Legepestrot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Legepestrot
Blomsterstengel
Blomsterstengel
Vitenskapelig(e)
navn
:
Petasites hybridus
(L.) G.Gaertn., B.Mey. & Scherb.
Norsk(e) navn: legepestrot
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: karplanter
Gruppe: blomsterplanter
Orden: kurvplanteordenen
Familie: kurvplantefamilien
Underfamilie: Asteroideae
Tribus: Senecioneae
Slekt: pestrotslekta
Habitat: på dyp og næringsrik jord
Utbredelse: Europa, Vest-Asia
Blad

Legepestrot (Petasites hybridus) er en flerårig urt i kurvplantefamilien.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Stengelen er hul med rødbrune, skjellaktige blad og 30–40 blomsterkorger. Korgene har fiolette korgdekkblad og blekt rødlige, svakt duftende blomster. Stengelen er 10–40 cm lang ved blomstringen i april–mai, men kan bli opptil 120 cm seinere. Planten er for det meste særbu med egne hann- og hunnplanter, men det finnes også planter med begge typer blomster. I Nord-Europa er de fleste plantene hannplanter som sprer seg med biter av jordstengelen. Rosettbladene kommer om sommeren, som hos slektningen hestehov. De er hjerteformete og 50–70 cm brede.[1][2]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Legepestrot vokser vilt i det mest av Europa, men mangler lengst sør og nord og på det meste av Den iberiske halvøy. Arten finnes også i Anatolia, Transkaukasia og Nord-Iran. Den finnes forvillet i Nord-Amerika. Planten vokser i veg-, åker- og bekkekanter, ved gartnerier og langs jernbaner.[1][2][3]

Planten kom sannsynligvis til Norge i middelalderen grunnet sin anvendelse innen medisin,[4][5] men de nåværende norske bestandene er mye yngre. Den ble først funnet forvillet ved Kristiansand i 1820-årene, og arten finnes nå spredt nordover til Troms, for det meste ved kysten, men også i mjøsbygdene. Arten fortrenger alle andre urter på dyp og næringsrik jord og er vanskelig å utrydde. I Fremmedartslista 2018 er legepestrot vurdert til å ha svært høy risiko.[6]

Medisinsk bruk[rediger | rediger kilde]

I antikken og middelalderen var legepestrot en viktig medisinsk urt, og den er omtalt hos Dioskorides. En mente at å tygge på rota beskyttet mot pest. Slektsnavnet Petasites har ingen sammenheng med pest, men kommer av det greske ordet petasos, som er en bredbremmet hatt. Navnet viser til de store bladene som er like vide som en slik hatt.[7]

Planten inneholder minst to stoffer med medisinsk virkning, petasin og isopetasin. Den er tradisjonelt brukt som muskelavslappende middel og som behandling for pest, utslett, leddgikt, nyre- og gallestein. En studie fra 2004 viser at planten har meget god virkning i behandling av migrene. Andre studier viser at den har like god effekt mot høysnue som vanlige allergimedisiner. Legepestrot inneholder pyrrolizidinalkaloider som er kreftframkallende, mutagene og kan gi alvorlige leverskader. Ubehandlede ekstrakter fra legepestrot må derfor ikke brukes til medisinske formål.[8][9][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 632–633. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  2. ^ a b «Pestskråp». Den virtuella floran. Besøkt 11. februar 2020. 
  3. ^ W. Greuter (2006). «Petasites hybridus». Compositae (pro parte majore). In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 11. februar 2020. 
  4. ^ K. Fægri (1992). «Pestrot (Petasites hybridus) – en klosterplante p.p.» (PDF). Blyttia. 50 (3): 115–119. ISSN 0006-5269. 
  5. ^ P.A. Åsen (2009). «Plants of possible monastic origin, growing in the past or present, at medieval monastery grounds in Norway». I J.-P. Morel og A.M. Mercuri. Plants and Culture: seeds of the cultural heritage of Europe. Edipuglia. s. 227–238. 
  6. ^ «Legepestrot Petasites hybridus». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 11. februar 2020. 
  7. ^ «Legepestrot». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 11. februar 2020. 
  8. ^ R.B. Lipton m.fl. (2004). «Petasites hybridus root (butterbur) is an effective preventive treatment for migraine». Neurology. 63 (12): 2240–2244. ISSN 0028-3878. PMID 15623680. doi:10.1212/01.wnl.0000147290.68260.11. 
  9. ^ V. Kozlov m.fl. (2018). «Evidence-based phytotherapy in allergic rhinitis». Clinical Phytoscience. 4 (23): 2240–2244. ISSN 2199-1197. doi:10.1186/s40816-018-0080-0. 
  10. ^ V. Kisielius m.fl. (2020). «The invasive butterbur contaminates stream and seepage water in groundwater wells with toxic pyrrolizidine alkaloids». Scientific Reports. 10 (19784). ISSN 2045-2322. doi:10.1038/s41598-020-76586-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]