av Louis Jean Desprez. Salongen ble restaurert på slutten av 1990-tallet ved Statens fastighetsverk og gir med sin nåværende utforming en god oppfatning om hvordan rommet så ut i 1791.[16]

Gustav III fullførte utformingen av Teaterplanen foran slottsteateret, som Lovisa Ulrika hadde påbegynt. På den vestre siden fikk han oppført to fløybygninger i stein (nå kalt Hovmarskalksflygeln og Drottningens paviljong) etter tegninger av C.F. Adelcrantz. På den østre siden fantes det fra 1760-tallet to fløybygninger i tre (nå kalt Kyrkpaviljongen og Jaktpaviljongen), som senere ble pusset for å bedre passe inn i miljøet med steinhus.[17] På Gustav IIIs tid ble også den Kinesiska salongen innredet. Med sine kineserier står den i dag som et godt eksempel på 1700-tallets interesse for det eksotiske. Her finnes det en merkelig kakkelovn i kinesisk stil hvis historie ikke helt har kunnet utredes, sannsynligvis kommer den fra England.[18]

Gustav III sørget også for at den lange besværlige veien fra Stockholm til Lovön ble forbedret. Det var et omfattende infrastrukturprosjekt som også innbefattet bygging av flere broer; forløperne til dagens Tranebergsbron, Nockebybron og Drottningholmsbron. Arkitekt for alle tre broene var C.F. Adelcrantz. Tidligere hadde de kongelige måttet reise til slottet på Drottningholm via den lange omveien gjennom Solna socken og Bällsta til Tyska botten, for derfra å bli ferjet over til Lovön. Til tross for at Gustav III gjerne besøkte Drottningholms slott på somrene var hans store interesse Hagaparken og bygningene der, spesielt prosjektet med det uferdige Stora Haga slott. På slutten av livet bodde han der i Gustav III:s paviljong.

Fasadeutsmykning[rediger | rediger kilde]

Da hovedbygningen stod klar omkring midtsommer i 1664 begynte arbeidene med fasadeutsmykningene. Fra Italia hentet man stukkatøren Giovanni Carove, som utførte våpenskjold med svenske og Holstein-Gottorpske våpen og den rikt utsmykkede taklisten med løvehoder, konsoller samt ørner i taklistens ytre hjørner. Fra 1665 stod han og Mario Carove (sannsynligvis brødre) også for stukkaturarbeidene i trappehuset. Steinhuggerne Johan Larsson Wimmer og Johan Köpke skapte hver seg fire par liggende figurer over fire vinduer (to på øst- og to på vestfasaden). Det dreier seg om grovt utførte mannlige og kvinnelige figurer i halvt liggende stilling. I to nisjer over inngangen mot hagen ble det plassert antikke skulpturer, som ble hentet fra Stockholms slott. Disse ble i 1966 flyttet tillbak til Gustav III:s antikmuseum siden de hadde blitt erstattet av kopier. Sannsynligvis var det meningen å også fylle andre tomme nisjer med skulpturer, men det ble aldri gjennomført.[9]

Fasadedetaljer[rediger | rediger kilde]

1800- och 1900-talen[rediger | rediger kilde]

Entrévalvet på östra sidan.

Siden Gustav IV Adolf foretrakk Haga og Haga slott som bolig for seg og sin familie ble Drottningholms slott stående ubebodd i lang tid og ble hovedsakelig brukt bare i forbindelse med noen festlige anledninger.

Karl III Johans tid ble omgivelsene sør for slottet oppgradert, der arkitekt Per Axel Nyström i 1834 bygde om «Sjö- och Economie Flyglarna». Ellers hendte det ikke mye og slottet begynte å forfalle. En samtidig kronikør skrev blant annet: «Murarna började visa betänkliga sprickor, putsen lossnade, fönstren voro flerstädes utslagna, stucken föll bitvis ned i rummen, där taken ägde sådan, väggbeklädningen föll söner…». Det forekom også auksjoner der inventar ble solgt for skrappris og fjernet.[19]

Forfallet varte til 1846, da Oscar I, delvis på egen bekostning, fikk startet en reparasjon av slottet, blant annet var Rikssalen inkludert i dette arbeidet, der förfallet hadde gått svært langt. Dronning Josefina anskaffet mange portretter av samtidige europeiske regenter og forvandlet, ved hjelp av arkitekt Fredrik Wilhelm Scholander, Rikssalen til et magnifikt fyrstegalleri og en festlig bankettsal. I hovedetasjen ble "Stensalen", et minnerom over Karl XIV Johan innredet, der man også mintes hans fredlige bedrifter.[19] Minnerommet ble dog senere under Gustaf V fjernet. I Stensalen feirer kongefamilien sin tradisjonelle jul.

