Drottningholms slottsteater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Drottningholms slottsteater
Drottningholms slottsteater 2011b.jpg
Teaterets hovedfasade mot sør, 2011
Generelt
Sted:  Lovön, Ekerö, Stockholm
Byggeår:  1764–1766
Arkitektur
Arkitekt:  Carl Fredrik Adelcrantz
Interiør
Drottningholms slottsteater

Drottningholms Slottsteater også kjent som Drottningholmsteatern, på Drottningholms slottsområdeLovön utenfor Stockholm er et unikt 1700-tallsteater – det best bevarte i verden – med et avansert maskineri som muliggjør dekorvekslinger for åpen scene. De opprinnelige dekorene er nå kopiert og bevart. I tillegg har teateret falluker, bevegelige bølger, lysmaskineri samt vind- og røykapparater som bidrar til å skape forestillingenes stemning. Teaterets scene hører fremdeles til landets dypeste, hele 20 meter, selv om den i moderne målestokk er uvanlig smal for sin dybde.

Hver sommer settes det opp opera- og musikkforestillinger som alltid trekker et stort publikum. Repertoaret er opera og ballett fra 1600- og 1700-tallet. Forestillingene spilles nå vanligvis med tidstypiske instrumenter, for eksempel treblåseinstrumenter uten klaffer og strykeinstrumenter av barokktype. I sesongen 2014 ble det spilt to Mozart-operaer, Mitridate og Idomeneo. Den siste var en samproduksjon med Kungliga Operan. Drottningholms Slottsteater samarbeider fra 2013 også med Östersjöfestivalen. Foruten de to større operaproduksjonene hver sesong, arrangerer teateret konserter, solistforestillinger, utstillinger, seminarer, visninger, barne- og familieforestillinger med mere, gjennom programvirksomheten Esprit![1]

Teatersjef og kunstnerisk leder er fra høsten 2013 Sofi Lerström, som er teaterets direktør fra våren 2011. Teateret har også et kunstnerisk råd bestående av Johannes Öhman, kunstnerisk rådgiver dans, og Maria Lindal, musikalsk leder. Til rådet er det også tilknyttet en Artist in Residence som oppnevnes hvert år, i 2014 var det den amerikanske dirigenten David Stern.

Kunstnerisk leder i årene 2007–2013 var den britiske dirigenten, og professor ved Operahögskolan i Stockholm, Mark Tatlow. Blant tidligere kunstneriske ledere kan nevnes Arnold Östman, Elisabeth Söderström og Per-Erik Öhrn. Teateret inngår i det nordisk avsnittet av Europavägen historiska teatrar.[2] Drottningholms Slottsteater er sammen med Drottningholms slott og den omliggende slottsparken opptatt på Unescos verdensarvsliste.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Carl Fredrik Adelcrantz' plantegning over salong och scenehuset, 1760-tall.
Drottningholms slottsteater, vestibylen

Det nåværende teaterets forgjenger, grunnlagt i 1754, brant ned 25. august 1762. Det finnes en beskrivelse av hvordan det første teateret brant ned. Midt under åpningen av femte akt under forestillingen på dronning Lovisa Ulrikas navnedag, 25. august 1762, sprang den franske skuespilleren Marie Baptiste ut på scenen og slo alarm. Publikum trodde først at det var en del av stykket. Knut Henrik Leijonhufvud skrev i et brev til publisisten Carl Christoffer Gjörwell den äldre:[trenger referanse]

Sitat Fjärde akten var redan spelt till ända och orkestern gjorde en musik...Äntligen gavs med det vanliga klapp på teatern tecken till tystnad; och i detsamma kom madame Baptiste springande mitt igenom teatern och gjorde en geste, som utvisade all hennes bedrövelse; ingen trodde annat än att det hörde till pjäsen. Hon, som då fann, att det tecknet ej hade gjort nödig verkan var den enda som åter hade den resolution att komma in och då sade hon endast med halvkvävd röst, Le feu – och sauverade sig strax. Sitat

En jente, en gutt og to personer «af arbetsfolcket» døde i brannen. Skuespillerne mister alt, siden boligene deres også var der.

Det nye teateret ble anlagt på initiativ av dronning Lovisa Ulrika, og ble tegnet av Carl Fredrik Adelcrantz.[3] Scenemaskineriet er utført av Donato Stopani. Den nye teaterbygningen står på samme sted som den som brant i 1762. Frokostsalongen, Déjeunersalongen mot parken er tegnet av Louis Jean Desprez i 1791. Byggearbeidene begynte i 1764 og teateret ble inspisert av de kongelige den 8. juli 1766. Ved innvielsen dagen etter ble stykket Rhadamiste et Zénobie av Prosper Jolyot de Crébillon spilt. Den første operaforestillingen var Psyché, en tragi-comédie-ballett av Jean-Baptiste Lully og Francesco Antonio Uttini, som ble oppført den 28. oktober 1766. På 1700-tallet var det en scene for franske teaterselskap: Selskapet Du Londel spilte der fra det ble grunnlagt og fram til 1771, og Gustav IIIs franske teater fra 1782 til 1792.

