Legepestrot
| Legepestrot | |
|---|---|
.jpg) Legepestrot | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Petasites hybridus (L.) G.Gaertn., B.Mey. & Scherb. |
| Norsk(e) navn: | legepestrot |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | planter |
| Gruppe: | karplanter |
| Gruppe: | blomsterplanter |
| Orden: | kurvplanteordenen |
| Familie: | kurvplantefamilien |
| Underfamilie: | Asteroideae |
| Tribus: | Senecioneae |
| Slekt: | pestrotslekta |
| Habitat: | på dyp og næringsrik jord |
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia |
Legepestrot (Petasites hybridus) er en flerårig urt i kurvplantefamilien.
Stengelen er hul med rødbrune, skjellaktige blad og 30–40 blomsterkorger. Korgene har fiolette korgdekkblad og blekt rødlige, svakt duftende blomster. Stengelen er 10–40 cm lang ved blomstringen i april–mai, men kan bli opptil 120 cm seinere. Planten er for det meste særbu med egne hann- og hunnplanter, men det finnes også planter med begge typer blomster. I Nord-Europa er de fleste plantene hannplanter som sprer seg med biter av jordstengelen. Rosettbladene kommer om sommeren, som hos slektningen hestehov. De er hjerteformete og 50–70 cm brede.[1][2]
Legepestrot vokser vilt i det mest av Europa, men mangler lengst sør og nord og på det meste av Den iberiske halvøy. Arten finnes også i Anatolia, Transkaukasia og Nord-Iran. Den finnes forvillet i Nord-Amerika. Planten vokser i veg-, åker- og bekkekanter, ved gartnerier og langs jernbaner.[1][2][3]
I antikken og middelalderen var legepestrot en viktig medisinsk urt, og den er omtalt hos Dioskorides. En mente at å tygge på rota beskyttet mot pest. Planten inneholder minst to stoffer med medisinsk virkning, petasin og isopetasin, men den inneholder også farlige pyrrolizidinalkaloider. Legepestrot har meget god virkning i behandling av migrene.[4][5]
Planten kom sannsynligvis til Norge i middelalderen grunnet sin anvendelse innen medisin, men de nåværende norske bestandene er mye yngre. Den ble først funnet forvillet ved Kristiansand i 1820-årene, og arten finnes nå spredt nordover til Troms, for det meste ved kysten, men også i mjøsbygdene. Arten fortrenger alle andre urter på dyp og næringsrik jord og er vanskelig å utrydde. I Fremmedartslista 2018 er legepestrot vurdert til å ha svært høy risiko.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 632–633. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ^ a b «Pestskråp». Den virtuella floran. Besøkt 11. februar 2020.
- ^ W. Greuter (2006). «Petasites hybridus». Compositae (pro parte majore). In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 11. februar 2020.
- ^ «Legepestrot». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 11. februar 2020.
- ^ R.B. Lipton m.fl. (2004). «Petasites hybridus root (butterbur) is an effective preventive treatment for migraine». Neurology. 63 (12): 2240–2244. ISSN 0028-3878. PMID 15623680. doi:10.1212/01.wnl.0000147290.68260.11.
- ^ «Legepestrot Petasites hybridus». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 11. februar 2020.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
.jpg)
- (sv) Legepestrot hos Dyntaxa
- (en) Legepestrot i Encyclopedia of Life
- (en) Legepestrot i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Legepestrot hos NCBI
- (en) Legepestrot hos ITIS
- (en) Legepestrot hos Tropicos
- (en) Legepestrot hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Petasites hybridus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Petasites hybridus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Petasites hybridus – detaljert informasjon på Wikispecies