Under Karl XVs tid ble ble ingen større forandringer gjennomført, kongen konsentrerte i stedet all sin innsats på innrede Ulriksdals slott. Først Oscar II tok nye initiativ og innredet for eksempel "Oskarssalen" og "Porslinsrummet" med Agi Lindegren som arkitekt. Oscar II og tidligere Oscar I bodde Lovisa Ulrikas etasje i slottets nordvestre del.[20]

Først da Gustaf V tiltrådte Drottningholm i 1907 ble slottet restaurert grundig med Erik Lallerstedt som ansvarlig arkitekt. Arbeidene pågikk til 1911 og på høsten samme år kunne kongen og drottning Victoria flytte inn. Kungen hade sin bostadsvåning i den nordöstra flygeln medan drottningen disponerade den nordvästra delen. I samband med att Gustaf V flyttade in genomfördes även en större nymöblering av rummen.[21]

De under Gustaf VI Adolf genomförda förändringarna motiverades mest av antikvariska och praktiska skäl och förändrade inte slottets karaktär men gav slottet en modernare og mera levande prägel. Han og drottningen föredrog som bostad slottets södra del, som var den gamla kronprinsvåningen.[22]

Sedan 1981 har kung Carl XVI Gustaf og drottning Silvia sin officiella bostad i slottets södra länga,[1] då de flyttade från prinsessan Sibyllas våningStockholms slott. Kronprinsessan Victoria bor dock inte längre på Drottningholm. Hon flyttade sommaren 2010 med prins Daniel till Haga slott i Hagaparken.

Som kuriosum kan nämnas att Tessins kaskadanläggning från 1685 aldrig fungerade og revs på 1820-talet. När barockträdgården restaurerades under Gustaf VI Adolfs tid återskapades kaskaderna av dåvarande slottsarkitekten Ivar Tengbom og kunde invigas 1961. Med hjälp av en modern pumpanläggning og tidsenliga rörinstallationer matades kaskaderna samt den närbelägna fontänen "Kronan" og barockparkens kaskader samt "Kronan" fungerade för första gången så som det var tänkt knappt 300 år tidigare. En minnestavla påminner härom.[23]

Drottningholms slott panorama 2011.jpg
Drottningholms slott, fasade mot vest med barokkhagen og Vattenparterren, august 2011.
Sjöparterren Drottningholm 2011.jpg
Drottningholms slott, Sjöparterren, utsikt mot øst med Neptunus med treudd i midten og Mälaren i bakgrunnen, september 2011.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Drottningholms Slott». www.kungahuset.se. Besøkt 24. april 2017. 
  2. ^ Nationalmuseum om Drottningholms slott
  3. ^ "Royal Domain of Drottningholm"; Världsarvsplan Drottningholm, s. 9
  4. ^ Opplysninger i følge Helena Chreisti, Slottsuppsyningsman, Drottningholms slottsförvaltning, 14. november 2011.
  5. ^ Stockholms länsmuseum: Kulturmiljöanalys av Drottningholmsmalmen, Lovö socken, Ekerö kommun, Uppland.
  6. ^ Malmborg (1966), s. 7
  7. ^ Malmborg (1971), s.135
  8. ^ Malmborg (1971), s.137
  9. ^ a b c Malmborg (1971), s. 143
  10. ^ Malmborg (1972), s. 142-143
  11. ^ Malmborg (1971), s. 145-146
  12. ^ Malmborg (1972), s. 177
  13. ^ Malmborg (1966), s. 172
  14. ^ Malmborg (1971), s.226
  15. ^ Malmborg (1972), s. 203
  16. ^ Déjeunersalongen återställs, Marie Edman Franzén, läst 1 september 2011.
  17. ^ Malmborg (1971), s. 206
  18. ^ Malmborg (1971), s. 205 och 207
  19. ^ a b Malmborg (1971), s. 215-216
  20. ^ Malmborg (1972), s. 220
  21. ^ Malmborg (1972), s. 221
  22. ^ Malmborg (1972), s. 222
  23. ^ Statens fastighetsverk (SFV) om Drottningholms kaskader.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjellberg, Sven T.; . Artur Svensson och Boo Malmborg, (1966-1971). ”De kungliga slotten, band 1, Kungliga slottet i Stockholm”. Slott och herresäten i Sverige: ett konst- och kulturhistoriskt samlingsverk. Malmö: Allhems Förlag AB. Libris 8207997
  • Malmborg Boo, red (1966). Drottningholm: en konstbok från Nationalmuseum. Årsbok för Svenska statens konstsamlingar, 0491-0575 ; 13. Stockholm: Rabén & Sjögren. Libris 22784
  • Jan Mårtensson (1985). Drottningholm: slottet vid vattnet. Wahlström & Widstrand. ISBN 91-46-14659-8
  • Hultin, Olof; Österling, Ola; Perlmutter, Michael (2002) [1998]. Guide till Stockholms arkitektur (2:a upplagan). Stockholm: Arkitektur Förlag. Libris 8465772. ISBN 91 86050-58-3
  • Ingrid Sjöström (huvudredaktör) (2009). Haga, ett kungligt kulturarv. Votum förlag. ISBN 91-85815-27-2
  • Catarina Nolin (2000). Drottningholms slottspark, historik och vägledning. Statens fastighetsverk. ISBN 91-86670-239
  • John Böttiger, Hedvig Eleonoras Drottningholm: anteckningar till slottets äldre byggnadshistoria (1889), fulltext.
  • Anker, Leif; Litzell Gunilla, Lundberg Bengt A. (2002). Världsarv i Sverige (1. [uppl.]). Stockholm: Riksantikvarieämbetets förl. Libris 8432145. ISBN 91-7209-248-3
  • Världsarv i Sverige. Stockholm: Riksantikvarieämbetet. 2014. Libris 16558890. ISBN 9789172096820

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]