Stukkatur

Stukkaturer fra Pilsrundāle i Latvia

Stukkatur er dekorasjoner eller kunstverk utført i lett gips av pulverisert marmor og lim, noen ganger forsterket med hår eller metalltråd.

Stukkatur benyttes til skulpturer og arkitektoniske utsmykninger. Teknikken var populær på 1500-, 1600- og 1700-tallet og var særskilt egnet for barokkens og rokokkoens dekorative utsmykninger. Dyktige stukkatører kunne skape et materiale som så ut som marmor med hjelp av store mengder lim og farge i blandingen, såkalt stucco lustro.

Norge

I Norge ble stukkarbeider vanlige i herskapelig bebyggelse fra 1600-årene, særlig i dekorerte himlinger og på brannmurer. Storhetstiden for stukkatur i Norge var siste halvdel av 1800-årene, særlig i murbyen Kristiania, der leiegårdene fikk stukkdekor både på fasadene og i interiørene. I 1890-årene kulminerte bruken av stukkatur. I hovedstaden var ca. 20 stukkatører aktive, hvorav nesten halvparten var innvandrere fra Italia.

Moderne stukkatur

I senere tid er det også utbredt med stukkatur produsert i kunstmaterialer som polyurethane (PU). Disse støpes i form på fabrikk og etterbehandles med folie og grunning. Dette er lette og tøyelige materialer som er enkle å montere.

Litteratur

• Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0