Teateret hadde sin storhetstid i Gustav IIIs regentperiode. Etter at han i 1777 overtok slottet etter sin mor ble det spilt teater i Drottningholm hver sommer, ikke bare av adelens amatørskuespillere, men også av teatertrupper fra Stockholm. Før det Gustavianska operahuset i hovedstaden sto klart i 1782, hadde mange operaer og stykker premiere her, ofte med aktiv kunstnerisk medvirkning fra kongen selv.

Etter mordet på Gustav III ble det anbefalt landesorg, og teateret ble i lang tid lite brukt. Virksomheten ble dog tatt opp igjen, men interessen fra den nye kongen var dårlig. De siste årene av 1700-tallet innebar en betydelig tilbakegang. Noen forestillinger ble gitt på 1850-tallet. Den siste kjente forestillingen før «tornerosesøvnen» ble gitt sommeren 1858 i anledning Gustaf Vs fødsel. Den ble gitt av en fransk omreisende teatergruppe.

Gjenoppvåkningen og Drottningholmsteaterns Vänner[rediger | rediger kilde]

På vårvinteren 1921 kom Agne Beijer, som da var amanuensis ved Kungliga biblioteket, til teateret for å lete etter et maleri av Elias Martin og gjenfant det da nærmest totalt bortglemte gamle teateret, som i lang tid mest hadde fungert som et møbellager. Beijer, som var teater- og litteraturviter, fikk restaurert teateret til opprinnelig stand, og allerede sommeren 1921 satte man igang med arbeidene.[3] Den 19. august 1922 ble Drottningholmsteatern gjeninnviet med visning av dekorbytter og et blandet program med verk av Wolfgang Amadeus Mozart (menuett fra Figaros bryllup), Carl Michael Bellman (menuett og Träd fram du nattens gud), samt arier av Christoph Willibald Gluck og Georg Friedrich Händel. Sangsolist var Lillemor Montelius, ballettelever fra Kungliga Operan danset, og ved pianoet satt Alice Tegnér. Deretter ble det gjennom årene stort sett bare arrangert noen få sporadiske divertimento for en lukket krets for å prøve å finansiere driften av Drottningholms teatermuseum, som Agne Beijer satte igang og drev.

28. september 1935 ble støtteforeningen Drottningholmsteaterns Vänner dannet på Waldemarsudde med kulturpersonligheter som prins Eugen – foreningens første styrelederprins Wilhelm, Agne Beijer, Bo Bergman, Per-Axel Branner, John Böttiger, Anders de Wahl, John Forsell, Axel Gauffin, Olof Molander, Adolf A:son Murray og Anders Österling. Foreningen tok så ansvar for å videreutvikle virksomheten og fra 1936 ha ansvaret for, og i stor grad finansiere, en regelmessig gjenopptatt forestillingsproduksjon av teater, opera og ballett på teateret (1938–42 sammen med Teaterorden TSO), fram til 1948 bare for lukkede selskaper som publikum.

I 1966 arrangerte foreningen teaterets 200-årsjubileum med gjestespill av fire utenlandske operatrupper og tre egne produksjoner. I 1970 skjedde en overflytting av det meste av forestillingsansvaret til den nydannede Stiftelsen Drottningholms teatermuseum, som da også stod for Drottningholms teatermuseum/Sveriges Teatermuseum og fra 2007 er en nasjonal stiftelse med navnet Stiftelsen Drottningholms slottsteater. Sveriges Teatermuseum inngår fra 2010 i Statens musikverk. Drottningholmsteaterns Vänner utdeler årlig også hederspriser og stipender til betydningsfulle og lovende personer for virksomheten, og bidrar dessuten årlig med store økonomiske midler for å opprettholde forestillingsvirksomheten.

Posten som styreleder for Vänföreningen har fra 1935 vært innehatt av: Prins Eugen, Prins Wilhelm, Henrik Nordmark, Jonas Nordenson, Ivar Philipson, Jan-Erik Wikström (senere styreleder for Stiftelsen Drottningholms slottsteater) og Christer Willard (nåværende). Kongen og dronningen samt kronprinsesse Victoria er foreningens beskyttere/-medlemmer.

