Götiska tornet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°19′23″N 17°52′16″Ø

Götiska tornet i august 2011.

Götiska tornet er en bygning på Drottningholms slottsområdeLovön i Stockholms län. Tårnet ligger vest for slottets engelsk park. Byggingen startet i 1792 men det ble aldri ferdigstilt innvendig. Tårnets utforming er et uttrykk for romantikkens gjennombrudd på andre halvdel av 1700-tallet. Bygningen er siden 1935 et statlig byggnadsminne og inngår fra 1991 i Unescos verdensarv nummer 559, Royal Domain of Drottningholm.

Pipers utvidelsesplan (rød linje).
Desprez' seksjonstegning.
Götiska tornet med siktlinje fra den engelske parken, september 2011.

I forbindelse med at Gustav III overtok Drottningholms slott i 1777 ble de første planene for et engelsk parkanlegg utarbeidet av Carl Fredrik Adelcrantz. I den nye parken ønsket kongen en mengde forskjellige bygninger til «förlustelse och glädje». Også her skulle det være forskjellige siktlinjer mellom bygningene, omtrent på samme måte som han planla i Hagaparken.

I Drottningholms engelske park, som ble tegnet i 1797 av hagearkitekten Fredrik Magnus Piper, hadde Gustav III tenkt seg blant annet et amortempel, et kinesisk tårn og et lite gotisk slott. I en utvidelse mot nord planla Piper en hule med en kanal og kunstige fosser, en pelouse, en liten sjø med broer og promenadestier samt en tyrkisk paviljong. Mye minner om idéene for Hagaparken, som ble tegnet omtrent samtidig av Piper. Nå går Ekerövägen tvers gjennom dette området. De dominerende byggverkene ble knyttet sammen med siktlinjer. I dag fyller bare Götiska tornet, Vakttältet og Hemmet denne oppgaven.

I 1788 fikk den franske teaterdekoratøren og kunstneren Louis Jean Desprez oppdraget med å tegne bygningen og i 1792, like før mordet på Gustav III, begynte man å bygge tårnet. Året etter var tårnets røde teglfasader ferdige, men på grunn av kongens død ble ikke de kuppelvelvede rommene ferdigstilt. Ifølge Desprez’ tegninger skulle løvefigurer smykke tårnets sokkel og i feltene ovenfor portene skulle det være relieffer.

Tårnets arkitektur er en blanding av klassisistisk og romansk stil. Det dreier seg derfor ikke om gotikkens formgiving men mer om en assosiasjon til gøterne. Götiska tornet er åttekantet, har tre etasjer og 124 trappetrinn. På toppen er det en krenellering og bygningen skulle sannsynligvis minne om et antikt forsvarstårn.

Fra og med 1794 var det en optisk telegraf på tårnet. Med den kunne man sende meldinger til og fra Stockholms slott. For å dekke avstanden var det en mellomstasjon ved Traneberg. Den første sendningen var en fødselsdagshilsen til Gustav IV Adolf. På slutten av 1800-tallet ble det montert et så kalt fredstak på toppen av tårnet som delvis skjuler krenelleringen.

Koblinger til frimureriet[rediger | rediger kilde]

Byggeprosjektene i den engelske parken stoppet opp etter mordet på kongen, bortsett fra det Götiska tornet. En teori som har blitt lagt fram om hvorfor den nye regenten Karl II tross alt valgte å ferdigstille tårnet er at tårnet var tenkt brukt i ulike sammenhenger innen frimureriet. Både den tidligere kongen og den yngre broren Hertug Karl svermer for tempelherremystikk og frimureri, og hertugen var stormester i Svenska Frimurare Orden. Gustav IIIs svoger, Karl von Hessen-Kassel hadde på sin eiendom Louisenlund i Slesvig allerede i 1784 fått oppført et gøtisk tegltårn, noe som kom til å spille en stor rolle i ordenens riter. Det er sannsynlig at tårnet på Drottningholm var tenkt å skulle brukes i lignende sammenhenger. [1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Landberg, Hans (2011). «Torn som reser frågor» (PDF). Kulturvärden. 1. Arkivert fra originalen (PDF) 2017-04-21. 

Kilder[rediger | rediger kilde]