Teateret lokker besøkende fra både utlandet og hele Sverige.[3] På grunn av den høye kulturhistoriske verdien, tillates kun et visst antall forestillinger hvert år på scenen. Flere ganger har man delvis samarbeidet med Kungliga Operan og Kungliga Baletten. Aktuelle samarbeid var i 2012 med Bonniers Konsthall, i 2013 med Östersjöfestivalen og i 2014 med Kungliga Operan. Under Per-Erik Öhrns ledelse ble det for første gang siden 1700-tallet gjort en nybestilling av operaverk: Trädgården (1999) med musikk av Jonas Forssell og Cecilia och Apkungen (2004) med musikk av Reine Jönsson. Før teaterets 250-årsjubileum i 2016 bestilte Drottningholmsteaterns Vänner et operaverk, en nyskrevet jubileumsopera tilegnet Drottningholms Slottsteater, Rokokomaskineriet.

Utforming og teknikk[rediger | rediger kilde]

Teateret er, som en del av Drottningholms slottsområde, et av de svenske verdensarvstedene som finnes på Unescos verdensarvsliste. Sør for teateret ligger den så kalte Teaterplanen med fire fløybygninger: «Kyrkpaviljongen» og «Jaktpaviljongen» mot øst samt «Drottningens paviljong» og «Hovmarskalksflygeln» mot vest. Orkestergrav mangler, derfor befinner musikantene seg på samme plan som de fremste benkene i salongen. Jernteppe, som ellers er obligatorisk som brannvegg på moderne teatre, mangler på Drottningholmsteatern (på 1700-tallet var jernteppet ennå ikke oppfunnet).

Belysningen bestod opprinnelig av et stort antall levende lys, som satt på veggene rundt i salongen. Denne belysningsformen ble brukt helt inn mot slutten av 1900-tallet, men nå har alle disse lysene, til tross for stilbruddet, av sikkerhetsgrunner blitt erstattet med mange elektriske smålamper. Under hele forestillingen råder altså en dempet, stemningsfull belysning i salongen akkurat som på Gustav IIIs tid.

Teaterbygningen forvaltes nå av Statens fastighetsverk, som fra 2004 har gjennomført en forsiktig restaurering av bygningen.[4]

Drottningholms slottsteater scen 1966.jpg
Drottningholms slottsteater scene og salong

Verksoversikt før 1809[rediger | rediger kilde]

Operaer, annen musikkdramatikk[rediger | rediger kilde]

Tragedier[rediger | rediger kilde]

Komedier[rediger | rediger kilde]

Premierer 1922–[rediger | rediger kilde]

Konsertaftener og reprisepremierer er ikke listet her.

Operaer, baletter[rediger | rediger kilde]

Teater[rediger | rediger kilde]

Sjefer for Drottningholms teatermuseum[rediger | rediger kilde]

  • Agne Beijer, 1921–64
  • Arnold Östman, 1979–80
  • Barbro Stribolt, 1980–98

Kuriosa[rediger | rediger kilde]

Maria Langs detektivroman Se, döden på dig väntar fra 1955 foregår i stor grad i Drottningsholmsteatern.

Panoramabilde[rediger | rediger kilde]

Drottningholms slottsteater augusti 2013.jpg
Den vestre fasaden mot parken med Déjeunersalongen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Esprit!». Drottningholms Slottsteater (svensk). Besøkt 24. april 2017. 
  2. ^ Den nordiske ruten for historiske teatre.
  3. ^ a b c «Drottningholm/ Drottningholms Slottsteater — Statens fastighetsverk». www.sfv.se (svensk). Besøkt 24. april 2017. 
  4. ^ Statens fastighetsverks restaureringsbeskrivelse

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Agne Beijer: Drottningholms slottsteater på Lovisa Ulrikas och Gustaf III:s tid. Drottningholms Teatermuseum / Stockholms kommun / Liber förlag 1981
  • Gustaf Hilleström: Drottningholmsteatern förr och nu. Natur och Kultur 1980
  • Hans Åstrand & Gunnar Larsson (red.): Gustavian Opera. Musikaliska Akademins skrifter nr. 66 (1991)
  • Ove Hidemark, Per Edström m. fl.: Drottningholms Slottsteater - dess tillkomst, öden och bevarande, Byggförlaget 1993
  • Sven Åke Heed: Ny svensk teaterhistoria, Teater före 1800'
  • Ingvar Andersson: Gustavianskt
  • Carl-Gunnar Åhlén: Drottningholms Slottsteater 1922-1992. Bilaga till CD-skiva Caprice CAP 21512, Caprice Records 1993

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]